Lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere (sykepleierpensjonsloven) hører under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Loven trådte i kraft 1. juli 1962.

Ved innføringen av loven fikk offentlig godkjente sykepleiere i Norge en egen profesjonsbasert pensjonsordning.

Formålet med å opprette pensjonsordningen var å sørge for ordnede og ensartede pensjonsforhold for offentlig godkjente sykepleiere med rettigheter tilsvarende som i Statens pensjonskasse. Det fremgår av forarbeidene til loven at pensjonsordningen ble innført av hensyn til rekruttering, mobilisering og fleksibilitet for sykepleierne, jf. Ot.prp. nr. 66 (1961–62).

Sykepleierpensjonsloven oppstiller blant annet hvem som er pliktige medlemmer av pensjonsordningen, og hvilke pensjonsrettigheter medlemmene har.

Pensjonsordningen er omfattet av avtale om overføring og samordning av pensjonsrettigheter (overføringsavtalen). Overføringsavtalen er en avtale mellom Statens pensjonskasse og andre offentlige tjenestepensjoner som sikrer at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, får pensjon som om de alltid har vært medlem av en og samme pensjonsordning. Avtalen innebærer at samlet pensjon utbetales fra den pensjonsordningen som arbeidstakeren sist var medlem i, som om all opptjening er skjedd i denne ordningen.

Statens pensjonskasse har det overordnede ansvaret for overføringsavtalen.

Bestemmelsene i sykepleierpensjonsloven fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler og forordninger og avtaler som nevnt i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) §§ 1-3 a og 1-3 b, jf. sykepleierpensjonsloven § 37.

Omfang

Sykepleierpensjonsloven § 1 angir hvem som er omfattet av pensjonsordningen. Bestemmelsen gir offentlig godkjente sykepleiere som arbeider i bestemte virksomheter eller stillinger, rett og plikt til medlemskap i pensjonsordningen. En offentlig godkjent sykepleier er enhver ferdig utdannet sykepleier som er autorisert i henhold til lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 48.

Etter sykepleierpensjonsloven § 1 første ledd skal offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet som er omfattet av spesialisthelsetjenesteloven (lov 2. juli 1999 nr. 61) og helseforetaksloven (lov 15. juni 2001 nr. 93), være medlemmer av pensjonsordningen for sykepleiere. Etter bestemmelsen er det ingen krav til hva den offentlig godkjente sykepleieren jobber med. Frem til en lovendring i 1996 var det en betingelse for medlemskapet at sykepleieren var tilsatt i stilling knyttet «til sykepleien», jf. Ot.prp. nr. 59 (1995–96).

Etter bestemmelsens annet ledd skal offentlig godkjente sykepleiere ansatt i stilling knyttet til helse- og omsorgstjenesten i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven (lov 24. juni 2011 nr. 30) være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen ansvar for at det tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Disse tjenestene kan ytes av kommunen selv eller av andre offentlige eller private tjenesteytere som kommunen har inngått avtale med. Sykepleiere som er ansatt i slike stillinger, er pliktige medlemmer av pensjonsordningen.

Etter bestemmelsens tredje ledd kan styret i pensjonsordningen bestemme at offentlig godkjente sykepleiere som er i annen sykepleietjeneste enn nevnt i første og annet ledd, skal være medlemmer i pensjonsordningen. «I annen sykepleietjeneste» er tolket som sykepleiere ansatt hos arbeidsgivere eller i stilling som ikke gir rett til medlemskap etter første og annet ledd. Bestemmelsen benyttes ikke til å pålegge arbeidsgivere å melde inn sine ansatte i pensjonsordningen. Den brukes kun til å godkjenne medlemskap hvor arbeidsgivere søker om medlemskap for sine ansatte.

For å kunne være medlem av pensjonsordningen må arbeidstakeren som hovedregel også samtidig være medlem i folketrygden etter folketrygdloven kapittel 2 og betale folketrygdavgift (trygdeavgift) for de samme inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjeningen i pensjonsordningen, jf. sykepleierpensjonsloven § 1 fjerde ledd. Begrunnelsen for en slik bestemmelse er at folketrygden er ment å skulle utbetale størstedelen av pensjonen når pensjonene utbetales samtidig, og at ytelsene skal samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven (lov 6. juli 1957 nr. 26). Samordningsloven gir regler for hvordan reduksjonen av tjenestepensjonen skal skje.

Innmelding i pensjonsordningen er obligatorisk for alle offentlig godkjente sykepleiere som fyller vilkårene i sykepleierpensjonsloven § 1. Fra 1. januar 2025 er det ikke lenger krav til stillingsstørrelse for rett til innmelding i Pensjonsordningen for sykepleiere. Sykepleiere som fyller vilkårene for medlemskap, skal meldes inn i pensjonsordningen fra første arbeidstime. Unntatt fra medlemskap er sykepleiere som gjør tjeneste på pensjonistvilkår. Det samme gjelder alderspensjonerte sykepleiere født i 1964 eller tidligere som er ansatt i en eller flere stillinger omfattet av pensjonsordningen der samlet arbeidstid er mindre enn 20 prosent, jf. § 3.

Aldersgrenser

Aldersgrensen er 70 år for overordnede sykepleiere og sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede sykepleiere, jf. § 6, jf. forskrift 5. januar 2000 nr. 4 om aldersgrenser for sykepleiere.

Pensjonsytelser

Pensjonsordningen omfatter ytelsene alderspensjon (kapittel 4 og 4 a), midlertidig uførepensjon og uførepensjon (kapittel 5), ektefellepensjon (kapittel 6) og barnepensjon (kapittel 7). Også utmeldte medlemmer kan ha rett til pensjon fra pensjonsordningen. Pensjonsordningen omfatter ikke rett til avtalefestet pensjon (AFP), men medlemmene kan ha rett til AFP etter tariffavtale.

Finansiering

Pensjonsordningen for sykepleiere er forsikringsteknisk oppbygget og finansieres ved innskott fra sykepleierne og tilskott fra arbeidsgiverne, jf. §§ 26, 27, 29 og 31. Sykepleierne betaler 2 prosent av innskottsgrunnlaget, mens arbeidsgiverne betaler et tilskott til pensjonsordningen som beregnes som en fast prosent av innskottsgrunnlaget. Prosentsatsen fastsettes slik at arbeidsgivernes tilskott sammen med medlemmenes innskott er tilstrekkelig etter en forsikringsteknisk gjennomsnittsberegning til å dekke utgiftene ved pensjonsordningen. Prosentsatsene for premietilskott og for egenkapitaltilskott som arbeidsgiverne skal betale, fastsettes av pensjonsordningens styre og godkjennes av departementet.

Administrasjon

Pensjonsordningen er et eget rettssubjekt og administreres av KLP etter avtale datert 24. september 1962 med daværende Sosialdepartement, jf. § 33. Pensjonsordningen har et styre som består av tre medlemmer, jf. § 32. Styret oppnevnes av departementet og består av en leder, en representant for sykepleierne fra Norsk Sykepleierforbund og en representant for arbeidsgiverne.

Sentrale endringer og forarbeider

• Omfangsbestemmelsens historikk

Omfangsbestemmelsen er endret en rekke ganger etter at loven trådte i kraft med virkning fra 1. juli 1962:

• Lov 16. juni 1971 nr. 62

Fra 16. juni 1971 ble omfangsbestemmelsen utvidet til også å omfatte sykepleiere ansatt ved institusjoner omfattet av lov om vanføre (lov 5. desember 1958 nr. 1) og lov om psykisk helsevern (lov 28. april 1961 nr. 2), jf. Ot.prp. nr. 38 (1970–71).

• Lov 11. juni 1982 nr. 56 om endringer i lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

Fra 1. juli 1982 ble bestemmelsen endret som følge av at lov om vanføre ble opphevet, jf. Ot.prp. nr. 59 (1981–82).

• Lov 20. desember 1985 nr. 111 om endring i lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

Fra 20. desember 1985 ble bestemmelsen utvidet til å omfatte sykepleiere tilsatt i kommunal eller privat stilling knyttet til lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Det følger av forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 19 (1985–86), at utvidelsen var begrunnet i behovet for å likebehandle de kommunalt ansatte sykepleierne etter krav fra Norsk Sykepleierforbund og styret i pensjonsordningen samt å samle yrkesgruppen under én felles pensjonsordning.

• Lov 29. november 1996 nr. 74 om endringer i lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

Fra 29. november 1996 ble vilkåret «knyttet til sykepleien» fjernet fra bestemmelsen. Etter endringen var det ikke lenger et vilkår at stillingen var knyttet til sykepleien, men om det var en stilling ved visse helseinstitusjoner eller sykehus, eller om stillingen var knyttet til kommunehelsetjenesten.

Det fremgår av forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 59 (1995–96), at det kan være vanskelig å fastslå hvilke stillinger som er «knyttet til sykepleien, og som dermed innebærer pliktig medlemskap i pensjonsordningen. Det fremgår også av forarbeidene følgende, jf. Ot.prp. nr. 59 (1995–96) punkt 13.3:

«I første ledd utgår ordene ‘knyttet til sykepleien’, slik at sykepleiere ansatt ved nevnte helseinstitusjoner omfattes av pensjonsordningen uansett om arbeidet er direkte knyttet til sykepleie. Endringen i første ledd medfører at det ikke lenger vil oppstå tvil om arbeidet er knyttet til sykepleie, og tredje ledd kan dermed oppheves (se punkt 12.1).»

• Lov 16. juni 2000 nr. 43 om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere m.m.

Fra 1. januar 2001 ble ordlyden endret som følge av at spesialisthelsetjenesteloven (lov 2. juli 1999 nr. 61) ble vedtatt. Lov om sykehus (lov 19. juni 1969 nr. 57) og lov om psykisk helsevern (lov 28. april 1961 nr. 2) ble erstattet med spesialisthelsetjenesteloven, og medlemskap på bakgrunn av stilling i helseinstitusjon i henhold til kommunehelsetjenesteloven (lov 19. november 1982 nr. 66) ble flyttet til nytt annet ledd.

Det følger av forarbeidene i Ot.prp. nr. 34 (1999–2000) at endringen var ment som en lovteknisk presisering som ikke hadde til hensikt å endre personkretsen som var omfattet av loven, se proposisjonen s. 18:

«I tillegg til å angi hovedreglene foreslås det å liste opp de viktigste institusjonene som skal omfattes av pensjonsordningen for sykepleiere. Lovteknikken gjør det lettere for den enkelte arbeidsgiver eller sykepleier å se om vedkommende er omfattet av det pliktige medlemsskapet, siden de ikke alltid vet hvilke institusjoner som omfattes av lov om spesialisthelsetjenesten og lov om helsetjenesten i kommunene. Listene er dermed ikke uttømmende, slik at ytterligere institusjoner kan være pliktige medlemmer av ordningen dersom de faller inn under en av de to nevnte lovene.»

• Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.

Fra 1. januar 2002 ble ordlyden endret som følge av at helseforetaksloven trådte i kraft, se Ot.prp. nr. 66 (2000–2001).

• Lov 14. juni 2002 nr. 22 om endringer i folketrygden og i enkelte andre lover

Fra 14. juni 2002 ble ordlyden i § 1 annet ledd bokstav c lovteknisk endret på bakgrunn av innføringen av fastlegeordningen, slik at «avtale om driftstilskudd fra kommune» ble erstattet med «fastlegeavtale». Se Ot.prp. nr. 60 (2001–2002).

• Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Fra 1. januar 2012 ble bestemmelsen endret som følge av at helse- og omsorgstjenesteloven ble vedtatt. Som følge av samhandlingsreformen ble kommunenes ansvar for helsetjenester og sosialtjenester samlet i én lov. Kommunehelsetjenesteloven (lov 19. november 1982 nr. 66) og sosialtjenesteloven (lov 13. desember 1991 nr. 81) ble opphevet og erstattet med helse- og omsorgstjenesteloven. Se Prop. 91 L (2010–2011).

• Lov 21. juni 2019 nr. 25 om endringer i folketrygdloven, samordningsloven og enkelte andre lover

Fra 1. juli 2019 ble bestemmelsen i § 1 endret ved at det ble lovfestet krav om samtidig medlemskap i folketrygden og betale folketrygdavgift for de samme inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjeningen i pensjonsordningen for sykepleiere. Se Prop. 75 L (2018–2019).

• Alderspensjon

• Lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009)

Reglene om alderspensjon fra pensjonsordningen ble endret fra 1. januar 2011 som følge av endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden fra samme tidspunkt. Endringene omfattet blant annet innføring av levealdersjustering og individuell garanti og endring i reguleringen av pensjoner. Se Prop. 18 L (2010–2011).

• Lov 21. juni 2019 nr. 26 om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor)

Det ble innført nye regler om opptjening og uttak av alderspensjon fra pensjonsordningen for medlemmer født fra og med 1963 med virkning fra 1. januar 2020. Se Prop. 87 L (2018–2019).

• Uførepensjon

• Lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning)

Reglene om uførepensjon fra pensjonsordningen ble endret fra 1. januar 2015 som følge av at det ble innført ny uføretrygd i folketrygden. Se Prop. 10 L (2014–2015).

• Etterlattepensjon, barnepensjon

• Lov 16. juni 2000 nr. 43 om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere m.m.

Reglene om beregning av barnepensjon og noen etterlattepensjoner ble endret fra brutto- til nettopensjoner med virkning fra 1. januar 2001. Se Ot.prp. nr. 34 (1999–2000).

• Lov 15. januar 2010 nr. 1 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og i enkelte andre lover

Reglene i §§ 19 b og 20 ble endret med virkning fra 1. februar 2010, slik at kravene om likestilling mellom menn og kvinner i EØS-avtalen dekkes for den delen av pensjonsgivende tjenestetid som er opptjent etter 1. januar 1994. Se Ot.prp. nr. 101 (2008–2009).

• Lov 19. juni 2020 nr. 70 om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (innfasing av nettoberegnet ektefellepensjon)

Endringene omfatter regler for beregning av ektefellepensjon fra fylte 67 år for årskull som er født fra og med 1954. Bruttoberegnet ektefellepensjon erstattes av nettoberegnet ektefellepensjon fra 67 år. Se Prop. 71 L (2019–2020).

• Innmeldingsgrense

• Lov 18. desember 2015 nr. 107 om endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap)

Reglene om minstegrensen for rett til medlemskap ble endret fra 14 timer per uke til 20 prosent av 100 prosent stilling med virkning fra 1. april 2016.

• Lov 21. juni 2019 nr. 26 om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor)

Med virkning fra 1. januar 2020 stilles det ikke lenger krav til minste tjenestetid for rett til medlemskap for den som begynner i stilling i høy alder. Se Prop. 87 L (2018–2019).

• Forskjellige bestemmelser

• Bestemmelsen i lovens § 37 fikk nytt tredje ledd med virkning fra 25. november 2022:

Lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering). Prop. 71 L (2021–2022)

Begrunnelsen for endringen var å øke synligheten av og bevisstheten av folkerettslige forpliktelser med hensyn til trygdekoordinering.

Endringen i § 37 er en direkte konsekvens av Trygdekoordineringsutvalgets forslag i NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene – Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser om å oppheve forskrift 22. juni 2012 nr. 585 om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen (inkorporasjonsforskriften) og brexit-loven (lov 27. november 2020 nr. 131) § 2 tredje ledd, og i stedet gjennomføre de folkerettslige instrumentene i folketrygdloven §§ 1-3 og 1-3 a i folketrygdloven.

Forskrifter

Skal alle med eller skal de omtales under den enkelte bestemmelse?

1. Forskrift 9. april 1973 nr. 9549 om fastsetting av fradrag i tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse, pensjonsordningen for apoteketaten, pensjonsordningen for sykepleiere og kommunale tjenestepensjonsordninger for tilleggspensjon fra folketrygden

2. Forskrift 19. juni 2015 nr. 710 om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

3. Forskrift 5. januar 2000 nr. 4 om aldersgrenser for sykepleiere

4. Forskrift 15. mai 1986 nr. 4115 om tjenestepensjon og sykepenger (samordningsforskrift 43)

5. Forskrift 20. oktober 2011 nr. 1039 om anvendelse av forholdstall når et medlem av Statens pensjonskasse og enkelte andre pensjonsordninger blir innvilget uførepensjon etter fylte 67 år

6. Forskrift 30. november 2010 nr. 1492 om levealdersjustering av alderspensjon når et medlem av Statens pensjonskasse og enkelte andre pensjonsordninger har ny pensjonsopptjening etter fylte 67 år

7. Forskrift 26. november 2014 nr. 1467 om reduksjon av uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning på grunn av inntekt og om etteroppgjør

8. Forskrift 15. mai 1986 nr. 4115 om tjenestepensjon og sykepenger (samordningsforskrift 43)

9. Forskrift 3. juli 2014 nr. 949 om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015

10. Forskrift 6. juli 2010 nr. 1075 om fastsetting av enke- og enkemannspensjon der en del av pensjonen skal reduseres for gjenlevendes egen ervervsinntekt og en annen del ikke

11. Forskrift 5. september 1978 nr. 4 om reduksjon av enke- eller enkemannspensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning for alders- eller uførepensjon og arbeidsinntekt

12. Forskrift 20. desember 2010 nr. 1711 om vilkår for rett til ytelser etter lov om Statens pensjonskasse og etter enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter folketrygdloven

Rettsavgjørelser

• LB-2016-28748

Saken gjaldt spørsmål om partsevne og tvunget prosessfellesskap.

Lagmannsretten kom til at pensjonsordningen for sykepleiere har partsevne etter lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister § 2-1 annet ledd. Det ble lagt vekt på at pensjonsordningen har eget styre og egne midler. Det ble også lagt vekt på formålet med pensjonsordningen samt uttalelser i forarbeider. Lagmannsretten uttalte at «det må legges til grunn at lovgiver har ment at Pensjonsordningen har kompetanse til å ta ut søksmål for å inndrive de krav som Pensjonsordningen er tillagt å inndrive gjennom 1962-loven».

Det var ikke grunnlag for tvungent prosessfellesskap med sykepleierne som pensjonsordningen anførte skal være medlemmer.

• LB-201-5583

Saken gjaldt spørsmål om to private leverandører av helse- og omsorgstjenester plikter å melde sine ansatte sykepleiere inn i pensjonsordningen.

Lagmannsretten kom til at leverandørene pliktet å melde inn sine ansatte sykepleiere, enten de var tilknyttet sykehjem eller andre bo- og omsorgsinstitusjoner. Sykepleiere i administrative stillinger er også omfattet av pensjonsordningen.

Lagmannsrettens dom ble anket til Høyesterett, men anken ble ikke tillatt fremmet, se HR-2018-1124-U.

• Rt-2001-905

Saken gjaldt krav om at arbeidsgiveren i etterhånd skal betale inn arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i pensjonsordningen.

Sykepleiere på et privat røntgeninstitutt skulle ha vært innmeldt i pensjonsordningen for sykepleiere, og arbeidsgiveren hadde i ettertid plikt til å innbetale arbeidsgiverandelen av premien. Kravet ble imidlertid ansett foreldet tre år forut for stevningen, jf. lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) § 2. Sykepleiernes rettsvillfarelse var ikke til hinder for foreldelse, jf. foreldelsesloven § 10 første ledd. Det ble innledningsvis drøftet om sykepleierne hadde rettslig interesse i å få dom for det kravet som var fremsatt for Høyesterett.

• Trygderettskjennelser

Det finnes en rekke trygderettskjennelser. De mest sentrale av disse vil bli vist til i notene til de enkelte paragrafene.