Egil Rokhaug
Utredningsleder, Barne- og familiedepartementet
Utredningsleder, Barne- og familiedepartementet
Lov 16. juni 2017 nr. 47 om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven) hører under Barne- og familiedepartementet (BFD).
Loven skal legge til rette for at finansforetak kan utveksle opplysninger om privatpersoners usikrede forbrukskreditt og derved bidra til bedre kredittvurderinger. Loven åpner for etablering av gjeldsinformasjonsforetak som skal innhente gjeldsopplysninger fra finansforetak, registrere opplysningene og utlevere dem til mottakere som bestemt i lovens § 12. Tre gjeldsinformasjonsforetak var i virksomhet fra 1. juli 2019.
Forarbeidene til loven er Prop. 87 L (2016–2017) og Innst. 356 L (2016–2017). Loven trådte i kraft 1. november 2017, jf. kgl.res. 16. juni 2017 nr. 766.
Det er utferdiget en egen forskrift til loven; forskrift 31. oktober 2017 nr. 1691 om virksomhet etter gjeldsinformasjonsloven (gjeldsinformasjonsforskriften), i kraft 1. november 2017. Videre er det utgitt et eget rundskriv med veiledning til regelverket; rundskriv Q-3/2019 (BFD).
En kort kommentar til loven finnes i Egil Rokhaug, Gjeldsrådgivning og gjeldsordning, 6. utg., Alpha Forlag, 2020. Loven og forskriften er også kommentert på Juridika.no.
Våren 2025 sendte Barne- og familiedepartementet ut et høringsnotat med forslag til vesentlige endringer i gjeldsinformasjonsloven. Våren 2026 er saken fremdeles til vurdering i departementet.
De viktigste forslagene går ut på å utvide lovens formål til også å omfatte effektiv innhenting av gjeldsopplysninger, styrking av datagrunnlaget for forskning og analyse samt forbrukernes behov for å skaffe seg oversikt over egen gjeldssituasjon. Det foreslås også å utvide gjeldsregistrene med pantesikrede lån fra private og offentlige låneinstitusjoner. Disse forslagene har fått bred støtte fra høringsinstansene.
Et annet forslag går ut på å presisere forbudet mot å utlevere gjeldsopplysninger til markedsføringsformål. Bakgrunnen er at det er etablert en praksis hvor gjeldsinformasjonsforetrakene leverer ut gjeldsopplysninger til låneagenter og andre etter å ha innhentet samtykke fra den registrerte. Departementet skriver om dette (høringsnotatet punkt 8):
«Departementet er kjent med at gjeldsinformasjonsforetak har etablert en praksis hvoretter gjeldsopplysninger tilgjengeliggjøres overfor låneformidlere og andre på grunnlag av såkalt ‘samtykkebasert innsyn’. Ordningen går i korthet ut på at en mulig lånekunde gir samtykke til at låneformidlere mv. kan få utlevert gjeldsopplysninger om vedkommende direkte fra gjeldsinformasjonsforetakene for å vurdere om kunden er en kandidat for å få innvilget lån. På denne måten utvides i praksis kretsen som har tilgang til gjeldsopplysninger utover begrensningene i gjeldsinformasjonsloven § 12 i betydelig utstrekning. Departementet anser ordningen med samtykkebasert innsyn som problematisk på flere måter i forhold til gjeldende rett, og finner grunn til å vurdere om praksisen bør stanses eller begrenses, særlig i lys av den utvidelse av gjeldsregistrenes innhold som nå foreslås.»
Høringsinstansene var delte i synet på dette forslaget.