Ronny Gjendemsjø
Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Professor, Universitetet i Oslo
Lovkommentarforfattere:
Eirik Østerud og Ronny Gjendemsjø
Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) trådte i kraft 1. mai 2004. Nærings- og fiskeridepartementet har forvaltningsansvaret for loven.
Konkurranselovens tilblivelse har sammenheng med at det fra 1994 gjaldt to sett med konkurranseregler som norsk lov: reglene etter den opphevede konkurranseloven (1993) og reglene etter EØS-avtalen. Reglene var ulike, både materielt, prosessuelt og når det gjaldt håndheving og sanksjoner. Et konkurranselovutvalg ble oppnevnt i 2000, og fikk i mandat å vurdere blant annet om en ny norsk konkurranselov burde utformes etter mønster av EØS-avtalens konkurranseregler, se NOU 2003: 12.
Utfallet ble gjeldende konkurranselov fra 2004, som er nært forbundet med EU-/EØS-konkurranseretten. Blant annet er konkurranselovens såkalte atferdsforbudsregler (§§ 10 og 11), samt inngrepsstandarden for foretakssammenslutninger (§ 16 første ledd), utformet etter modell av tilsvarende bestemmelser i EØS-avtalen, Traktaten om den Europeiske Unions Virkemåte (TEUV) og EUs fusjonsforordning ((EF) nr. 139/2004, se også forordningen med kommentarer i EU-Karnov). Med loven fikk Konkurransetilsynet også hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, jf. § 29. Til flere av lovens paragrafer fremhever forarbeidene en målsetting om innholdsmessig harmonisering med EU-/EØS-konkurranseretten. Parallelt med vedtakelsen av konkurranseloven ble også lov 5.mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) vedtatt. Ved EØS-konkurranseloven (2004) ble blant annet norske konkurransemyndigheter og domstoler gitt kompetanse og plikt til å anvende EØS-avtalens konkurranseregler.
Loven har blitt justert og endret en rekke ganger. Nevnes kan lov 14. juni 2013 nr. 35 om endring av konkurranseloven som blant annet gav Konkurransetilsynet hjemmel til å avslutte atferdssaker ved vedtak om bindende avhjelpende tiltak. Lovendringer 15. april 2016 nr. 2 medførte blant annet et nytt kapittel 8 som opprettet Konkurranseklagenemnda som klageorgan for Konkurransetilsynets vedtak og avgjørelser.
Blant lovens forskrifter kan fremheves: Forskrift 23. april 2004 nr. 651 om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske; forskrift 19. desember 2014 nr. 1716 om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker; forskrift 20. april 2012 nr. 343 om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på visse grupper av spesialiseringsavtaler; forskrift 20. april 2012 nr. 342 om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på visse grupper av forsknings- og utviklingsavtaler; forskrift 24. august 2010 nr. 1214 om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden i motorvognsektoren; forskrift 21. juni 2010 nr. 898 om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden; forskrift 15. september 2008 nr. 1021 om forvalter; forskrift 11. desember 2013 nr. 1466 om melding av foretakssammenslutninger mv.; forskrift 11. desember 2013 nr. 1491 om opplysningsplikt og bevissikring; forskrift 11. desember 2013 nr. 1465 om utmåling og lempning av overtredelsesgebyr.
I rettslitteraturen finnes flere generelle fremstillinger av norsk konkurranserett: Erling Hjelmeng og Lars Sørgard, Konkurransepolitikk, Fagbokforlaget 2014; Olav Kolstad og Anders Ryssdal, Norsk konkurranserett Bind I Atferdsregler og strukturkontroll, Universitetsforlaget 2007; Hans Petter Graver og Erling Hjelmeng, Norsk konkurranserett Bind II Prosess og sanksjoner, Universitetsforlaget 2006; Anders Ryssdal og Håkon Cosma Størdal, Norsk konkurranserett Bind II Fusjonskontroll, Universitetsforlaget 2018; Harald Evensen og Eivind Sæveraas (red.), Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven med kommentarer, Gyldendal 2009.