Matias Falbach
Stipendiat, Universitetet i Bergen
Stipendiat, Universitetet i Bergen
Førsteamanuensis, PhD, Universitetet i Bergen
Advokat, Regjeringsadvokaten
Senior Associate, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Oslo
Advokat, Nordisk Skibsrederforening
Lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjøpsloven eller kjl.) erstattet lov 24. mai 1907 nr. 2 om kjøb (kjøpsloven 1907). Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
I 1976 avga kjøpslovsutvalget sin innstilling (NOU 1976: 34). Innstillingen ble ikke fulgt direkte opp, men enkelte av bestemmelsene i loven bygger på den.
I 1980 ble konvensjonen United Nations Convention on Contracts for the International Sale of Goods (CISG) vedtatt. Loven gjennomførte opprinnelig CISG ved transformasjon (omformulering i intern rett), se blant annet Ot.prp. nr. 80 (1986–87) s. 18. Ved lov 28. februar 2014 nr. 2 ble dette endret, og i dag er CISG gjennomført ved inkorporasjon (henvisning), se §§ 5 og 87. Selv om gjennomføringen av CISG ble endret, bør en fremdeles legge vekt på CISG og tilknyttede kilder ved tolkningen av loven, blant annet fordi mange av reglene i loven fremdeles har sin bakgrunn i CISG. Litteraturen om CISG er omfattende. Her nøyer vi oss med å nevne fire av de meste sentrale verkene:
Peter Schlechtriem og Ingeborg Schwenzer, Commentary on the UN Convention on the International Sale of Goods, 4. utg., Oxford University Press, 2016
Michael G. Bridge, The International Sale of Goods, 4. utg., Oxford University Press, 2017
Christoph Brunner og Benjamin Gottlieb, red., Commentary on the UN Sales of Law (CISG), Kluwer Law International, 2019
Jan Ramberg og Johnny Herre, Internationella köplagen (CISG), Karnov 2020, digital utgave på juno.nj.se,
Loven bygger på et nordisk samarbeid, som resulterte i utredningen NU 1984:5 Nordiska köplagar. Utredningen er et sentralt forarbeid for kjøpsloven. Norge, Sverige, Finland og Island vedtok nye kjøpslover basert på samarbeidet, mens Danmark valgte å beholde sin gamle lov. Se om vekten av kilder fra de andre nordiske landene Amund Bjøranger Tørum, «Nordisk obligasjonsrett og dens betydning for norsk kontraktsrett», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2007 s. 563–578 (TFR-2007-563). Den svenske kjøpsloven er kommentert i blant annet Jan Ramberg og Johnny Herre, Köplagen, 3. utg., Norstedts Juridik, 2019. Den danske loven er blant annet kommentert i Søren Theilgaard, Aqbal Amiri og Theis Jacobsen, Købeloven. Med kommentarer, Karnov, 2017. Den finske loven er blant annet behandlet i Thomas Wilhelmsson, Leif Sevón, Pauliine Koskelo, Huvudpunkter i köplagen, 3. utg., Talentum, 2006.
Den nordiske utredningen ble fulgt opp ved proposisjonen Ot.prp. nr. 80 (1986–87), og Stortingets justiskomité sluttet seg til proposisjonen i Innst. O. nr. 51 (1987–88).
Loven gjaldt opprinnelig også forbrukerkjøp, men dette ble endret ved innføringen av forbrukerkjøpsloven (lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven)), som i dag regulerer forbrukerkjøp, se § 1.
Loven er en del av rettsområdet kontraktsrett. Mange av reglene i loven svarer til regler i andre lover og det som gjelder på noen ulovfestede områder. Når en skal løse et spørsmål på grunnlag av loven her, kan en derfor legge vekt på løsningene i andre lover og på ulovfestet område, se også Kåre Lilleholt, Kontraktsrett og obligasjonsrett, Cappelen Damm Akademisk, 2017 s. 27–28. Lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere (håndverkertjenesteloven), lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova), lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova), lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven), lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) og lov 15. juni 2018 nr. 32 om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) er relevante i en slik sammenheng.
Den mest sentrale kjøpsrettslitteraturen er
Viggo Hagstrøm og Herman Bruserud, Kjøpsrett, 2. utg., Universitetsforlaget, 2015.
Erling Selvig og Kåre Lilleholt, Kjøpsrett til studiebruk, 7. utg., Universitetsforlaget, 2023.
Kai Krüger, Norsk kjøpsrett, 4. rev.utg., Alma Mater, 1999.
John Egil Bergem og Stein Rognlien, Kjøpsloven med kommentarer, 4. utg., Gyldendal, 2020.
Annen litteratur om kjøpsrett er blant annet
Geir Woxholth, Kjøpsrett i et nøtteskall, Gyldendal, 2021.
Kaija Bjelland, Robins guide til kjøpsretten, Gyldendal Juridisk, 2017.
Roald Martinussen, Kjøpsrett, 6. utg., Cappelen Damm Akademisk, 2012.
Arnulf Tverberg, Forbrukerkjøpsloven med kommentarer, Gyldendal Akademisk, 2008.
Markus Hoel Lie, Forbrukerkjøpsloven. Lovkommentar, Universitetsforlaget, 2023 (delpublisert på juridika.no).
Det står også mye av betydning for kjøpsloven i litteratur om kontraktsretten generelt, blant annet i
Viggo Hagstrøm, Obligasjonsrett, 3. utg. ved Herman Bruserud mfl., Universitetsforlaget, 2021.
Kåre Lilleholt, Kontraktsrett og obligasjonsrett, Cappelen Damm Akademisk, 2017.
Johan Giertsen, Kontrakter. Ytelse og pris, 2019.