Lov om folketrygd (folketrygdloven)

"\u003Chtml\u003E\u003Chead\u003E\u003Ctitle\u003EStjernenote\u003C/title\u003E\u003Cmeta name=\u0022kversion\u0022 content=\u00221.1.0\u0022 /\u003E\u003C/head\u003E\u003Cbody id=\u0022f993aa28-4b9c-4866-8cd3-070c5045e02f\u0022 data-sl-semanticid=\u00221997-02-28-19.star\u0022 nodetype=\u0022\u0022\u003E\u003Ch1\u003EStjernenote\u003C/h1\u003E\u003Cdiv id=\u0022af3650e6-a242-4e13-b496-4e63cb3a4f77\u0022 nodetype=\u0022starnote\u0022\u003E\u003Cp id=\u0022449bdeba-d7f8-40fd-b513-5655532250fe\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ELov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E28. februar 1997 nr. 19\u003C/a\u003E om folketrygd (folketrygdloven).\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u002277034e5a-5165-4b4c-8776-a125a6a37d21\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ESe ogs\u00E5 \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/EUKARNOV/eukarnov-2021-1408/KAPITTEL_3\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EEU-Karnov\u003C/a\u003E om trygdeforordningen (forordning \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/eu/32004r0883\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E(EF) nr. 883/2004\u003C/a\u003E).\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022658d7e7c-d45c-491c-b768-5be08bada80b\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EDen norske velferdsstaten kjennetegnes av at det offentlige har p\u00E5tatt seg ansvaret for inntektssikring, helse og omsorg. Folketrygdloven er et viktig fundament i denne sammenheng. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u002277be5c48-3e64-41f3-83c1-807438d28724\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EI l\u00F8pet av livet er enhver innom \u00E9n eller flere faser med behov for \u00F8konomisk bistand, s\u00E5 som ved arbeidsledighet, svangerskap og f\u00F8dsel, aleneomsorg for barn, sykdom, skade, uf\u00F8rhet, alderdom og d\u00F8dsfall. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022748cc5ff-0c46-4a6a-a66f-441e0ebfe42b\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EI tidligere tider i Norge var det f\u00F8rst og fremst slekten som tok seg av familiemedlemmene som ikke kunne fors\u00F8rge seg selv. Det ble etter hvert ogs\u00E5 etablert et legdsystem, der de trengende gikk fra g\u00E5rd til g\u00E5rd og fikk kort tids husv\u00E6re og mat. Vi finner bestemmelser om legd i Frostatingsloven, som ble samlet og nedskrevet p\u00E5 1000\u20131200-tallet, og senere i Magnus Lagab\u00F8tes landslov av 1274. Tradisjonelt har ogs\u00E5 kirken hatt en viktig rolle i omsorgen for de trengende. Tenkningen om at staten b\u00F8r ta seg av den enkelte, slo rot f\u00F8rst i tilknytning til industrialiseringen med Bismarcks Tyskland.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022871c96c6-be58-422f-9cba-e344e4aab21a\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EI dag er det s\u00E6rlig sosialtjenesteloven (lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2009-12-18-131\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E18. desember 2009 nr. 131\u003C/a\u003E) og folketrygdloven som fanger opp de som trenger \u00F8konomisk hjelp. Mens sosialtjenesteloven gjelder alle trengende, er folketrygdloven knyttet til spesifikke behovssituasjoner, jf. ovenfor. Folketrygdloven bygger p\u00E5 s\u00E5 vel sosialtenkning som forsikringstenking. Forsikringstenkningen kommer til uttrykk gjennom innkreving av trygdeavgift fra medlemmene og arbeidsgiveravgift fra arbeidsgiverne for deres bruk av arbeidskraft. Den sosiale tenkningen kommer til syne n\u00E5r lovens ytelser ogs\u00E5 kan gis til personer som ikke har arbeidet og betalt skatt og trygdeavgift. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022be9659d3-9fee-4b2c-bcc8-695380022962\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EI utgangspunktet dekkes alle som er bosatt og/eller arbeider i Norge, slik at folketrygdloven kan betraktes som et nasjonalt obligatorisk forsikringssystem. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00220e54bdb4-2be3-489a-bb8d-4cbfa78cdbf7\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EGjeldende folketrygdlov er i stor grad en videref\u00F8ring av folketrygdloven av 1966 (lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1966-06-17-12\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E17. juni 1966 nr. 12\u003C/a\u003E). Fra slutten av 1800-tallet var det prim\u00E6rt arbeidstakerne selv som stod for dekning av en del risikosituasjoner. Kommunen og staten ga etter hvert tilskudd til godkjente arbeidsl\u00F8shetskasser. Senere fikk man statlige ordninger p\u00E5 ulike omr\u00E5der, s\u00E5 som ulykkesforsikring, ytelser ved sykdom, arbeidsl\u00F8shet, uf\u00F8re og pensjon samt barnetrygd, jf. blant annet lovene om ulykkesforsikring, f\u00F8rst for fiskere (1908), deretter for sj\u00F8folk (1911) og industriarbeidere (1915). Se ogs\u00E5 lov om sykeforsikring av 1909 (lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1909-09-18-7\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E18. september 1909 nr. 7\u003C/a\u003E), lov om hjelp til blinde og vanf\u00F8re av 1936, lov om alderstrygd av 1936 (lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1936-07-16-10\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E16. juli 1936 nr. 10\u003C/a\u003E), lov om arbeidsl\u00F8shet av 1939 og lov om barnetrygd av 1946 (lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1946-10-24-2\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E24. oktober 1946 nr. 2\u003C/a\u003E). \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022d0adc68d-3e05-44b4-b079-839111ae5f04\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EDet var f\u00F8rst etter andre verdenskrig at utviklingen av universelle trygdeordninger skj\u00F8t fart i Norge, etter m\u00F8nster fra Storbritannia og den s\u00E5kalte Beveridge-modellen. Det var med folketrygdloven av 1966 at det ble etablert en felles lov for mange trygdeytelser samt for pensjon. Etter denne loven skulle pensjonen ligge p\u00E5 et forholdsmessig niv\u00E5 av tilvant levestandard som yrkesaktiv. Syketrygden og arbeidsl\u00F8shetstrygden ble en del av folketrygden i 1971. I sin tid innebar folketrygdloven av 1966 en omfattende reform.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022efba3b60-8a5a-4fa4-a97c-0b1ade1392bb\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EHovedform\u00E5let med gjeldende folketrygdlov av 1997 var \u00E5 forenkle regelverket, jf. \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/nou-1990-20\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003ENOU 1990: 20\u003C/a\u003E. Det ble gjort enkelte materielle endringer, men loven utgjorde innholdsmessig ingen reform. Andre viktige forarbeider er \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/otprp-29-199596\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EOt.prp. nr. 29 (1995\u201396)\u003C/a\u003E, \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/inns-o-46-199697\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EInnst. O. nr. 46 (1996\u201397)\u003C/a\u003E, \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/otprp-40-199798\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EOt.prp. nr. 40 (1997\u201398)\u003C/a\u003E og \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/inns-o-43-199798\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EInnst. O. nr. 43 (1997\u201398)\u003C/a\u003E. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022278211c5-ccde-4841-b496-ecd51ccffb75\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EFolketrygdloven har fastsatt bestemte vilk\u00E5r for \u00E5 tildele en ytelse, og det er gitt n\u00E6rmere regler om utm\u00E5ling av ytelsene. Er f\u00F8rst vilk\u00E5rene oppfylt, plikter Nav \u00E5 betale den aktuelle ytelsen, uten rom for skj\u00F8nnsut\u00F8velse. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u002258a633f0-9a4d-4800-a5b8-7d3b29847a21\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EAlle som er bosatt og har lovlig opphold i Norge, er pliktige medlemmer av folketrygden, jf. folketrygdloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/\u00A72-1\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 2-1\u003C/a\u003E (domisilprinsippet). Personer som ikke er bosatt i Norge, men arbeider her, er som hovedregel ogs\u00E5 pliktige medlemmer av folketrygden. Pliktig medlemskap opph\u00F8rer normalt hvis et medlem reiser til utlandet, og oppholdet er ment \u00E5 vare eller varer mer enn tolv m\u00E5neder. Medlemskapet opph\u00F8rer ogs\u00E5 hvis vedkommende tar arbeid i utlandet f\u00F8r utl\u00F8p av tolvm\u00E5nedersperioden. Enkelte grupper, s\u00E5 som studenter og sj\u00F8menn, kan ogs\u00E5 v\u00E6re pliktige medlemmer i norsk folketrygd selv om de oppholder seg i utlandet. Personer som ikke er pliktige medlemmer av folketrygden, kan p\u00E5 bestemte vilk\u00E5r f\u00E5 innvilget frivillig medlemskap i folketrygden. De n\u00E6rmere reglene fremg\u00E5r av folketrygdloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/kap2\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Ekapittel 2\u003C/a\u003E. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022c2a5f7e3-a27e-4f96-8105-85f5a9954b7b\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EFolketrygdytelsene finansieres f\u00F8rst og fremst av trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og statstilskott. Trygdeavgiften kreves av personinntekten etter skatteloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1999-03-26-14/\u00A712-2\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 12-2\u003C/a\u003E. Det er tre forskjellige trygdeavgiftssatser, avhengig av inntektstype, jf. folketrygdloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/\u00A723-3\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 23-3\u003C/a\u003E. Arbeidsgiveravgift er avgift p\u00E5 l\u00F8nn og annen godtgj\u00F8relse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold. Avgiften utgj\u00F8r en viss prosent av bel\u00F8pet som skal innberettes, og den er differensiert mellom geografiske soner, jf. folketrygdloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/\u00A723-2\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 23-2\u003C/a\u003E. Differansen mellom innbetalte avgifter og folketrygdens utgifter dekkes ved statstilskott fastsatt av Stortinget. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022a9947897-8f0b-4d22-a03e-f6ce146595f4\u0022 nodetype=\u0022p\u0022 alignment=\u0022Justified\u0022\u003EI utgangspunktet er trygderettigheter et nasjonalt anliggende, men Norge har p\u00E5tatt seg folkerettslige forpliktelser gjennom overenskomster med andre stater. E\u00D8S-samarbeidet er i denne sammenhengen viktig, jf. \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1992-11-27-109/e\u00F8sl\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EE\u00D8S-avtalen\u003C/a\u003E. Norge har ogs\u00E5 inng\u00E5tt Nordisk konvensjon om trygd av \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/TRAKTAT/traktat/2012-06-12-18\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E12. juni 2012\u003C/a\u003E samt flere bilaterale avtaler med ulike land, jf. folketrygdloven \u00A7\u00A7 \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/\u00A71-3\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E1-3\u003C/a\u003E, \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/\u00A71-3a\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E1-3 a\u003C/a\u003E og \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/\u00A71-3b\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E1-3 b\u003C/a\u003E. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022cf46c7b8-b60c-4103-b6eb-b8fe8aa9bc0a\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EFolketrygdloven tr\u00E5dte i kraft 1. mai 1997, jf. folketrygdloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/\u00A726-1\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 26-1\u003C/a\u003E. Innholdet er endret en rekke ganger. Relevante endringer er omtalt fortl\u00F8pende i kommentarene til loven. Det er ogs\u00E5 gitt en rekke forskrifter til folketrygdloven. Flere av disse er omtalt i lovkommentarene. En oversikt over de viktigste forskriftene er gitt i \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/COMMENT/karnov/1997-02-28-19_d9_k25_p25-15.n1\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Enote 1\u003C/a\u003E til folketrygdloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/\u00A725-15\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 25-15\u003C/a\u003E.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00229313eee1-2835-4b58-927f-f6bf3229f235\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EFolketrygdens administrasjon er delt mellom flere departementer og deres underliggende organer. Arbeids- og sosialdepartementet har hovedansvaret for trygdepolitikkens utgiftsside. Folketrygdytelsene, med unntak av helsetjenestene (\u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/kap5\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Ekapittel 5\u003C/a\u003E i loven), administreres l\u00F8pende av Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for ytelsene etter \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/kap5\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Ekapittel 5\u003C/a\u003E, mens den l\u00F8pende administreringen av ytelsene og helserefusjonssystemet er lagt til Helsedirektoratet og Helfo. Barne- og familiedepartementet har hovedansvaret for ytelsene etter lovens \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/kap15\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Ekapittel 15\u003C/a\u003E (foreldrepenger m.m.). Den l\u00F8pende administreringen ligger fortsatt hos Nav. Finansdepartementet har hovedansvaret for trygdepolitikkens inntektsside. Skatteetaten fastsetter pensjonsgivende inntekt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022f2571102-cdd3-4f86-b7a2-beb3b4e92d32\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EI hovedsak administreres loven av Nav. Folketrygdloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1997-02-28-19/kap5\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Ekapittel 5\u003C/a\u003E administreres av Helfo. Det er interne klagemuligheter til henholdsvis Nav klageinstans og Helseklage f\u00F8r saken kan ankes inn for Trygderetten. Trygderettens avgj\u00F8relser kan bringes inn for alminnelige domstoler, med lagmannsretten som f\u00F8rste instans. Tvister om sykepenger i arbeidsgiverperioden f\u00F8lger et eget spor og m\u00E5 klages inn for en s\u00E6rskilt nemnd, Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, f\u00F8r tvisten kan forf\u00F8lges videre hos alminnelige domstoler, med tingretten som f\u00F8rste instans. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022394d1d10-63ca-450c-a90b-16feab8b0a5c\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ETidligere var folketrygdloven forvaltet av Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet. Borgerne m\u00E5tte videre forholde seg til kommunen for \u00F8konomisk bistand etter sosialtjenesteloven. Med Nav-reformen av 2006 blir n\u00E5 s\u00E5 vel statlige som kommunale tjenester administrert av Nav. \u00C5 forholde seg til \u00E9n instans innebar en vesentlig forenkling for borgerne. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00228fe468f2-2169-4548-b772-90cb14498fa7\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ESaksbehandlingstiden i trygdesaker har lenge v\u00E6rt lang. Det gjelder s\u00E6rlig ved klage til Nav og anke til Trygderetten. Et offentlig utvalg (\u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/nou-2023-11\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003ENOU 2023: 11\u003C/a\u003E) foreslo en rekke tiltak, hvorav flere er iverksatt. I desember 2025 ble det nedsatt et lovutvalg som skal se p\u00E5 forenklinger i folketrygdloven og tilrettelegge regelverket for mer automatisert saksbehandling. I januar 2026 varslet regjeringen en helhetlig gjennomgang av Nav, se \u003Ca href=\u0022https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-gjennomgang-av-nav/id3145871/\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Epressemelding 13. januar 2026\u003C/a\u003E. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022c1708ef3-ea63-4c91-867f-c04ba5b3209e\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003E\u003Cstrong\u003EJuridisk litteratur\u003C/strong\u003E\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u002274d2f0cb-f90d-4015-b897-5c9d5e60621c\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003E\u003Cem\u003EGenerelle fremstillinger\u003C/em\u003E\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022e9100636-832c-4f60-bbe9-7f743dcfe23e\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EKj\u00F8nstad, Asbj\u00F8rn og Imran Haider. \u003Ca href=\u0022https://juridika.no/faglitteratur/bok/isbn-9788215068497\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003EInnf\u00F8ring i trygderett\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E\u003Cem\u003E.\u003C/em\u003E 6. utg. Universitetsforlaget, 2025. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022043d7cab-6c66-45e0-9d47-89a48c1d3a73\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ERunar Narvland. \u003Ca href=\u0022https://min.rettsdata.no/Dokument/gTRYGDERETTz5FNOTT2023\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003ETrygderett i et n\u00F8tteskall\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E. 3. utg. Gyldendal, 2023. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u002255ed9142-d57b-482f-9c79-1a21373803f9\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ENarvland, Runar. \u003Ca href=\u0022https://min.rettsdata.no/Dokument/gFTRLz2DKOM2019\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003EFolketrygdloven med kommentarer\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E\u003Cem\u003E.\u003C/em\u003E 3. utg. Gyldendal, 2019. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00220fb62cd8-b0cc-4c82-a902-ae5ea34b03d7\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ENarvland, Runar. \u003Cem\u003EUtbetaling og tilbakebetaling av trygdeytelser.\u003C/em\u003E Gyldendal, 2022.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00223bb76cce-5023-4e71-8fda-05b086567ccf\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EKj\u00F8nstad, Asbj\u00F8rn, Aslak Syse og Morten Kjelland. \u003Cem\u003EVelferdsrett I. Grunnleggende\u003C/em\u003E \u003Cem\u003Erettigheter, rettssikkerhet og tvang\u003C/em\u003E. 7. utg. Gyldendal, 2022.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00221dfa8149-4553-4398-9c0f-d0ab02253558\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EBogstad, Bi\u00F8rn. \u003Ca href=\u0022https://min.rettsdata.no/Dokument/gTRYGDEOSz5FFAGz5F2015\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003ETrygd og pensjon i\u003C/em\u003E \u003Cem\u003EE\u00D8S\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E. Gyldendal, 2015.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00226f5eb109-e6a9-417a-9cd1-f95c8411210e\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EHaider, Imran. \u003Ca href=\u0022https://min.rettsdata.no/Dokument/gFOLKETRYGDLOVENSz2DINNTEKTSBEGREPERz5F2015\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003EFolketrygdlovens inntektsbegreper\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E. Gyldendal, 2014.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022cac78fbd-8386-4370-8376-79b7d7c3d9b2\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003E\u003Cem\u003EFremstillinger om bestemte ytelser og domssamlinger\u003C/em\u003E\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022b68d70f6-7414-44b3-ac4e-1a85f1b483f5\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ENarvland, Runar. \u003Ca href=\u0022https://min.rettsdata.no/Dokument/gKONTANTYTELSERz2DVEDz2DSYKDOM\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003EKontantytelser ved sykdom\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E. Gyldendal, 2021.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u002259b71a9d-c7e7-4210-bf50-0380d810700b\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ENarvland, Runar. \u003Ca href=\u0022https://min.rettsdata.no/Dokument/gYRKESSKADEz5FFAGz5F2021\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003EYrkesskade\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E. Gyldendal, 2021.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u002288722fa1-a751-4ad9-96bb-becf74752d6f\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EHolgersen, Gudrun. \u003Cem\u003EArbeidsavklaring og trygdeytelser\u003C/em\u003E. Fagbokforlaget, 2016.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00227fd4cc52-2dbc-4687-b381-fe65b61140e1\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EKj\u00F8nstad, Asbj\u00F8rn. \u00AB\u003Ca href=\u0022https://www.idunn.no/jv/2012/02/folketrygdens_alderspensjoner\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EFolketrygdens alderspensjoner\u003C/a\u003E\u00BB. \u003Cem\u003EJussens Venner\u003C/em\u003E, 2012, s. 85\u2013147\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u002290dc4cff-f657-4361-903a-a51b37543a94\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ENarvland, Runar. \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/KARNOV/karnov-2021-04\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003EForeldres rett til ytelser fra NAV\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E. Karnov Group Norway, 2021.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022f125b627-bd6b-4400-81f7-556fa1deb24b\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ENarvland, Runar. \u003Ca href=\u0022https://min.rettsdata.no/Dokument/gTRYGDERETTz5FIz5FHRz5F2023\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003ETrygderett i H\u00F8yesterett\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E. Gyldendal, 2023.\u003C/p\u003E\u003C/div\u003E\u003C/body\u003E\u003C/html\u003E"