Einar Bergsholm
Dosent i juridiske fag, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Dosent i juridiske fag, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Universitetslektor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven eller laksfl.) hører under Klima- og miljøverndepartementet (KLD). Loven trådte i kraft 1. januar 1993 og erstattet da lov 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket.
Lakse- og innlandsfiskloven er en lov om utvalgte arter, i første rekke anadrome laksefisk og innlandsfisk. Anadrome laksefisk er fiskearter som oppholder seg både i vassdrag (ferskvann) og i sjø, Lovens geografiske virkeområde (jf. § 2) reflekterer vandringsmønsteret til anadrome laksefisk i sjø og vassdrag. Lakse- og innlandsfiskloven regulerer både offentligrettslige og privatrettslige aspekter ved forvaltning og rett til fiske av anadrome laksefisk og innlandsfisk.
De sentrale forarbeidene til loven er NOU 1987: 2 Lov om anadrome laksefisk og innlandsfisk, Ot.prp. nr. 29 (1991–92) Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v, Innst. O. nr. 48 (1991–92) og Besl. O. nr. 72 (1991–92).
Etter at lakse- og innlandsfiskloven trådte i kraft, har den pr. januar 2023 vært endret ved 19 endringslover. De fleste av disse endringene har vært mindre tilpasninger til endringer i andre lover. Noen mer omfattende endringer er også blitt vedtatt blant annet ved vedtakelsen av naturmangfoldloven i 2008, ved lov 14. desember 2012 nr. 94 og senest ved lov 19. juni 2020 nr. 84.
Sentrale forskrifter til loven er blant annet
forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften)
forskrift 15. november 2004 nr. 1468 om fysiske tiltak i vassdrag
forskrift 11. november 1993 nr. 1020 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål
forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen
forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften)
forskrift 25. juni 2013 nr. 761 om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk
forskrift 30. desember 1992 nr. 1232 om etablering og drift av kultiveringsanlegg for fisk og kreps
forskrift 20. juni 2003 nr. 737 om nedsenking av garnredskap
forskrift 15. juni 1993 nr. 532 om fiskeravgift
forskrift 1. juni 2021 nr. 1741 om overtredelsesgebyr etter lakse- og innlandsfiskloven
Forholdet til annen lovgivning:
Lakse- og innlandsfiskloven suppleres av en rekke lover. En særlig sentral lov er lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven inneholder i §§ 7 til 12 generelle forvaltningsprinsipper som gjelder for all myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet.
Naturmangfoldloven § 13 gir hjemmel for å fastsette retningsgivende kvalitetsnormer for naturmangfoldet, blant annet om forekomsten av en art eller utbredelsen eller økologisk tilstand av en naturtype (miljøkvalitetsnormer). Med hjemmel i naturmangfoldloven § 13 er det gitt forskrift 20. september 2013 nr. 1109 om kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar). Formålet med miljøkvalitetsnormen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter, se forskriftens artikkel 1. Miljøkvalitetsnormens innhold er nærmere angitt i forskriftens artikkel 3 og i forskriftens vedlegg. Naturmangfoldloven § 13 åpner bare for å fastsette retningsgivende miljøkvalitetsnormer. I tråd med dette er miljøkvalitetsnormen for atlantisk laks kun retningsgivende for utøvelse av offentlig myndighet, jf. forskriftens artikkel 1.
Naturmangfoldlovens bestemmelser om områdevern i kapittel V kan også anvendes for å beskytte arter som omfattes av lakse- og innlandsfisklovens saklige virkeområde. Før vedtakelsen av naturmangfoldloven hadde lakse- og innlandsfiskloven i § 7 andre ledd egne bestemmelser om vern av områder med særlig verdi for fiskeressursene. Denne bestemmelsen er nå avløst av den generelle hjemmelen for å opprette biotopvernområde etter naturmangfoldloven § 38, se Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) s. 416.
Lakse- og innlandsfiskloven hadde også tidligere egne bestemmelser om tillatelsesplikt for import av levende anadrome laksefisk og innlandsfisk i § 8 og bestemmelser om tillatelsesplikt for utsetting av anadrome laksefisk og innlandsfisk i § 9. Også disse bestemmelsene er nå opphevet og avløst av naturmangfoldlovens bestemmelser om fremmede organismer i kapittel IV, se naturmangfoldloven §§ 29 til 31. Forskrift 11. november 1993 nr. 1020 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål er nå hjemlet blant annet i naturmangfoldloven § 30.
Lakse- og innlandsfiskloven suppleres også av vassdragslovgivningen, især lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven), som inneholder regler om bruk og vern av vassdrag. Blant annet er vernet som følge av stortingsvedtakene om nasjonale laksevassdrag synliggjort også i vannressursloven, jf. vannressursloven § 35 a. Rettslig bindende miljøkvalitetsnormer for arter i vassdrag, kan fastsettes med hjemmel i vannressursloven § 9. Forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) oppstiller miljømål for vannforekomsters økologiske tilstand (herunder tilstanden til fiskefauna for vassdrag). Forskriften er gitt med hjemmel blant annet i vannressursloven § 9 og gjennomfører EUs vanndirektiv (direktiv 2000/60/EF) i norsk rett.
Konsesjonspliktige vassdragstiltak etter vannressursloven § 8 eller vassdragsreguleringsloven § 3 (større vannkrafttiltak) vil kunne påvirke anadrome laksefisk og innlandsfisk og deres leveområder. De aller fleste konsesjonspliktige vassdragstiltak er fritatt fra tillatelsesplikten etter lakse- og innlandsfiskloven og dens forskrifter (se § 7 femte ledd). Det innebærer at hensynet til anadrome laksefisk og innlandsfisk må ivaretas i konsesjonsbehandlingen etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
Både vannressursloven og lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven) gir hjemmel for å fastsette vilkår i konsesjoner med det formål å ivareta anadrome laksefisk og innlandsfisk og deres leveområder, herunder blant annet vilkår om minstevannføring (jf. vannressursloven § 10) og naturforvaltningsvilkår (jf. vassdragsreguleringsloven § 20 første ledd bokstav c) for regulerte vassdrag.
Også arealplanlegging etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) er av betydning for anadrome laksefisk og innlandsfisk. Lakse- og innlandsfiskloven § 7 første ledd slår fast at ivaretakelse av fiskens og andre ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder skal innpasses i kommunale og regionale planer som vedtas etter plan- og bygningsloven.
Litteratur:
Thor Falkanger og Kjell Haagensen (red.), Vassdrags- og energirett, 2. utg., Universitetsforlaget, 2002 s. 235 flg. Forholdet til naturmangfoldloven er omtalt i Inge Lorange Backer, Naturmangfoldloven. Kommentarutgave, Universitetsforlaget, 2010.
Tingsrettslige forhold knyttet til fiskerettigheter m.m. er omtalt blant annet i Susann Funderud Skogvang, Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann, Universitetsforlaget, 2012 og i Falkanger og Falkanger, Tingsrett, 9. utg., Universitetsforlaget, 2022.