Egil Rokhaug
Utredningsleder, Barne- og familiedepartementet
Utredningsleder, Barne- og familiedepartementet
Forskrift 13. juni 2014 nr. 724 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning ble fastsatt 13. juni 2014 av det daværende Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og trådte i kraft 1. juli samme år. Den hører inn under Barne- og familiedepartementet (BFD). Hjemmel for forskriften er lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) § 4-3 annet ledd og lov 26. juni 1992 nr. 86 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 2-7 første ledd tredje punktum.
Forarbeidene til forskriften er Prop. 155 L (2012–2013) og PRE-2014-06-13-724.
Forskriften fastsetter livsoppholdssatser som skal benyttes både ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven og ved utleggstrekk etter tvangsfullbyrdelsesloven. Forskriften skal sikre et felles utgangspunkt for hvor mye som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren med husstand etter dekningsloven § 2-7 og gjeldsordningsloven § 4-3. Livsoppholdssatsene regulerer i praksis hvor mye en skyldner skal sitte igjen med til forbruksutgifter for seg og sin familie etter at boligutgifter er betalt. I tillegg til satser for voksne er det egne satser for underhold av barn og samvær med barn. Det er ikke satser for boligutgifter i forskriften. Ved endring i forskriften reguleres satsene årlig pr. 1. juli i samsvar med prisutviklingen etter Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks.
Det er en betydelig underrettspraksis om spørsmålene forskriften reiser. Høyesterettspraksis er mer sparsom, delvis som følge av at livsoppholdsspørsmål oftest anses som konkret rettsanvendelse som Høyesterett ikke kan prøve i såkalt videre anke, jf. tvisteloven § 30-6 og HR-1994-397-K. Noen uttalelser, om rettstilstanden før forskriften ble vedtatt, er likevel gitt i Rt-1998-542. Rettsavgjørelsene er dessuten ofte konkret begrunnet, slik at de har liten overføringsverdi ut over den enkelte sak. Livsoppholdsforskriften er blant annet behandlet i Ernst Moe, Gjeldsordningsloven med kommentarer, Cappelen Damm Akademisk, 2018 og Egil Rokhaug, Gjeldsordningsloven i teori og praksis, 3. utg., Alpha forlag, 2015.