Till övergripande innehåll för webbplatsen

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Børge Aadland

Assisterande instituttleiar, forsker og foreleser, Høgskulen på Vestlandet, Institutt for bygg-, miljø- og naturvitenskap

Leikny Gammelmo

Sjefsingeniør, Statens kartverk

Ola Nygard

Pensjonert, tidligere Senioradvokat, SANDS Advokatfirma DA

Stjernenote

Stjernenote

Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) er en etterfølger av de tidligere skylddelingslovene, senest lov 20. august 1909 nr. 2 (skylddelingsloven), lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider og lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven), og avløste disse. Hoveddelen av matrikkelloven ble ikraftsatt 1. januar 2010. Ytterligere ikraftsettelser av deler av loven har funnet sted 9. februar 2007, 27. februar 2009 og 1. januar 2022. Fortsatt er det deler av loven som ikke har trådt i kraft, herunder § 7. Det har vært flere lovendringer, disse er tatt inn i korte trekk nedenfor.

Loven hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

Forarbeidene til matrikkelloven er NOU 1999: 1 Lov om eiendomsregistrering, Ot.prp. nr. 70 (2004–2005), Innst. O. nr. 118 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 57 (2006–2007). I forbindelse med arbeidet med matrikkelloven ble det gjort omfattende prinsipielle endringer av loven etter at den var vedtatt, men før den trådte i kraft. Disse endringene kommer til uttrykk i Ot.prp. nr. 57 (2006–2007).

Innføringen av matrikkelloven innebærer ingen endring av eiendomsregisterets rettslige troverdighet. Det vil si at matrikkelen (landets offisielle register over fast eiendom) ikke har juridisk troverdighet, «hverken for nye grenser eller for eksisterende grenser som måles opp» (NOU 1999: 1 s. 117). Dette i motsetning til grunnboken, som både har en positiv og negativ rettslig troverdighet som er sikret gjennom statens erstatningsansvar for feil i grunnboken.

Matrikkelloven er i stor grad en rammelov som gir forvaltningen en rekke hjemler for å fastsette forskrifter. Den sentrale forskriften er forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften). Også andre forskrifter har bestemmelser av betydning, blant annet forskrift 26. juni 2009 nr. 861 om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) og forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesakforskriften/SAK10) .

Departementet har utgitt egne merknader til de enkelte bestemmelsene i matrikkelforskriften i rundskriv H-2021-9001 av 11. februar 2021, som avløste rundskriv H-2020-9001.

Departementets rundskriv H-2020-5 gjør rede for endringene i matrikkelforskriften fra 1. januar 2021, blant annet innføringen av autorisasjonsordning for eiendomslandmålere. Tidligere utgitte rundskriv er T-2009-5 Ikraftsetting av lov om eigedomsregistrering med forskrifter og H-2015-18 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv. Rundskriv T-2009-5 er i hovedsak erstattet av senere rundskriv, men kan være relevant fra et historisk ståsted. H-2015-18 erstattes på enkelte punkter av H-2020-5. Innledningen til de nyere rundskrivene beskriver hvilke deler av tidligere rundskriv de erstatter .

Lovendringer:

Loven er blitt endret flere ganger, oftest som følge av endringer i andre lover. De viktigste endringene er:

Ved lov 29. juni 2007 nr. 94 ble det foretatt endringer i kapitteloverskrifter, og flere paragrafer fikk tillegg eller omskrivinger. Enkelte bestemmelser ble opphevet; §§ 36 til 38 og § 40.

Ved lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) ble blant annet lovens § 2 endret, slik at matrikkelloven fikk samme geografiske utstrekning som plan- og bygningsloven og heretter skal gjelde ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Lov 20. januar 2012 nr. 7 endret § 27 om innsynsrett i skattemyndighetenes opplysninger som eier eller rettighetshaver er pliktig til å gi, og § 35 med bestemmelser og forskriftshjemmel for tidsfrister for matrikkelføringen.

Ved lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) ble det gitt endringer og tilpassinger i §§ 11, 25 og 34.

Ved lov 20. april 2018 nr. 12 ble det gitt en rekke endringer for å tydeliggjøre forskriftshjemler, og regler om krav til og utpeking av landmåler i § 35 og krav om egnethet, godkjent utdanning, praksis og autorisasjonsprøve i § 38.

Ved lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) ble det gitt endringer i §§ 22, 26 og 30 med bestemmelser om at personvernforordningen (forordning (EU) 2016/679) artikkel 13, 14 og 16 ikke skal gjelde ved føring av matrikkelen, og at utlevering av fødselsnummer bare kan skje med hjemmel i personopplysningsloven § 12.

Ved lov 18. juni 2021 nr. 130 (endringslov til plan- og bygningsloven) ble forskriftshjemmelen i lovens § 34 femte ledd endret. Det ble blant annet gitt en forskriftshjemmel om når måling og grensemerking kan unnlates. Paragraf 38 fjerde ledd ble samtidig opphevet.

Litteratur:

Veslemøy G. Faafeng, Fredrik Holth, Dag Høgvard og Per Kåre Sky, Matrikkelloven. Lovkommentar, Universitetsforlaget, 2020. Også tilgjengelig digitalt på Juridika.no.

Hans Sevatdal, redigert og ferdigstilt av Per Kåre Sky og Erling Berge, Eigedomshistorie. Hovudlinjer i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida, Universitetsforlaget, 2017.

Leikny Gammelmo, Endring av fast eiendom -Forsvarlig saksbehandling, Universitetsforlaget, 2020.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Avhendingslova

Eierseksjonsloven

Sameigelova

Burettslagslova

Grannelova

Servituttlova

Eiendomsmeglingsloven

Husleieloven

Tomtefestelova

Hevdslova

Skjønnsprosessloven

Grannegjerdelova

Foretaksnavneloven

Ekspropriasjonserstatningslova

Dokumentavgiftsloven

Bustadbyggjelagslova

Tinglysingsloven

NIS-loven – NISl

Kredittopplysningsloven

Lov om rett til å selja uhenta ting

Hittegodslova

Oreigningslova