Till övergripande innehåll för webbplatsen

Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven)

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Anders Gautestad Jakobsen

Seniorskattejurist, Skattedirektoratet

Espen Aasane Myhrvold

Seniorrådgiver, Tolletaten

Stjernenote

Stjernenote

Lov 11. mars 2022 nr. 9 om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven eller vfl.) hører under Finansdepartementet (FIN). Loven trådte i kraft 1. januar 2023, jf. kgl.res. 16. september 2022 nr. 1574. Sammen med lov 11. mars 2022 nr. 8 om tollavgift (tollavgiftsloven) erstattet den lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven).

Norge er ikke en del av EUs tollunion, og utgangspunktet er derfor at EUs felles tollregelverk – Union Customs Code (UCC) – ikke er en del av EØS-avtalen. EØS-avtalen protokoll 10 om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport innebærer likevel en rekke gjensidige plikter mellom EFTA-landene og EU for å sikre samarbeid og smidig vareførsel mellom avtalepartene. Av særlig betydning er EØS-avtalen protokoll 10 kapittel IIa (Tollsikkerhetstiltak) som regulerer norsk deltakelse i EUs sikkerhetsområde. Deltakelse i dette sikkerhetsområdet gjør at Norge, sammen med Liechtenstein og Sveits, er en del av EUs regime for forhåndsvarsling av varer fra tredjeland. Forhåndsvarslingsregimet er innlemmet i norsk rett gjennom vareførselsloven § 2-1 med omfattende forskriftsregulering i vareførselsforskriften §§ 2-1-1 til 2-1-7. Norge er på bakgrunn av EØS-avtalen protokoll 10 kapittel IIa tilknyttet EUs datasystem Import Control System 2 (ICS2), som sikrer elektronisk datautveksling av opplysninger om varer som sendes til sikkerhetsområdet fra tredjeland.

Lovens formål

Vareførselsloven er den sentrale rettskilden for tollmyndighetenes virksomhet. Lovens sentrale formål er innhenting av opplysninger om og kontroll med varer som føres inn og ut av tollområdet. Opplysningene som innhentes, danner grunnlag for fastsetting av innførselsavgifter og til bruk for kartlegging og handelsstatistikk. Loven skal videre bidra til å beskytte samfunnet mot inn- og utførsel av ulovlige og samfunnsskadelige varer. Loven skal også sikre at Norge overholder forpliktelser etter internasjonale avtaler om grensekryssende vareførsel. Det er gitt egen formålsbestemmelse i lovens

§ 1-1.

Bakgrunn for ny lov om vareførsel

Det overordnede målet bak lovarbeidet var å etablere et oppdatert lovverk etter overføringen av forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift og særavgifter til Skatteetaten i 2016, se Prop. 237 L (2020–2021) s. 12. I forbindelse med dette ønsket departementet å tydeliggjøre hvilke bestemmelser i tollretten som gjelder vareførsel, og hvilke som gjelder tollavgift. Disse to typene av bestemmelser i tolloven ble derfor fordelt i en egen lov om vareførsel og i en egen lov om tollavgift, se Prop. 237 L (2020–2021) s. 5.

Vareførselsloven viderefører langt på vei de opplysningene i tolloven som gjaldt innhenting av opplysninger om og kontroll med den grensekryssende vareførselen. Det er imidlertid betydelige endringer i lovens oppbygging og systematikk.

Et annet uttalt mål med vareførselsloven er harmonisering med EUs tollkodeks, se Finansdepartementets høringsnotat av 6. mai 2019 om forslag til ny lov om inn- og utførsel av varer og ny lov om tollavgift s. 15. Dette kommer blant annet til syne i bestemmelsene om plikter ved inn- og utførsel av varer og i reglene om tollprosedyrer. Enkelte sentrale begreper er også harmonisert med definisjonene i EUs regelverk.

Sammenhenger med andre lover



Tollavgiftsloven: Loven er tett knyttet til tollavgiftsloven og det er en rekke henvisninger mellom disse lovene både på lov- og forskriftsnivå.

Merverdiavgiftsloven (lov 19. juni 2009 nr. 58): Grunnlaget for fastsetting av innførselsmerverdiavgift, tollverdien, fastsettes etter reglene i vareførselsloven kapittel 6. I tillegg har vareførselslovens fritak for deklarasjonsplikt betydning for om det skal beregnes innførselsmerverdiavgift eller ikke.

Sentrale forarbeider

Prop. 237 L (2020–2021) Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) og lov om tollavgift (tollavgiftsloven)

Innst. 173 L (2021–2022) Innstilling fra finanskomiteen om Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) og lov om tollavgift (tollavgiftsloven)

Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 kapittel 12 og 13

Endringslover

Lov 20. desember 2022 nr. 111 om endringer i vareførselsloven. Endringsloven ga regler om bruk av tollrepresentant i både vareførselsloven og tollavgiftsloven og klargjorde forholdet mellom pliktsubjekter og representanter i tollretten. Endringsloven innebar endringer i §§ 2-3, 3-3, 5-7, 7-21 og 12-4. Formålet med lovendringen var å redusere risikoen for tvister mellom de private partene. Det understrekes i forarbeidene at endringene er en klargjøring av gjeldende rett, og at de ikke er ment å innebære materielle endringer, se Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 s. 229.

I tillegg til reguleringen av tollrepresentant ble det ved endringsloven gjort opprettinger i § 6-3 om beregning av tollverdi ved økonomisk interessefellesskap mellom kjøper og selger. Det ble også gjort opprettinger i straffebestemmelsene i §§ 12-9 og 12-10. Se Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 s. 238239.

Lov 16. juni 2023 nr. 52 om endringar i vareførselsloven. Endringslovens forarbeider er Prop. 117 LS (2022–2023). Endringsloven ga for det første bestemmelse om myndighet etter vareførselsloven til studenter som er i praksis hos tollmyndighetene, jf. § 1-4 nytt annet ledd. For det andre ble det gjort endringer i bestemmelsene om overtredelsesgebyr i § 12-2. Endringene presiserer hvilke pliktsubjekter som kan ilegges slikt gebyr i ulike situasjoner. Ut over dette gjennomførte endringsloven enkelte mindre opprettinger i §§ 6-8, 7-15, 9-1 og 12-7.

Sentrale forskrifter

Forskrift 27. oktober 2022 nr. 1901 om inn- og utførsel av varer (vareførselsforskriften)

Forskrift 13. desember 2022 nr. 2193 om vareførselskontroll på Svalbard

Forskrift 21. desember 2022 nr. 2429 om klassifisering av varer (tolltariffen)

I tillegg til forskrifter som hører under Finansdepartementet og tollmyndighetene, har Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet gitt enkelte forskrifter med hjemmel i vareførselsloven.

Juridisk litteratur

Helge Lindrup og Linn Marie Meisfjordskar, Innføring i tollavgift og vareførsel, Gyldendal, 2023

Marius Stub, Tollvesenets kontrollvirksomhet, Universitetsforlaget, 2002

Elektroniske håndbøker

Vareførselshåndboken (Tolletaten)

Tollavgiftshåndboken (Tolletaten)

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Skatteloven

Skattebetalingsloven

Merverdiavgiftsloven

Skatteforvaltningsloven

Eigedomsskattelova

Dokumentavgiftsloven

A-opplysningsloven

Merverdiavgiftskompensasjonsloven

Statistikkloven

SI-loven

Petroleumsskatteloven

Merverdiavgiftsforskriften