Bettina Banoun
Partner, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Partner, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Partner, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Seniorskattejurist, Finansdepartementet
Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI
Senioradvokat, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Advokat PhD/Partner, Advokatfirmaet Wikborg Rein
Partner, Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokat/Partner, Advokatfirmaet Harboe & Co AS
Førsteamanuensis, Norges Handelshøyskole
Partner, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Notene til skatteloven er inndelt som følger:
Eivind Furuseth – stjernenoten, kapittel 1, 2, 4, 6, 8 (§ 8-1–§ 8-6), 10, 11, 14, 15, 16 (med unntak av §§ 16-20–16-29), 17 og 19
Christine Dickens – kapittel 7, 9 (§§ 9-1–9-9), 10 (§§ 10-80 og 10-81) og 16 (§§ 16-20–16-29)
Jarle Schelander – kapittel 12 og 18
Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven eller sktl.) hører under Finansdepartementet (FIN). Det er en lang rekke sentrale forarbeider til skatteloven, og det er forsøkt henvist til disse fortløpende i notene der det er relevant.
Dagens skattelov bygger i stor grad på lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven 1911) og lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I tillegg til skatteloven er følgende lover sentrale på skatterettens område:
lov 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v. (dobbeltbeskatningsavtaleloven)
lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven)
lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)
lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (Svalbardskatteloven)
lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis (Jan Mayen-skatteloven)
lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv (artistskatteloven)
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), som i kapittel 23 inneholder regler om trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, produktavgift ved fiske og finansskatt på lønn
I tillegg til de materielle reglene i skatteloven, dobbeltbeskatningsavtaleloven, eiendomsskatteloven, petroleumsskatteloven, Svalbardskatteloven, Jan Mayen-skatteloven, artistskatteloven og folketrygdloven er både lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) og lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) sentrale.
Skattedirektoratets årlige forskrift (forskrift 25. november 2022 nr. 2085) om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn, er sentral i mange sammenhenger for å fastsette riktig skattegrunnlag. Dette er særlig tilfellet for fastsettelse av formuesskattegrunnlaget, jf. skatteloven kapittel 4.
I Stortingets årlige skattevedtak (forskrift 13. desember 2022 nr. 2199 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2023), som er gitt med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav a, fastsettes selve skattesatsene og mange beløpsgrenser m.m.
Skatteforvaltningsloven (lov 27. mai 2016 nr. 14) inneholder prosessuelle regler knyttet til direkte og indirekte skatter, herunder saksbehandlingsregler, frister, sanksjoner m.m. Skatteforvaltningsloven erstattet fra og med 1. januar 2017 ligningsloven (lov 13. juni 1980 nr. 24).
Skattebetalingsloven (lov 17. juni 2005 nr. 67) inneholder regler om betaling og innkreving av skatt.
I tillegg til de ovennevnte lover finnes det en lang rekke forskriftsbestemmelser som er relevante i skatteretten. Alle forskriftsbestemmelser som Finansdepartementet har gitt med hjemmel i skatteloven, er inntatt i forskrift 19. november 1999 nr. 1158, ofte referert til som «FSFIN». Denne forskriften følger samme struktur som skatteloven. Det betyr for eksempel at dersom brukeren av skatteloven lurer på om det er gitt forskriftsbestemmelser til § 6-2 i skatteloven, kan vedkommende slå opp i FSFIN § 6-2 og sjekke om det finnes noe der.
På enkelte områder har Finansdepartementet videredelegert sin forskriftskompetanse til Skattedirektoratet. Forskriftsbestemmelsene som er gitt av Skattedirektoratet, er også tatt inn i en samleforskrift (forskrift 22. november 1999 nr. 1160). Denne forskriften blir ofte referert til som «FSSD». FSSD følger samme systematikk som skatteloven og FSFIN.
I skatteforvaltningsforskriften (forskrift 23. november 2016 nr. 1360) er det gitt bestemmelser til utfylling og gjennomføring mv. av skatteforvaltningsloven. Skatteforvaltningsforskriften følger samme struktur som skatteforvaltningsloven.
Ved tolkning og anvendelse av norsk skatterett er det viktig å ta i betraktning de rettigheter, plikter og begrensninger som følger av EØS-retten og skatteavtaler mellom Norge og andre stater.