1. Bakgrunn og tilblivelse: Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven, strl.) avløste lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (strl. 1902), som i sin tur avløste Lov 20. august 1842 nr. 12 om Forbrydelser (kriminalloven). Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

2. Initiativet til reformarbeidet som resulterte i straffeloven 2005, ble tatt i regjeringens kriminalmelding fra 1978.1 Da ble det foreslått en fullstendig reform av straffeloven 1902, inkludert en gjennomgang av strafferettslig lovgivning i andre lover. I 1980 opprettet regjeringen derfor Straffelovkommisjonen. Den arbeidet med reformen i 22 år og underveis ble de fleste opprinnelige medlemmer skiftet ut.2 Straffelovkommisjonen leverte fire egne delrapporter.3 Ytterligere fire delrapporter ble utarbeidet av spesialoppnevnte ekspertgrupper.4

3. Straffeloven ble vedtatt i tre etapper, på bakgrunn av tre ulike lovproposisjoner: Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 22 (2008–2009). Lovens første del, «Alminnelige bestemmelser» (§§ 1 til 100), ble vedtatt ved lov 20. mai 2005 nr. 28, som dermed ble bestemmende for straffelovens offisielle datering. Lovens andre del, «De straffbare handlingene» (§§ 101 til 410), ble vedtatt ved lov 7. mars 2008 nr. 4 (kapitlene 16–19) og lov 19. juni 2009 nr. 74 (kapitlene 20–31).

4. Straffeloven ble satt i kraft i to trinn. Kapittel 16 om internasjonale forbrytelser (§§ 101 til 110) trådte i kraft 7. mars 2008. Lovens første (alminnelige) del trådte da også i kraft i relasjon til disse reglene. Straffeloven for øvrig ble satt i kraft 1. oktober 2015. Dette skjedde ved lov 19. juni 2015 nr. 65 om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov).5 Den lange perioden fra lovens første del ble vedtatt, og til hele loven trådte i kraft (ti år) skyldes dels at lovarbeidet var svært krevende. Det omfattet ikke bare en revisjon av strl. 1902, men også en gjennomgang og delvis revisjon av den øvrige lovgivningen som inneholdt straffebestemmelser. Lovens ikraftsettelse ble dessuten vesentlig forsinket fordi regjeringen først ønsket å ha klar et mer moderne datasystem for myndighetenes registrering av straffbare handlinger.

5. I perioden frem til ikraftsettingen 1. oktober 2015 førte hele 22 lovvedtak til endringer i én eller flere av lovens opprinnelige bestemmelser. En særlig omfattende revisjon ble foretatt ved straffelovens ikraftsettingslov (lov 19. juni 2015 nr. 65). Også etter ikraftsettingen har loven hyppig blitt endret, ved i alt 33 endringslover pr. 15. august 2023.

6. Sentrale begreper: Straffelovens mest sentrale begrep er straff. At det blir brukt i lovtittelen, gjenspeiler at det fra et lovgiversynspunkt er reaksjonen straff som i særlig grad skiller denne loven fra annen lovgivning. Hva som skal regnes som «straffene», blir formelt definert i § 29. Det følger imidlertid av § 30 at loven også gir hjemmel for «andre strafferettslige reaksjoner», blant annet overføring til tvungent psykisk helsevern og inndragning.

7. Et annet sentralt begrep er straffbare handlinger, som blant annet benyttes i § 1 og i overskriften til lovens andre del. Det brukes der som en abstrakt betegnelse på handlingstyper som lovgiver har forbudt under trussel om straff, det vil si handlinger som er kriminalisert.

8. Uttrykk som «straffbar handling» brukes i mange tilfeller også om en konkret handling som svarer til en handlingstype lovgiver har kriminalisert, se for eksempel §§ 11, 34 og 68. Mange steder brukes også «handling» på tilsvarende konkret måte, se for eksempel §§ 4, 5, 17 til 19, 22, 79 og 291.

9. Det blir ikke lenger presisert at loven med «handling(er)» sikter til både aktive handlinger og unnlatelser (se strl. 1902 § 4), men den skal utvilsomt tolkes slik.6 Ellers må imidlertid den enkelte bestemmelse som bruker uttrykk som «handling» og «handle», tolkes for seg, da straffeloven ikke bygger på et entydig handlingsbegrep.7

10. Skillet mellom «forbrytelser» og «forseelser» i strl. 1902 § 2 er ikke videreført.8 Straffeloven bruker nå «forbrytelser» bare i forbindelse med kapittel 16 om internasjonale forbrytelser. I dagligtalen og i juridisk teori brukes imidlertid «forbrytelser» ofte i samme vide betydning som «straffbare handlinger».9 Slik vil det også tidvis bli brukt i denne lovkommentaren. Også «forbrytelse» kan brukes så vel i en abstrakt som en konkret betydning.

11. Et tredje viktig begrep er straffebud. Det benyttes i en rekke av straffelovens bestemmelser, for eksempel i § 15, og blir også hyppig brukt i forarbeidene. Et straffebud uttrykker at en bestemt handlingstype straffes på en nærmere bestemt måte. Det består av to normkomponenter: en handlingsnorm som formidler at en bestemt type handling er forbudt, og en reaksjonsnorm som bestemmer hvordan slike handlinger skal straffes.10 I straffeloven er det vanlig at en handlingsnorm med tilhørende reaksjonsnorm er inntatt i samme paragraf. I enkelte tilfeller inneholder imidlertid samme paragraf flere atskilte handlingsnormer med felles reaksjonsnorm (se for eksempel § 136 og § 181) eller eventuelt med hver sin reaksjonsnorm (se for eksempel § 156).

12. Lovens oppbygning og plass i rettssystemet: Straffeloven har to hovedfunksjoner. Den ene er å fortelle folk hva som er ulovlig og straffbart, og advare mot slike handlinger. Den andre er å gi myndighetene hjemmel til å ilegge straff eller andre reaksjoner dersom det blir begått straffbare handlinger. Det følger av Grunnloven § 96 første ledd og straffeloven § 14 at bruk av straff krever lovhjemmel (lovskravet).

13. Straffeloven er delt inn i to hoveddeler.11 Første del har overskriften «Alminnelige bestemmelser» og andre del «De straffbare handlingene». De to delene omtales gjerne henholdsvis som straffelovens alminnelige del og straffelovens spesielle del.12 Det er i straffelovens spesielle del man finner straffebudene uttrykt. I straffelovens alminnelige del er det gitt generelle bestemmelser som utfyller straffebudenes handlingsnormer og reaksjonsnormer. For å finne ut nøyaktig hvilke handlinger loven rammer, og hvilke reaksjoner som kan benyttes, må straffelovens spesielle og alminnelige del derfor ses i sammenheng.

14. Lovgiver har ønsket at de viktigste og mest alvorlige straffebudene skal være uttrykt i straffelovens spesielle del.13 En rekke andre lover inneholder imidlertid også straffebud. Slike lover blir samlet omtalt som den strafferettslige spesiallovgivningen.14 Betegnelsen «særlovgivningen» benyttes undertiden også. Innenfor spesiallovgivningen er det vanlig at en rekke paragrafer inneholder handlingsnormer som det så i én enkelt paragraf er knyttet en felles reaksjonsnorm til, se for eksempel legemiddelloven § 31 og vegtrafikkloven § 31. Straffelovens alminnelige del gjelder i utgangspunktet også for spesiallovgivningen, se § 1 note 1.

15. Straffeloven og den strafferettslige spesiallovgivningen utgjør til sammen grunnlaget for at myndighetene kan ilegge straffer og andre strafferettslige reaksjoner. I straffeloven går disse reglene under fellesbetegnelsen straffelovgivningen, se også kapittelnoten til kapittel 1. Disse reglene blir også gjerne omtalt som den materielle strafferetten. Reglene om hvordan straffbare handlinger skal etterforskes, påtales og pådømmes, hører derimot til straffeprosessretten, med straffeprosessloven (lov 22. mai 1981 nr. 25) som den sentrale lov. Reglene om hvordan ilagte straffer skal gjennomføres, utgjør straffegjennomføringsretten, med straffegjennomføringsloven (lov 18. mai 2001 nr. 21) som den sentrale lov. I straffelovens alminnelige bestemmelser om straffer og andre strafferettslige reaksjoner finnes det imidlertid en rekke regler som også setter rammer for straffeprosessen og straffegjennomføringen.

16. Juridisk litteratur: Systematiske, allmenne fremstillinger av norsk strafferett etter strl. 2005 er

• Andenæs, Johs., Georg Fr. Rieber-Mohn og Knut Erik Sæther. Alminnelig strafferett. 6. utg., Universitetsforlaget, 2016

• Eskeland, Ståle og Alf Petter Høgberg. Strafferett. 5. utg., Cappelen Damm Akademisk, 2017

• Fredriksen, Steinar. Lovbrudd, skyld og straff. Hovedlinjer i alminnelig strafferett. Gyldendal Juridisk, 2016

• Frøberg, Thomas. Alminnelig strafferett i et nøtteskall. 2. utg., Gyldendal Juridisk, 2020

• Gröning, Linda, Erling Johannes Husabø og Jørn Jacobsen. Frihet, forbrytelse og straff. En systematisk fremstilling av norsk strafferett. 3. utg., Fagbokforlaget, 202315

For så vidt gjelder strl. 1902, se særlig

• Bratholm, Anders. Strafferett og samfunn. Alminnelig del. Universitetsforlaget, 1980

• Slettan, Svein og Toril M. Øie. Forbrytelse og straff. Lærebok i strafferett. Tano Aschehoug, 1997

• Slettan, Svein og Toril M. Øie. Innføring i strafferett. Universitetsforlaget, 2001

• Andenæs, Johs. Magnus Matningsdal og Georg Fr. Rieber-Mohn. Alminnelig strafferett. 5. utg., Universitetsforlaget, 2004

• Mæland, Henry John. Norsk alminnelig strafferett. Justian, 2012

Systematiske fremstillinger av utvalgte straffebud er

• Jacobsen, Jørn, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken. Forbrytelser i utvalg. Straffelovens regler om voldsforbrytelser, seksualforbrytelser, formuesforbrytelser og narkotikaforbrytelser. Fagbokforlaget, 2020

• Matningsdal, Magnus. Norsk spesiell strafferett. 3. utg., Fagbokforlaget, 2021

For så vidt gjelder strl. 1902, se særlig Andenæs, Johs. og Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene. Samlet utgave. Universitetsforlaget, 2008.

Andre kommentargaver til strl. 2005 er

• Matningsdal, Magnus. Straffeloven. Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff. Alminnelige bestemmelser. Kommentarutgave. Universitetsforlaget, 2015

• Matningsdal, Magnus. Straffeloven. Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff. De straffbare handlingene: kapittel 17–31. Kommentarutgave. Universitetsforlaget, 2017

• Matningsdal, Magnus. «Straffeloven 2005». Juridika, elektronisk lovkommentar (heretter Matningsdal (Juridika))16

• Matningsdal, Magnus. «Lov om straff (straffeloven)». Rettsdata Total, elektronisk lovkommentar (heretter Matningsdal (Rettsdata))

For lovkommentarer til strl. 1902 se særlig

• Kjerschow, P. Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 og Lov om den almindelige borgerlige straffelovs ikrafttreden av 22. mai 1902. Aschehoug, 1930

• Bratholm, Anders og Magnus Matningsdal. Straffeloven med kommentarer. Anden Del: Forbrydelser. Universitetsforlaget, 1995

• Bratholm, Anders og Magnus Matningsdal. Straffeloven med kommentarer. Tredje Del: Forseelser. Universitetsforlaget, 1998

• Matningsdal, Magnus og Anders Bratholm. Straffeloven med kommentarer. Første del. Almindelige bestemmelser. 2. utg., Universitetsforlaget, 2003.