Rolf Riisnæs
Advokat, dr. juris, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Advokat, dr. juris, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Lov 15. juni 2018 nr. 44 om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (lov om elektroniske tillitstjenester) inkorporerer forordning (EU) nr. 910/2014 om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (eIDAS-forordningen) i norsk rett.
Loven trådte i kraft 15. juni 2018. Samtidig ble lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur (esignaturloven) opphevet.
Formålet med eIDAS-forordningen er å sikre et velfungerende indre marked og oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå for elektronisk identifikasjon (e-ID) og tillitstjenester på tvers av EU/EØS-land. eIDAS-forordningen erstatter, med visse endringer, det tidligere e-signaturdirektivet (direktiv 1999/93/EF), men regulerer i tillegg en rekke andre tillitstjenester. eIDAS-forordningen er også et felles rammeverk for bruk og anerkjennelse av elektronisk ID (e-ID) over landegrensene innenfor EØS-området.
Loven gir hjemmel til å gi forskrifter på en rekke områder og til å utpeke ansvarlige organer og delegere myndighet. Loven gir også hjemmel for å opprette en (særnorsk) selvdeklarasjonsordning for elektronisk ID. Videre nedfeller loven bestemmelser om tilsyn, herunder om tilgang til opplysninger, om kontroll og om å ilegge påbud. Loven gir også hjemmel for tvangsmulkt og straff ved overtredelse og for bestemmelser om betaling av avgift.
Loven hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Lovens forarbeider er Prop. 71 LS (2017–2018).
Loven suppleres av forskrift 21. november 2019 nr. 1577 om tillitstjenester for elektroniske transaksjoner og forskrift 21. november 2019 nr. 1578 om selvdeklarasjon av ordninger for elektronisk identifikasjon (selvdeklarasjonsforskriften).
Det er i lengre tid blitt arbeidet med forslag til revisjon av eIDAS-forordningen. Det er nå (pr. januar 2024) forventet at endringene blir vedtatt i februar 2024, før utløpet av nåværende valgperiode i Europaparlamentet. Endringsforslagene er omfattende og innebærer blant annet at medlemslandene blir forpliktet til å tilby en e-ID på sikkerhetsnivå «høyt» til sine borgere. Den elektroniske ID-en skal være gratis for borgerne og skal tilbys i form av en såkalt European Digital Identity Wallet som også skal kunne være bærer av andre bekreftede «dokumenter», for eksempel førerkort og vitnemål. Endringsforslaget inkluderer også flere nye tillitstjenester. Den nye forordningen må tas inn i EØS-avtalen før den kan implementeres i norsk rett.