Lov 20. juni 2014 nr. 51 om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) trådte i kraft 1. juli 2014 og hører inn under Klima- og miljødepartementet (KLD). Loven avløste og videreførte i stor grad lov 23. juni 1888 nr. 1 om Retten til Fiskeri i Tanavassdraget i Finnmarkens Amt (også kalt Tanaloven av 1888).

Loven bygger på forslaget i Prop. 86 L (2011–2012) s. 1 flg. til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark (Finnmarksloven) § 28, som konkretiserte innholdet i fiskerettighetene i Tanavassdraget.

Loven må også ses i sammenheng med forarbeidene til Finnmarksloven 2005; Ot.prp. nr. 53 (2002–2003) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) kapittel 5 og Innst. O. nr. 80. (2004–2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke punkt 7.4.3. Dette fordi Finnmarksloven regulerer rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke generelt, og Tanaloven regulerer fiskerettigheter i Tanavassdraget spesielt. Tanalovens regler om lokalbefolkningens fiskerett i Tanavassdraget har også forrang foran reglene i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven), som omfatter fritidsfiskere generelt, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 24.

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettslige regler som Norge er bundet av. I den forbindelse pekes det særlig på at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter og bestemmelser i overenskomster med Finland om fisket i Tanavassdraget, og at loven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten, se ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.