Nærmere om loven

Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven eller hlsberedskl.) hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Loven trådte i kraft 1. juli 2001.

Helseberedskapsloven avløste lov 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap. Der fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven av 1955 bare gjaldt dersom riket var i krig, eller krig truet, gjelder helseberedskapsloven både når riket er i krig, eller når krig truer, og ved kriser eller katastrofer i fredstid.

Lovens formål er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, jf. lovens § 1-1.

Forholdet til annen lovgivning

Lovens inngrepshjemler kan blant annet begrunnes i Grunnloven § 93 og EMK artikkel 2. Inngrepene loven gir hjemmel for, må ses i sammenheng med retten til privatliv, jf. Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, og eiendomsretten og retten til full erstatning ved inngrep i eiendomsretten, jf. Grunnloven § 105 og protokoll til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950 (EMK TP 1) artikkel 1.

I forbindelse med covid-19-utbruddet våren 2020 vedtok Helsedirektoratet 13. mars 2020 et generelt forbud mot utenlandsreiser for helsepersonell som jobbet med pasientbehandling. Hjemmelen var oppgitt til å være helseberedskapsloven § 4-1. Dette reiste spørsmål om grunnlovsmessigheten av et slikt inngrep, og da særlig i relasjon til Grunnloven § 106 annet ledd første punktum.

Helseberedskapsloven er en beredskapslov for helsesektoren. Loven må ses i sammenheng med helselovgivningen for øvrig, herunder følgende lover:

• lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr

• lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

• lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)

• lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

• lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

• lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)

• lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)

• lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven)
  
  

Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) regulerer tiltak ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd, og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen med hjemmel i smittevernloven § 7-12 gi «bestemmelser av lovgivningsmessig innhold» for å trygge folkehelsen og for at det kan settes inn tiltak til vern om befolkningen. Om nødvendig kan Kongen gjøre avvik fra gjeldende lovgivning. Se smittevernloven § 7-12 note 1 ved Anne Kjersti Befring for nærmere om innholdet i denne bestemmelsen.

Et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven vil også kunne være å anse som en krise i fredstid etter helseberedskapsloven, slik at begge lovene vil kunne regulere den samme situasjonen. Covid-19-utbruddet fra og med våren 2020 var et eksempel på et slikt tilfelle.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder for behandling av saker etter loven, med mindre noe annet er bestemt i eller med hjemmel i lov. Under krig eller ved kriser eller katastrofer i fredstid kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates dersom forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Loven gir dessuten hjemmel for unntak fra kravet til begrunnelse og klageadgang. Se lovens § 6-3.

Loven gjør til dels unntak fra, til dels viser loven til, bestemmelser i lov 14. juni 2005 nr. 63 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

Lovens historikk og forarbeider

Som følge av lovstrukturutvalgets innstilling i NOU 1992: 32 om samordning og harmonisering av beredskapslovgivningen og føringene som lå til grunn i St.meld. nr. 24 (1992–93) om det fremtidige sivile beredskap, nedsatte Sosial- og helsedepartementet i 1995 en prosjektgruppe som skulle utarbeide utkast til ny lov om helsemessig og sosial beredskap. Gruppen la frem sin utredning i juli 1997. Utredningen var imidlertid ikke tatt inn i serien «Norges offentlige utredninger». Utredningen er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.

Prosjektgruppens utredning ligger til grunn for Ot.prp. nr. 89 (1998–99) Om lov om helsemessig og sosial beredskap.

Se for øvrig omtalen av forarbeidene til de enkelte påfølgende lovendringene nedenfor.

Endringer

Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. nødvendiggjorde endringer i lovens §§ 1-3, 2-2, 5-1 og 6-1. Endringene fulgte av helseforetaksloven § 53 nr. 16 og trådte i kraft 1 januar 2002, iflg. kgl.res. 14. desember 2001 nr. 1417. Se Ot.prp. nr. 66 (2000–2001).

Det ble foretatt endringer i lovens §§ 4-1 og 4-2 ved lov 14. juni 2005 nr. 63 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 20-3 nr. 20. Disse endringene ble gjort for å tilpasse loven til arbeidsmiljøloven av 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006 iflg. kgl.res. 17. juni 2005 nr. 609. Se Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

Ved lov 19. juni 2009 nr. 74 om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning) ble det gjennomført endringer i lovens § 6-5. Endringene trådte i kraft 1. oktober 2015. Se Ot.prp. nr. 22 (2008–2009).

Gjennom lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) ble det foretatt endringer i lovens tittel ved at også lovens tittel i kortform – helseberedskapsloven – ble inntatt i parentes. Det ble også foretatt endringer i lovens § 1-3 første ledd. Endringene trådte i kraft 1. januar 2012 iflg. kgl.res. 24. juni 2011 nr. 637. Se Prop. 90 L (2010–2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven).

Ved lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) ble det gjort endringer i lovens § 1-1 første ledd, § 2-2 første ledd, § 2-3, § 3-1, § 5-1 og § 6-2 første ledd. Endringene trådte i kraft 1. januar 2012 iflg. kgl.res. 16. desember 2011 nr. 1252. Se Prop. 91 L (2010–2011).

Ved lov 14. juni 2013 nr. 39 om endringar i helsepersonelloven m.m. ble det gjort endringer i lovens § 2-2. Endringene trådte i kraft 1. juli 2013 iflg. kgl.res. 14. juni 2013 nr. 641. Se Prop. 87 L (2012–2013).

Ved lov 19. juni 2015 nr. 65 om ikraftsetting av straffeloven 2005 ble lovens § 6-5 andre punktum om medvirkning opphevet som overflødig. Endringen trådte i kraft 1. oktober 2015. Se Prop. 64 L (2014–2015).

Ved lov 17. juni 2016 nr. 48 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. ble det gjort endringer i lovens § 1-3 første ledd bokstav a og annet ledd for å tilpasse loven i forbindelse med utvidelse av retten til fritt behandlingsvalg. Endringene trådte i kraft 17. juni 2016 iflg. kgl.res. 17. juni 2016 nr. 706. Se Prop. 61 L (2015–2016).

Ved lov 3. mars 2017 nr. 242 ble det opprettet en ny bestemmelse i lovens § 2-4, som gir hjemmel til å opprette registre med helseopplysninger for å håndtere beredskapssituasjoner. Endringen trådte i kraft samme dato. Se Prop. 7 L (2016–2017).

Ved lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) ble det gjort tilpasninger i lovens §§ 4-1 og 4-2. Endringene trådte i kraft 1. juli 2017 iflg. kgl.res. 16. juni 2017 nr. 778. Se Prop. 102 L (2015–2016).

Gjennom lov 21. juni 2017 nr. 89 om endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og helseberedskapsloven ble Statens strålevern gjenopprettet som egen etat. I lovens § 2-4 ble Statens strålevern inntatt som et av organene som kan opprette helseregistre. Endringen trådte i kraft 1. juli 2017 iflg. kgl.res. 21. juni 2017 nr. 908. Se Prop. 109 L (2016–2017). Ved lov 15. juni 2018 nr. 38 (i kraft 20. juli 2018 iflg. meddelelse 17. juli 2018 nr. 1195) ble navnet endret fra «Statens strålevern» til «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet», og tilsvarende navneendring ble også foretatt i lovens § 2-4. Se lov 20. desember 2018 nr. 113 (i kraft 1. januar 2019 iflg. kgl.res. 20. desember 2018 nr. 2060) og Prop. 13 L (2018–2019).

Gjennom lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) ble det foretatt endringer i lovens § 2-4. Reglene om melding til Datatilsynet ved etablering av beredskapsregistre var opphevet fordi meldekravet ikke ble videreført i den nye personopplysningsloven. Uttrykket «databehandlingsansvarlig» ble endret til «dataansvarlig», og uttrykket «utlevering» ble endret til «tilgjengeliggjøring», jf. Prop. 56 LS (2017–2018). Endringen trådte i kraft 20. juli 2018 iflg. meddelelse 17. juli 2018 nr. 1195.

Ved lov 7. mai 2020 nr. 37 (i kraft samme dato) ble det gjort endringer i bestemmelsene som gjelder virksomheter med plikter etter loven (lovens § 2-2 annet ledd og tredje ledd første punktum og § 5-2 andre punktum). Se Prop. 46 LS (2019–2020).

Som følge av utbruddet av covid-19 har det videre blitt gjennomført midlertidige endringer av lovens §§ 5-2 og 6-2. Se Prop. 104 L (2019–2020), Prop. 28 L (2020–2021) og Prop. 187 L (2020–2021). Lovens § 5-2 annet ledd og § 6-2 tredje ledd ble opphevet 1. juli 2023, jf. lov 17. juni 2022 nr. 53.

Sentrale forskrifter

Det er pr. oktober 2023 gitt tolv sentrale forskrifter med hjemmel i loven:

• forskrift 21. desember 1993 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler (forskrift om legemiddelgrossister)

• forskrift 22. juni 2001 nr. 700 om overgangsbestemmelser til lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap

• forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (forskrift om krav til beredskapsplanlegging)

• forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern

• forskrift 21. desember 2007 nr. 1573 om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse mv. (IHR-forskriften)

• forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften)

• forskrift 29. april 2010 nr. 612 om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift)

• forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften)

• forskrift 22. juni 2015 nr. 747 om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen (forskrift om helselovgivning for Svalbard og Jan Mayen)

• forskrift 22. desember 2016 nr. 1868 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

• forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften)

Litteratur

Biørn Bogstad, lovkommentar til helseberedskapsloven, Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata

Anne Kjersti Befring, Helseretten, Cappelen Damm, 2022



Kjetil Mujezinović Larsen, «Utreiseforbudet for helsepersonell under covid-19-krisen: Grunnlovsstridig forskrift eller uhensiktsmessig grunnlovsbestemmelse?» Lov og Rett, 59, nr. 9, 2020, s. 549–565.

Anne Kjersti Befring, Tradisjonelle smitteverntiltak anvendt under koronapandemien, Karnov Group Norway