Lars Duvaland
Direktør for Jus og arbeidsliv, Den norske legeforening
Direktør for Jus og arbeidsliv, Den norske legeforening
Jurist og rådgiver, Den norske legeforening
Loven sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Da lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven eller pbrl.) ble vedtatt, var tittelen pasientrettighetsloven. Den var en del av den såkalte «helselovreformen» i 1999, se Ot.prp. nr. 12 (1998–99). Lov 23. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven), lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) ble alle vedtatt samtidig. Kvalitet, pasientsikkerhet og tillit mellom helsetjeneste og pasienter og brukere er gjennomgående hensyn som i stor grad speiles i disse lovenes formål.
Loven var den første rene rettighetslov for pasienter i Norge. En rekke av de rettighetene som ble samlet i loven, var rettigheter som allerede fremgikk av andre lover, enten som konkrete rettighetsbestemmelser eller som en konsekvens av plikter for personell eller virksomheter.
Etter ikrafttredelsen 1. januar 2001 har loven vært endret en rekke ganger. Dette speiler dens funksjon som virkemiddel for helsepolitiske markeringer og prioriteringer, samt den endring av helsetjenesten og medisinsk utvikling som har funnet sted i årene etter den ble vedtatt.
En vesentlig reformering av loven skjedde i forbindelse med vedtakelsen av ny helse- og omsorgstjenestelov i 2011, i kraft 1. januar 2012, se Prop. 91 L (2010–2011). Som en konsekvens av at omsorgstjenestene ble innlemmet i loven, ble også navnet på pasientrettighetsloven endret til pasient- og brukerettighetsloven.
Reguleringen av rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, som i dag er nedfelt i § 2-1 b, er også endret en rekke ganger. Det vises til noter til denne bestemmelsen for nærmere oversikt over historikk og forarbeider.
Relevante grunnlovsbestemmelser:
Bak formålsbestemmelsen ligger også flere grunnlovs- og menneskerettigheter. Grunnlovens § 93 (retten til liv), § 94 (retten til frihet), § 102 (retten til privatliv) og § 104 (barns rettigheter) er alle sentrale bestemmelser som ligger bak lovens formål, og som loven må tolkes i lys av.
Internasjonale kilder:
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) inneholder flere bestemmelser av relevans for tolkingen av pasient- og brukerrettighetsloven. Det er særlig artiklene 2, 5, 6 og 8 som er relevante for tolkning av bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven.
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter inneholder relevante bestemmelser, spesielt artiklene 9 og 12.
Når det gjelder barns rettigheter som pasienter, brukere og pårørende, gir FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 sentrale rettigheter som loven må tolkes i lys av, særlig artiklene 3, 12, 16, 23 og 24.
Alle disse konvensjonene er gjort til norsk rett gjennom lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven).
Juridisk litteratur:
Befring, Anne Kjersti og Bente Ohnstad. Helsepersonelloven. Kommentarutgave. Fagbokforlaget, 2019.
Befring, Anne Kjersti. «Retten til helsehjelp i helseforetakene», Festskrift til Aslak Syse, Gyldendal, 2016 s. 37–64.
Befring, Anne Kjersti, Kjelland og Syse. Sentrale helserettslige emner, Gyldendal Juridisk, 2016.
Befring, Anne Kjersti. Persontilpasset medisin, Rettslige perspektiver, Gyldendal Juridisk, 2019.
Befring, Anne Kjersti. Persontilpasset medisin som helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven, Lov og rett, vol. 59, 10, 2020, s. 583–601
Halvorsen, Marit. «Nødvendig helsehjelp» som redskap for prioriteringer, Lov og Rett 2004 s. 143–156.
Kjellevold, Alice. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester – verdivalg og rettslig regulering, Tidsskrift for Erstatningsrett, forskningsrett og velferdsrett 2012 s. 15-43.
Kjønstad, Asbjørn. Helserett, Gyldendal Norsk Forlag, 2007.
Kjønstad, Syse og Kjelland (red.). Velferdsrett II, 5. utg. Gyldendal Juridisk, 2017.
Syse, Aslak. Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer, 4. reviderte utg., Gyldendal Juridisk, 2015.
Syse, Aslak. Psykisk helsevernloven med kommentarer, 3. utg., Gyldendal Juridisk, 2016.
Syse, Aslak. Norsk Lovkommentar: Pasient- og brukerrettighetsloven, Rettsdata.no.
Aasen, Henriette Sinding. Pasientens rett til selvbestemmelse ved medisinsk behandling, Fagbokforlaget, 2000.