Karianne Rosnes-Lundgaard
Advokat, Statkraft AS
Lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven eller vregl.) hører under Energidepartementet (ED). Da loven ble vedtatt, het den lov om vasdragsreguleringer. Loven har som formål å styre utnyttelsen av vassdrag til bruk i vannkraftproduksjon. Selv om det er grunneier som har retten til å bruke vann på sin eiendom etter lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 13, så er det begrensninger i denne rådigheten blant annet i vassdragsreguleringsloven.
Vannressursloven gjelder tiltak i vassdrag generelt og utfyller derfor vassdragsreguleringsloven der det ikke er egne regler i den, se vassdragsreguleringsloven § 1.
Hva som er ett og samme vassdrag, er avgjørende å vite. Regelen er at elver, bekker og innsjøer med felles avløp er del av samme vassdrag, se definisjonen i Det Norske Akademis ordbok.
Hele loven ble vedtatt på nytt i 2017, se lov 21. juni 2017 nr. 101 om endringer i konsesjonslovgivningen for vannkraft (lovrevisjon), i forbindelse med at loven da var 100 år gammel. Bakgrunnen for den «nye» loven var at man ønsket å forenkle loven, både språklig og lovteknisk. Endringene er i all hovedsak av lovteknisk art. Det innebærer at rettskilder fra før den nye vedtakelsen i 2017 fortsatt er relevante ved tolkningen av loven. Bestemmelser og kapitler uten innhold ble slettet, og loven ble omstrukturert. Rekkefølgen på lovbestemmelsene er nå mer pedagogisk og følger i stor grad den praktiske framdriften i en konsesjonsbehandling og senere drift i medhold av konsesjonen.
Loven er vedtatt samme dag som lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven), som på samme måte ble vedtatt på nytt 100 år etter vedtagelsen i 1917. Lovene må ses i sammenheng. Vannfallrettighetsloven har bestemmelser om hva som skal til for å erverve vannfall av en viss størrelse. Vannfallrettighetsloven har også viktige bestemmelser om krav om offentlig eierskap til vannfall som skal brukes i kraftproduksjon. De «nye» lovene trådte i kraft fra 1. januar 2018.
Forarbeidene til den nye vedtagelsen av vassdragsreguleringsloven er viktige for lovforståelsen, selv om endringene som ble gjort ved 100-årsjubileet, hovedsakelig var av lovteknisk art. Forarbeidene er Prop. 117 L (2016–2017) Endringer i konsesjonslovgivningen for vannkraft (lovrevisjon) og Innst. 438 L (2016–2017) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen.
Andre viktige lovforarbeider til vassdragsreguleringsloven er:
– Innstilling fra Komiteen til revisjon av vassdragsreguleringsloven m.v. fra oktober 1953 og Ot.prp. nr. 39 (1958) omhandler sentrale bestemmelser om konsesjonskraft, erstatning og behandling av reguleringssaker og innførte bestemmelsen om revisjon av tidsubegrensede konsesjoner.
– Ot.prp. nr. 50 (1991–92) omhandler tilpasninger av loven til energiloven av 1990, endringer i saksbehandlingsreglene for konsesjonssøknader og viktige endringer i adgangen til å revidere – endre – en tidligere gitt konsesjon.
– Ot.prp. nr. 61 (2007–2008). Departementets forslag til dagens konsolideringsmodell, en modell som styrker det offentlige eierskapet ved å stille krav til 2/3 offentlige eierskap for å erverve vannfall av en viss størrelse, noe som også får betydning for hvem som i praksis får tillatelse etter vassdragsreguleringsloven.
– Ot.prp. nr. 66 (2008–2009) om innføring av hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr.
Det er kun vedtatt tre sentrale forskrifter til vassdragsreguleringsloven:
forskrift 4. desember 1987 nr. 945 om justering av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og fond m.v. i medhold av vassdragslovgivningen
forskrift 28. oktober 2011 nr. 1058 om internkontroll etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag)
forskrift 27. september 2023 nr. 1518 om sektoravgift for dekning av kostnader til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) tilsyns- og kontrollarbeid
I loven er myndigheten fordelt mellom «Stortinget», «Kongen» og departementet. I kgl.res. 29. august 2025 skriver ED:
«Departementet mener NVE som utgangspunkt bør gis myndighet til å fatte alle førsteinstansvedtak etter vassdragslovene, med unntak av de tilfeller der loven forutsetter samtykke fra Stortinget eller legger myndigheten til kommunen, eller der Kongen har gitt myndighet til et annet forvaltningsorgan.»
ED understreket at det vil gi en «strømlinjeforming» av konsesjonsprosesser uavhengig av teknologi, slik at vind, vann og sol vil ha en lik prosess. Prosessen blir dermed slik at NVE treffer vedtak som førsteinstans, og ED er klageinstans. Der det står «Kongen» i lovens bestemmelser, vil det som regel være delegert vedtaksmyndighet til ED, med subdelegasjon til NVE, se forskrift 29. august 2025 nr. 1739 om delegering av Kongens myndighet etter vassdragsreguleringsloven, vannfallrettighetsloven og vannressursloven for delegasjon fra Kongen i statsråd til ED og forskrift 29. august 2025 nr. 1756 om delegering av Energidepartementets myndighet etter vassdragsreguleringsloven, vannfallrettighetsloven og vannressursloven for delegasjon fra ED til NVE. Forskriftene ble kunngjort 1. september 2025 og trådte i kraft samme dag. Det er verdt å merke seg at dette innebærer en «avpolitisering» av behandlingen av stor vannkraftutbygging, ettersom slik utbygging tidligere har blitt behandlet av Kongen i statsråd. Det samme vil gjelde for revisjon av konsesjoner for stor vannkraft.
Det er ett sentralt bokverk på vassdrags- og energirettens områder: Vassdrags- og energirett av Thor Falkanger og Kjell Haagensen mfl., Universitetsforlaget, 2002, som dermed ikke omtaler de viktige endringene om krav om offentlig eierskap og konsolideringsmodellen. Ellers finner man mange interessante historiske bøker om utnyttelsen av vassdragene våre på Nasjonalbibliotekets nettsider, https://www.nb.no/search.
En praktisk kilde er Energidepartementets side Meddelte vassdragskonsesjoner. På denne nettsiden ligger alle gitte vassdragskonsesjoner fra 1906 og til i dag. Dokumentene er elektronisk søkbare, og det er enkelt å finne frem til en konkret konsesjonssak dersom man vet årstallet konsesjonen er gitt.