Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Lov 27. mars 2020 nr. 15 om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven) trådte i kraft 1. januar 2021. Loven gjennomfører direktiv (EU) 2016/943 om beskyttelse av fortrolig knowhow og fortrolige forretningsopplysninger (forretningshemmeligheter) mot ulovlig tilegnelse, bruk og utlevering (heretter direktivet). Sammenlignet med direktivteksten er den norske loven formulert i enklere ordelag. Forarbeidene til loven er Innst. 161 L (2019–2020), Prop. 5 LS (2019–2020) og Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 26. november 2018 (snr. 18/6167). En forløper til direktivet er EU-kommisjonens anbefaling 2005/737, se punkt 6 i direktivets fortale.

Forretningshemmelighetsloven erstatter bestemmelser til vern av forretningshemmeligheter mv. som tidligere var å finne i straffeloven §§ 207 og 208 og markedsføringsloven §§ 28 og 29. Norske lovgivere har ønsket å videreføre tidligere rettstilstand i stor grad. Rettspraksis og litteratur basert på det eldre regelverk er derfor fortsatt relevant. Man må imidlertid være oppmerksom på at praksis fra EU- eller EFTA-domstolen kan medføre endringer i rettstilstanden i fremtiden.

Loven er kortfattet behandlet i Ole-Andreas Rognstad mfl., Markedsrett. Innføring i markedsførings-, konkurranse- og immaterialrett, Universitetsforlaget, 2020, kapittel 11. Av litteratur om det gamle regelverket nevnes Harald Irgens-Jensen, Bedriftens hemmelighet – og rettighet? Universitetsforlaget, 2010. Om vernet etter direktivet og dets gjennomføring i ulike europeiske land se Jens Schovsbo, Timo Minssen og Thomas Riis (red.), The Harmonization and Protection of Trade Secrets in the EU, Cheltenham og Northampton: Edward Elgar, 2020. En oversikt over vernet også i andre deler av verden finnes på sidene til den internasjonale World Intellectual Property Organization (WIPO), se https://www.wipo.int/en/web/trade-secrets. Sentrale spørsmål knyttet til vernet for forretningshemmeligheter i et mer generelt internasjonalt perspektiv drøftes i Sharon K. Sandeen mfl., Research Handbook on Information Law and Governance, Cheltenham og Northampton: Edward Elgar 2021.

Dansk rett er behandlet i Monia Fleischer Ben Soltane, Forretningshemmelighedens retsværn – Forandring, forankring og fremtidsperspektiver, Djøf Forlag, 2021 og Thomas Riis og Jens Schovsbo, Lov om forretningshemmeligheder med kommentarer, Ex Tuto Publishing, 2019. Om svensk rett se særlig Reinhold Fahlbeck, Lagen om företagshemligheter : en kommentar och rättsöversikter, 4. utg., Norstedts Juridik, 2019.

Særskilte temaer: Lovens vern mot tidligere ansattes bruk av forretningshemmeligheter diskuteres i Harald Irgens-Jensen, «Tidligere ansattes bruk av forretningshemmeligheter: er norsk rettspraksis konsistent og i tråd med EU-retten?», Lov og Rett, 2025 s. 492–517 og Harald Irgens-Jensen, «Departing Employees, Confidentiality Clauses and European Trade Secret Protection», IIC – International Review of Intellectual Property and Competition Law, 2023 s. 495–526. Spørsmål knyttet til vernet for forretningshemmeligheter og internasjonal privatrett behandles i Lydia Lundstedt, Cross-border Trade Secret Disputes in the European Union: Jurisdiction and Applicable Law, Cheltenham og Northampton: Edward Elgar, 2023.

Bedrifters ønske om å holde informasjon relevant for deres virksomhet hemmelig kan komme i konflikt med ulike regler om plikt til å gi opplysninger til ulike forvaltningsorganer, og til domstoler i forbindelse med rettssaker, og med ulike regler om åpenhet («transparency») overfor allmennheten generelt. Dette reguleres ikke av forretningshemmelighetsloven, men av lover som forvaltningsloven §§ 13–15 og 18–21, tvisteloven §§ 22-10 og 22-12, offentleglova (lov 19. mai 2006 nr. 16), åpenhetsloven (lov 18. juni 2021 nr. 99), miljøinformasjonsloven (lov 9. mai 2003 nr. 31) mv. Selv om direktivet etter artikkel 1 nr. 2 ikke gjelder for dette regelverket, kan det likevel gi noen føringer for tolkningen av det (se særlig artikkel 3 nr. 2, artikkel 5 og artikkel 9 og fortalens punkt 18, 19 og 34). Av nyere rettspraksis kan vi nevne EFTA-domstolens avgjørelser E-11/23 Låssenteret og E-14/24 Elmatica, Høyesteretts avgjørelser HR-2023-1857-U og HR-2025-1218-A og EU-domstolens avgjørelser i sakene C-15/16, C-175/18, C-927/19 og C-203/22.

I den senere tid har forretningshemmelighetenes rolle i dataøkonomien blitt mye diskutert. Det kan for eksempel dreie seg om forholdet mellom vernet for forretningshemmeligheter og retten til tilgang til data i medhold av EUs «Data Act» (forordning 2023/2854)) eller behovet for åpenhet hos digitale plattformer og utviklere av kunstig intelligens, ikke minst i lys av EUs «GDPR» (forordning 2016/679), «Digital Services Act» (forordning 2022/2065) og «AI Act» (forordning 2024/1689). Se for eksempel Olga Kokoulina, «Transparency of algorithmic decision-making: Limits posed by IPRs and trade secrets», i Jens Schovsbo, The Exploitation of Intellectual Property Rights. In Search of the Right Balance, Cheltenham og Northampton: Edward Elgar, 2023 s. 28–56, Ulla-Maija Mylly, «Trade Secrets and the Data Act», IIC – International Review of Intellectual Property and Competition Law, 2024 s. 368–393 og Ulla-Maija Mylly, «Transparent AI? Navigating Between Rules on Trade Secrets and Access to Information», IIC – International Review of Intellectual Property and Competition Law, 2023, s. 1013–1043 og Tanya Aplin mfl., «The Role of EU Trade Secrets Law in the Data Economy: An Empirical Analysis», IIC – International Review of Intellectual Property and Competition Law, 2023 s. 826–858.