Magne Reiten
Jordskiftelagdommer, Frostating lagmannsrett
Jordskiftelagdommer, Frostating lagmannsrett
Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker omtales ofte også med kortformen «skjønnsprosessloven» eller «skjønnsloven». Loven ble vedtatt 1. juni 1917 og er en av våre eldste lover i daglig bruk. Loven trådte i kraft 1. juli 1927. Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Loven har gjennomgått mange endringer, og i gjeldende lov er det bare §§ 26 og 46 som har samme ordlyd som ved vedtakelsen i 1917.
Lovhistorie og sentrale lovforarbeid
Det ville kreve en omfattende framstilling å omtale alle endringer og lovforarbeider som har innvirket på skjønnsprosessloven. Her gjengis derfor bare noen hovedpunkter. For en fullstendig gjennomgang av tidligere lovforarbeider vises det til NOU 1993: 35 Lov om skjønnsprosess, som i kapittel 9 gir en fullstendig gjennomgang av lovforarbeidene fram til 1993.
Lovens opprinnelige forarbeider, Ot.prp. nr. 19 (1916), ble vedtatt i Stortinget i 1917.
I perioden 1925–1966 ble det ved til sammen 15 lovvedtak endret en rekke paragrafer i skjønnsprosessloven. Se NOU 1993: 35 punkt 2.3 for en fullstendig oversikt.
I 1973 ble det på bakgrunn av Husaas-utvalgets innstilling (NUT 1969:2 Innstilling om Skjønnsordningen og om erstatningsmåling ved ekspropriasjon) gjort en større endring i skjønnsprosessloven, se Ot.prp. nr. 18 (1971–72), jf. lov 26. januar 1973 nr. 3. Blant annet ble overskjønnet avviklet.
På oppdrag fra regjeringen utredet lagdommer Sverre Dragsten gjeninnføringen av overskjønnsordningen og avga sin utredning 15. januar 1982. Ved Ot.prp. nr. 62 (1981–82) sluttet departementet seg til Dragstens forslag om å gjeninnføre overskjønnsordningen. Det ble truffet lovvedtak i Stortinget, se lov 17. desember 1982 nr. 88. Gjeninnføringen av overskjønn gjorde det også nødvendig å gi blant annet nye regler om sakskostnader ved overskjønn.
Ved kongelig resolusjon av 22. juni 1984 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede forskjellige sider ved skjønnsordningen. Lagdommer og senere førstelagmann Sverre Dragsten ledet utvalget. Utvalget avga sin innstilling i NOU 1993: 35 Lov om skjønnsprosess. Utvalgets innstilling er ikke fulgt opp med et helhetlig lovforslag.
Ved ikrafttredelse av tvisteloven (lov 17. juni 2005 nr. 90) ble det vedtatt en rekke endringer i skjønnsprosessloven. I Ot.prp. nr. 74 (2005–2006) ble det foreslått endringer i nærmere 40 paragrafer i skjønnsprosessloven. Endringene gikk i første rekke ut på helt nødvendige tilpasninger som følge av at tvisteloven skulle erstatte tvistemålsloven (lov 13. august 1915 nr. 6). I tillegg til nye paragrafhenvisninger ble også lovens terminologi endret og tilpasset tvisteloven. Prosessreglene i skjønnsprosessloven ble samtidig lagt tettere opp til tvistelovens prosessregler.
Kort om skjønnsprosess
Skjønnsprosessen er en særlig prosessform, og de generelle saksbehandlingsreglene går fram av første kapittel. Tvisteloven er for en stor del gitt virkning, jf. skjønnsprosessloven § 2. Formålet med å ha en egen prosessform for skjønn er å kunne tilby en enkel behandlingsform for å treffe realitetsavgjørelser basert på skjønnsmessige vurderinger.
I forhold til tvistelovens regler har reglene i skjønnsprosessloven mindre krav til saksforberedelse, mindre krav til avgjørelsesgrunner, annen rettsmiddelordning og til dels andre regler om sakskostnader. Det er også egne regler for tvangsfullbyrdelse, særlig av ekspropriasjonssakene.
Ordet «skjønn» brukes om den særlige prosessordningen som følger av skjønnsprosessloven. Ordet «skjønn» brukes også om den realitetsavgjørelsen som tas under skjønnsprosess. Skjønn er her den viktigste avgjørelsesformen. I tillegg avsies det også kjennelser, jf. blant annet skjønnsprosessloven §§ 9, 26 og 48. I tillegg kan det avsies en rekke prosessledende kjennelser. Det treffes også en rekke beslutninger.
For at en sak skal følge reglene i skjønnsprosessloven, må dette være hjemlet direkte i lov eller i en avtale mellom partene, jf. skjønnsprosessloven § 4.
I Ot.prp. nr. 38 (1911), som del av forberedelsen av loven som ble vedtatt i 1917, ble det vist til bestemmelser om skjønn i en rekke lover. I dag er antallet lover som har bestemmelser om skjønn, betydelig redusert, blant annet fordi mange ekspropriasjonstilfeller som tidligere var regulert i ulike særlover, ble samlet i oreigningslova (lov 23. oktober 1959 nr. 3). I Landbruks- og matdepartementets høringsnotat «Forslag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven. Jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten» (2022) er det i vedlegg 2 og 3 vist til at det etter gjeldende ordning er 38 lover hvor skjønnet skal gå for tingretten, og 15 lover hvor skjønnet skal gå for jordskifteretten. Både oreigningslova (lov 23. oktober 1959 nr. 3), veglova (lov 21. juni 1963 nr. 23), kulturminneloven (lov 9. juni 1978 nr. 50), vannressursloven (lov 24. november 2000 nr. 82) og plan- og bygningsloven (lov 27. juni 2008 nr. 71) gir hjemmel til å holde skjønn både i tingretten og i jordskifteretten, avhengig av hva skjønnet gjelder. Det er pr. mai 2023 48 ulike lover som henviser avgjørelser til skjønn etter skjønnsprosessens regler. I tillegg kommer muligheten til å avtale skjønn som prosessform, jf. reglene om avtaleskjønn i skjønnsprosessloven § 4.
Lovens inndeling
Loven er inndelt i to kapitler.
Første kapittel, fra § 1 til og med § 45, gjelder alle skjønn.
Andre kapittel, fra og med § 46, gjelder kun for ekspropriasjonsskjønn. Bestemmelsene i første kapittel gjelder også ved ekspropriasjonsskjønn så langt det ikke er gitt motstridende bestemmelser i andre kapittel.
Litteratur
Nils Erik Lie, Skjønnsprosessloven. Kommentarutgave, Universitetsforlaget, 2017.
Sverre Dragsten og Ingolf Vislie, Skjønnsloven, Tanum-Norli, 1984.
Øystein Jakob Bjerva, Fredrik Holth, Magne Reiten, Per Kåre Sky og Ingrid Aasen, Jordskifteloven. Kommentarutgave, Universitetsforlaget, 2016.
NOU 1993: 35 Lov om skjønnsprosess.
«Forslag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven. Jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten», høringsnotat, Landbruks- og matdepartementet, 2022.