Redaksjonell note

Fullstendige kommentarer til loven vil være tilgjengelig i Lovdata Pro i løpet av 2023. Forfatter er Nina Elisabeth Bech-Sørensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven eller tannhl.) hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det følger av § 8-2 at loven trådte i kraft 1. januar 1984. Fra samme tidspunkt ble § 38 nr. 1 bokstav i) i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen (grunnskoleloven) og lov 28. juli 1949 nr. 10 om folketannrøkt opphevet. Videre ble det foretatt endringer i grunnskoleloven § 11 annet og tredje ledd.

Lovens formål er å fremme tannhelsen i befolkningen. Fylkeskommunen skal ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling, og den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. Se § 1-2.

Sentrale forarbeider er Ot.prp. nr. 49 (1982–83), Innst. O. nr. 86 (1982–83), Besl. O. nr. 93 (1982–83), Odelstingsvedtak 26. mai 1983 og Lagtingsvedtak 1. juni 1983. Det følger av Ot.prp. nr. 49 (1982–83) punkt 1.1 og kapittel 2 at tannhelsetjenesteloven følger opp tilrådningene som ble gitt i en rekke utredninger, stortingsmeldinger og innstillinger i tidsrommet 1973–1983. Det er lagt særlig stor vekt på St. meld. nr. 111 (1973–74) og NOU 1982: 10, men også St. meld. nr. 22 (1975–76), St. meld. nr. 23 (1977–78), NOU 1979: 10, NOU 1979: 28, NOU 1979: 44 og NOU 1982: 15.

Loven er endret en rekke ganger, senest ved lov 11. juni 2021 nr. 78 og 20. mai 2022 nr. 29. Ved førstnevnte lovendring fikk tannhelsetjenesteloven en ny § 1-4a. Bestemmelsen gir fylkeskommunene samarbeidsplikter som sammenfaller med de samarbeidsreglene som allerede gjelder for den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven), jf. Prop. 100 L (2020–2021) punkt 11.1. Ved sistnevnte lovendring fikk tannhelsetjenesteloven et nytt annet ledd som presiserer fylkeskommunenes plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra både pasienter og pårørende, jf. Prop. 57 L (2021–2022) punkt 10.1. På Helsetilsynets nettsider finnes en oversikt som lister forarbeidene til tannhelsetjenesteloven og sentrale lovendringer. Oversikten er bygget opp kronologisk, med de nyeste kildene først. Innholdet på nettsiden er sist oppdatert 2. august 2022.

Sentrale forskrifter er:

• forskrift 24. mai 1984 nr. 1268 om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten

• forskrift 29. november 2013 nr. 1373 om håndtering av medisinsk utstyr

• forskrift 22. november 2010 nr. 1466 om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land

• forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

• forskrift 19. desember 2014 nr. 1820 om krav til føring av atskilte regnskaper mv.

Norge er bundet av EUs pasientrettighetsdirektiv 2011/24/EU. Dette medfører at norske pasienter kan reise til andre EØS-land for å motta behandling og deretter få refundert sine utgifter. Videre gir direktivet pasienter fra andre EØS-land en tilsvarende rett til behandling i Norge. Se også forskrift 22. november 2010 nr. 1466 om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land, der vilkårene for å få slik helsehjelp dekket fremgår. For nærmere informasjon om pasientrettighetsdirektivet se oversikten på Europalov.no og EU-Karnov.

Den 6. april 2022 publiserte Helsedirektoratet en ny nasjonal retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge under 20 år. I retningslinjen er det gitt rundt 50 anbefalinger, fordelt på 12 kapitler. Videre er det gitt flere brev og uttalelser, blant annet fortolkning av lovens § 1-3 i brev 10. juni 2022, brev 5. mars 2018 til tannhelsetjenesten i landets fylkeskommuner om rett til tannhelsehjelp for pasienter som mottar hjemmesykepleie ved bruk av velferdsteknologi, brev 3. mai 2018 om tannbehandling til innsatte i fengsel etter rundskriv IK-28/89, brev 14. juli 2016 om tannbehandling til LAR-pasient, brev 3. januar 2018 om det vil være faglig forsvarlig for tannhelsesekretærer å sette lokalanestesi og brev 8. juli 2015 om problemstillinger vedrørende tolketjenester i privat tannhelsetjeneste.

Det er også gitt flere rundskriv til tannhelsetjenesteloven. Se som eksempel rundskriv I-2022-2 om utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud i 2022 og rundskriv I-2017-6 om helse- og omsorgstjenestelovgivningens anvendelse for studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjoner.

Det er utgitt lite juridisk litteratur som gir utfyllende tolkning og veiledning til bestemmelsene i tannhelsetjenesteloven. Kommentarer til lovens bestemmelser finnes tilgjengelig i Gyldendal Rettsdata, jf. Børresen, Pål. Kommentarer til tannhelsetjenesteloven. Oslo: Gyldendal Rettsdata, 2022 (avlest 22. september 2022).

Videre kan følgende litteratur være av interesse:

• Molven, Olav. Helsejus for tannleger. Kompendium, Universitetet i Oslo (Det odontologiske fakultet), 2015

• Eilertsen, Bjørnar. Juss for tannhelsetjenesten. Oslo, 2019

• Aronsen, Espen. Pasienters rettsstilling etter lov om tannhelsetjenesten. Universitetet i Oslo (Institutt for offentlig rett), 1992

• Ellingsæter, Bjørn Endre. Tannhelsetjenesten i Norge. Oslo: Helsedirektoratet, utredningsserie nr. 7/92, 1992.