Leikny Gammelmo
Sjefsingeniør, Statens kartverk
Sjefsingeniør, Statens kartverk
Pensjonert, tidligere Senioradvokat, SANDS Advokatfirma DA
Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) er en etterfølger av de tidligere skylddelingslovene, senest lov 20. august 1909 nr. 2 (skylddelingsloven), lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider og lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven), og avløste disse. Hoveddelen av matrikkelloven ble ikraftsatt 1. januar 2010. Ytterligere ikraftsettelser av deler av loven har funnet sted 9. februar 2007, 27. februar 2009 og 1. januar 2022. Det har også vært flere lovendringer, se nedenfor.
Loven hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Forarbeidene til matrikkelloven er NOU 1999: 1 Lov om eiendomsregistrering, Ot.prp. nr. 70 (2004–2005) og Innst. O. nr. 118 (2004–2005).
Matrikkelloven er i stor grad en rammelov som gir forvaltningen en rekke hjemler for å fastsette forskrifter. Den sentrale forskriften er forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften). Også andre forskrifter har bestemmelser av betydning, blant annet forskrift 26. juni 2009 nr. 861 om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) og forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesakforskriften/SAK10) .
Departementet har utgitt egne merknader til de enkelte bestemmelsene i matrikkelforskriften i rundskriv H-2021-9001 av 11. februar 2021, som avløste rundskriv H-2020-9001.
Rundskriv H-2020-5 gjør rede for endringene i matrikkelforskriften fra 1. januar 2021, blant annet innføringen av autorisasjonsordning for eiendomslandmålere.
Loven er blitt endret flere ganger, oftest som følge av endringer i andre lover. De viktigste endringene er som følger:
Ved lov 29. juni 2007 nr. 94 ble det foretatt endringer i kapitteloverskrifter og paragrafer i tillegg til at noen få bestemmelser ble opphevet.
Ved lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) ble blant annet lovens § 2 endret, slik at matrikkelloven fikk samme geografiske utstrekning som plan- og bygningsloven og heretter skal gjelde ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen.
Ved lov 20. januar 2012 nr. 7 ble det gjort endringer i § 27 om innsynsrett i skattemyndighetenes opplysninger som eier eller rettighetshaver er pliktig til å gi, og § 35 med bestemmelser og forskriftshjemmel for tidsfrister for matrikkelføringen.
Ved lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) ble det gitt endringer og tilpassinger i §§ 11, 25 og 34.
Ved lov 20. april 2018 nr. 12 ble det gitt en rekke endringer for å tydeliggjøre forskriftshjemler og regler for sidestilling av private landmålerforetak og kommuner i § 35 samt krav om egnethet, godkjent utdanning, praksis og autorisasjonsprøve i § 38.
Ved lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) ble det gitt endringer i §§ 22, 26 og 30 med bestemmelser om at personvernforordningen (forordning (EU) 2016/679) artikkel 13, 14 og 16 ikke skal gjelde ved føring av matrikkelen, og at utlevering av fødselsnummer bare kan skje med hjemmel i personopplysningsloven § 12.
Ved lov 18. juni 2021 nr. 130 (endringslov til plan- og bygningsloven) ble forskriftshjemmelen i lovens § 34 femte ledd endret. Det ble blant annet gitt en forskriftshjemmel om når måling og grensemerking kan unnlates. Paragraf 38 fjerde ledd ble samtidig opphevet.
Litteratur:
Veslemøy G. Faafeng, Fredrik Holth, Dag Høgvard og Per Kåre Sky, Matrikkelloven. Lovkommentar, Universitetsforlaget, 2020. Også tilgjengelig digitalt på Juridika.no.
Hans Sevatdal, redigert og ferdigstilt av Per Kåre Sky og Erling Berge, Eigedomshistorie. Hovudlinjer i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida, Universitetsforlaget, 2017.