Silje Aga Rogan
Partner/Advokat, Advokatfirmaet Lund & Co DA
Partner/Advokat, Advokatfirmaet Lund & Co DA
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova eller esktl.) hører under Finansdepartementet (FIN). Eiendomsskatteloven regulerer kommunenes adgang til å innføre eiendomsskatt, det vil si skatt på fast eiendom, og forvaltningen av skatteordningen.
Eiendomsskatten var tidligere regulert i kapittel 1 i skattelov for landet (landsskatteloven) 18. august 1911 nr. 8 og kapittel 1 i skattelov for byene (byskatteloven) 18. august 1911 nr. 9. Dagens lov er på flere punkter en videreføring av reglene i skattelovene fra 1911. Forarbeidene til de opphevede skattelovene fra 1911 er fremdeles relevante. De mest sentrale forarbeidene fra 1911-lovene er Indstilling fra Skattelovkomitén av 1899 avgitt 5. april 1904 og Ot.prp. nr. 5 (1909).
Forarbeidene til dagens lov er knappe. Det finnes ingen NOU. Forarbeidene består i hovedsak av Ot.prp. nr. 44 (1974–75) og Innst. O. nr. 53 (1974–75).
Av viktige lovendringer etter 1975 kan nevnes følgende med forarbeider:
Kraftskattereformen ble vedtatt i 1996. Se lov 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i skatteloven av 1911. Reformen medførte blant annet nye verdsettelsesregler for kraftanlegg. Reglene ble satt i kraft for eiendomsskatt fra skatteåret 2001 og er i dag inntatt i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) §§ 8 B-1 til 8 B-4, jf. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 18-5. De viktigste forarbeidene er Ot.prp. nr. 23 (1995–96), Ot.prp. nr. 47 (1999–2000) og Innst. O. nr. 85 (1999–2000).
Med virkning fra skatteåret 2013 ble lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gitt direkte virkning for eiendomsskatt, og det ble foretatt en lovteknisk revisjon av kapittel 3 om eiendomsskattegrunnlaget. Se Prop. 112 L (2011–2012) og endringslov 22. juni 2012 nr. 44. Den lovtekniske revisjonen er opphavet til inndelingen av kapittel 3 om skattegrunnlaget i A-, B- og C-regler. Hovedregelen for verdsettelse ble flyttet fra en fotnote til overgangsregelen i § 33 med byskatteloven § 5 til eiendomsskatteloven § 8 A-2. Se note 1 til kapittel 3 for en nærmere beskrivelse av den lovtekniske revisjonen i 2012.
Med virkning fra skatteåret 2019 ble eiendomskategorien «verk og bruk», det vil noe forenklet si industrieiendommer, likestilt med «annen næringseiendom» i loven. Endringen har fått betydning både for hva som skal inngå i skattegrunnlaget, og hvilke regler som gjelder for verdsettelsen. Se særlig Prop. 1 LS (2017–2018) og Innst. 4 L (2017–2018) samt endringslov 19. desember 2017 nr. 118.
Det finnes ingen sentral, generell forskrift til eiendomsskatteloven, men forskrifter til enkeltbestemmelser og lokale forskrifter i den enkelte kommune.
Det finnes lite generell, oppdatert juridisk litteratur om eiendomsskatt. Det er to kommentarutgaver:
Einar Harboe, Eiendomsskatteloven. Lovkommentar, 3. utg., Universitetsforlaget, 2022.
Mattis Stavang, Eigedomsskatt, Kommuneforlaget, 1994.
Det finnes et lite antall publiserte brev fra Finansdepartementet. De fleste er upubliserte. Finansdepartementets brev er ofte knappe og med lite kilder, og det er relativt mange eksempler på at domstolen har valgt å se bort fra Finansdepartementets uttalelser om eiendomsskatt, jf. for eksempel Rt-2015-1054 avsnitt 85, HR-2019-1198-A avsnitt 102, LB-2020-166690 og LE-2023-54525.
Sivilombudet avgir jevnlig uttalelser om eiendomsskatt, særlig om skatt på boliger og fritidsboliger. Disse publiseres på Lovdata og på nettsidene til Sivilombudet.
Eiendomsskatten er en skatt på objektet, det vil si eiendommen i seg selv, og ikke på eieren (subjektet). Objektivitetsprinsippet er dermed en viktig tolkningsfaktor. Forhold knyttet til eieren eller eierens subjektive nytte eller bruk av eiendommen er ikke relevant for fastsettingen av eiendomsskatten, jf. blant annet HR-2015-1945-A avsnitt 53, Rt-2011-51 avsnitt 38 flg. og Rt-2007-149 avsnitt 42. For øvrig er legalitetsprinsippet og likebehandlingsprinsippet viktige prinsipper i eiendomsskatten i likhet med i alminnelig skatterett.