Sjur Swensen Ellingsæter
Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI
Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI
Førsteamanuensis dr. philos, Universitetet i Agder
Fagsjef, Finansdepartementet
Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven eller pantel.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Frem til ikrafttredelsen av panteloven var de panterettslige reglene spredt over flere lover, herunder lov 12. oktober 1857 nr. 3 indeholdende nærmere Bestemmelser om Pant og Thinglæsning. En fremstilling av norsk panterett forut for vedtagelsen av dagens pantelov gis i Carl Jacob Arnholm, Panteretten, 3. utg., Oslo: Tanum, 1962. For en oversikt over forholdet mellom panteloven pr. 1980 og den tidligere rettstilstanden se Carl-Bernhard Kjelstrup, «Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (Pl.) – nyheter og praktiske konsekvenser», Jussens Venner, 1980 s. 219–234.
Pantelovens forarbeider er NUT 1970: 2 Rådsegn 8 – Om pant, Ot.prp. nr. 39 (1977–78) og Innst. O. nr. 19 (1979–80).
Panteloven er endret ved flere anledninger. Innledningsnotene til bestemmelsene som har blitt endret, redegjør nærmere for hva endringene har gått ut på. For en samlet oversikt over lovendringene i panteloven, se Jens Edvin A. Skoghøy, Panteloven med kommentarer, 3. utg., Oslo: Gyldendal Juridisk, 2016 s. 37–43.
Lov 12. juni 2020 nr. 67 om endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.) endrer panteloven §§ 4-11, 4-12 og 4-16. Lovendringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Pr. 26. august 2021 foreligger det ikke noen beslutning om å sette endringene i kraft.
Enkelte forskriftsbestemmelser til loven er gitt i forskrift 21. november 1980 nr. 14 til lov om pant.
Panteloven er inngående behandlet i Jens Edvin A. Skoghøy, Panteloven med kommentarer, 3. utg., Oslo: Gyldendal Juridisk, 2016. Flere av lovens bestemmelser omtales dessuten i generelle fremstillinger av panteretten: Sjur Brækhus, Omsetning og kreditt 2, 3. utg. ved Borgar Høgetveit Berg, Oslo: Universitetsforlaget, 2005; Carl-Bernhard Kjelstrup, Liten panterett, 4. utg., Oslo: Tano Aschehoug, 1996; Tore Sandvik, Kai Krüger og Ole Johan Giertsen, Norsk panterett, 2. utg., Bergen, Oslo og Tromsø: Universitetsforlaget, 1982 og Jens Edvin A. Skoghøy, Panterett, 4. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2018. En innføring i panterett gis i Thor Falkanger, Introduksjon til panteretten, 2. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2013. Av sentrale fremstillinger om mer avgrensede emner nevnes Jens Edvin Andreassen [Skoghøy], Factoringpant, Oslo: Universitetsforlaget, 1989; Berte-Elen Reinertsen Konow, Løsørepant over landegrenser, Bergen: Fagbokforlaget 2006; Bjørn Løtveit, Pantsettelse av immaterialrettigheter, Oslo: Universitetsforlaget, 2021 og Hans Fredrik Marthinussen, Forholdet mellom panteretten og det sikrede kravet, Oslo: Cappelen akademisk, 2010.
Panteloven inneholder bestemmelser om pantsettelsesadgangen, rettsvirkninger av pantsettelse, prioritetsforholdet mellom panteretter og panteretters rettsvern. Disse bestemmelsene er ofte ikke uttømmende og må leses i sammenheng med annen lovgivning, herunder lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 20 flg. (fast eiendom), lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 23 flg. (skip), lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre § 1 flg. (ikke-realregistrerbart løsøre), lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 3-26 flg. (luftfartøy), lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag § 6-5 flg. (borettslagsandeler), lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 44 a (patenter) og lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett § 26 annet ledd (planteforedlerrett). Regler om panthaveres prosessuelle og materielle stilling i konkurs finnes i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) og lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett, som må suppleres med ulovfestede regler. Regler om panthaveres stilling under rekonstruksjoner finnes i midlertidig lov 7. mai 2020 nr. 38 for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven), som frem til 1. januar 2022 erstatter konkurslovens første del om gjeldsforhandlinger. Regler om panteretters stilling ved gjeldsforhandlinger og gjeldsordninger for privatpersoner finnes i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven). Flere av de nevnte bestemmelsene omtales i generelle fremstillinger av allmenn formuerett, se Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 8. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2016 (del C) og Kåre Lilleholt, Allmenn Formuerett, 2. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pantelovens regler om utleggspant må ses i sammenheng med lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) kapittel 7. Tvangsfullbyrdelse av panteretter skjer etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12.
Lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse inneholder enkelte særregler for panteavtaler som utgjør avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse og ellers faller innenfor lovens anvendelsesområde, se § 1. Loven behandles blant annet i Thor Falkanger, «Lov om finansiell sikkerhetsstillelse – et regelverk med viktige avvik fra tradisjonell norsk jus», Tidsskrift for forretningsjus, 2019 s. 208–285 og Karl Rosén, Lov om finansiell sikkerhetsstillelse med kommentarer, Oslo: Gyldendal akademisk, 2011.
Cape Town-konvensjonen av 16. november 2001 om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre og protokoll 16. november 2001 til konvensjonen om særlige forhold for luftfartøysløsøre gjelder som lov, jf. lov 12. november 2010 nr. 58 om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre § 1. Dette innebærer at norsk rett gir internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre som er stiftet og registrert innen konvensjonen og protokollens rammer, de rettsvirkninger som konvensjonen og protokollen foreskriver. En fremstilling av konvensjonen og protokollen gis i Berte-Elen Reinertsen Konows utredning for Justisdepartementet om konvensjonen (avgitt i 2010). Utredningen er tilgjengelig på Regjeringens nettsider, se her.