Lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte og kommunale bustadtilskot (bustøttelova) hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Loven trådte i kraft 1. januar 2013, jf. kgl.res. 24. august 2012 nr. 826.

Den statlige bostøtten er en økonomisk støtteordning som har til formål å sikre de med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtten er rettighetsbasert, det vil si at dersom man oppfyller vilkårene for å få bostøtte, får man innvilget søknad om det.

Husbanken forvalter ordningen, og kommunene bistår publikum med å søke bostøtte og kontrollere nye søknader. Bostøtten beregnes ut fra husstandens boutgifter opp til en øvre grense samt en egenandel som avhenger av husstandens samlede skattepliktige inntekt. Barns inntekt og formue er ikke med i beregningen. I etterkant blir inntekten kontrollert mot skatteoppgjøret. Vesentlige feil i utbetalingene blir etterbetalt eller krevd tilbake.

Noen kommuner, blant annet Oslo og Bergen, har innført egne kommunale bostøtteordninger som kommer i tillegg til den statlige bostøtten.

Den første forløperen til dagens bostøtte («husleiestøtte») ble opprettet i 1947. Hovedformålet med ordningen var å bekjempe trangboddhet og fremme boforhold av tilfredsstillende kvalitet for barnefamilier (Jardar Sørvoll, Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010, NOVA-rapport 16/2011 punkt 4.1). En ny og utvidet bostøtteordning ble innført i 1973 som et ledd i et større boligpolitisk reformarbeid (St.meld. nr. 76 (1971–72) Om boligspørsmål). I 2009 ble det gjennomført en større reform, som ligger til grunn for dagens bostøtteordning (St.prp. nr. 11 (2008–2009) og Innst. S. nr. 160 (2008–2009). Den nye ordningen skulle støtte opp om målene om å redusere antall vanskeligstilte på boligmarkedet og bekjempe bostedsløshet. Reformen åpnet for at bostøtte kunne gis til alle med lave inntekter og høye boutgifter, med unntak av militært eller sivilt tjenestepliktige og studenter uten barn. Les mer om bostøttens historie og utvikling i Bostøtten – opprydning og forankring, utredning fra en ekspertgruppe oppnevnt av det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet 17. desember 2020, avgitt til Kommunal- og distriktsdepartementet 9. mai 2022, kapittel 4 og vedlegg til utredningen: Jardar Sørvoll, Den norske bostøtten 1945–2022: Fra boligpolitikk til sosialpolitikk?

Bostøtteloven følger opp St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte, hvor regjeringen lovet å komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i den rettslige forankringen av bostøtte. Frem til da hadde reglene om bostøtte vært spredt i den tidligere husbankloven fra 1946 (lov 1. mars 1946 nr. 3 kapittel III), så dagens husbanklov (lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken), retningslinjer vedtatt av Stortinget 17. mars 2009 (gitt med hjemmel i tidligere § 10 i husbankloven)og ulike forskrifter (forskrift 12. juni 1972 nr. 3824 om ordning for bostøtte, forskrift 22. februar 1974 om unntak fra forvaltningslovens klageregler i saker om bostøtte og forskrift 19. juni 2009 nr. 699 om bustøtte). Formålet med å lovregulere ordningen var å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk om bostøtte. Loven inneholder de overordnede prinsippene for bostøtte, mens de mer detaljerte reglene for vilkår og beregning av bostøtten m.m. er gitt i forskrift 29. november 2012 nr. 1283 om bustøtte.

Forarbeidene til loven er Prop. 76 L (2011–2012) og Innst. 323 L (2011–2012).

I 2015 ble det vedtatt nye regler om innhenting og bruk av opplysninger til behandling av søknader uten at det er nødvendig med samtykke fra søker, samt nye regler om etterfølgende kontroll, jf. lov 19. juni 2015 nr. 69 om endringar i bustøttelova (skjerpa kontroll med bustøtte). Forarbeidene til endringene er Prop. 75 L (2014–2015) og Innst. 322 L (2014–2015). Endringene trådte i kraft 1. juli 2015.

I 2016 ble det vedtatt en endring som utvidet adgangen til å gi bostøtte på individuelt grunnlag til flyktninger og andre vanskeligstilte som bor i bokollektiv, jf. lov 21. oktober 2016 nr. 82 om endringar i bustøttelova (bustøtte til enkeltpersonar i bukollektiv). Forarbeidene til endringen er Prop. 137 L (2015–2016) og Innst. 20 L (2016–2017). Endringen trådte i kraft 1. november 2016.

I 2017 ble det vedtatt en endring som gir Husbanken en generell hjemmel til å kreve tilbake for mye utbetalt bostøtte, jf. lov 28. april 2017 nr. 21 om endringar i bustøttelova (tilbakebetaling av bustøtte). Forarbeidene til endringen er Prop. 59 L (2016–2017) og Innst. 252 L (2016–2017). Endringen trådte i kraft 1. juni 2017.

Tilskudd til etablering i egen bolig, tilskudd til tilpasning av egen bolig og tilskudd til utredning og prosjektering var tidligere øremerkede tilskudd som Husbanken forvaltet. Fra 1. januar 2020 ble ansvaret for tilskuddene overført til kommunene, jf. lov 16. juni 2017 nr. 66 om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene). Midlene ble da overført til kommunene som en del av kommunerammen. Fra samme tidspunkt ble kapittel II, «Kommunale tilskot til etablering i eigen bustad og til tilpassing av bustad», føyd til i bostøtteloven. Tittelen på loven ble samtidig endret fra «lov om bustøtte» til «lov om bustøtte og kommunale bustadtilskot». Forarbeidene til disse endringene er Prop. 91 L (2016-2017) og Innst. 376 L (2016–2017).

Stortinget vedtok 1. april 2025 ny lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven), jf. lovvedtak 43 (2024–2025). De vedtatte lovendringene omfatter også endringer i tvangsfullbyrdelsesloven og andre lover, herunder bustøttelova. Det er blant annet vedtatt å oppheve bustøttelova § 12 om krav på tilbakebetaling og ettergivelse av krav på bostøtte. Forarbeidene til endringen er Prop. 37 L (2024-2025) og Innst. 177 L (2024-2025). I pressemelding nr. 63/2024, som ble publisert på regjeringen.no da lovproposisjonen ble fremmet for Stortinget, fremgår at endringen vil tre i kraft fra 1. januar 2026.

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte 10. oktober 2024 forslag til endringer i bostøtteloven på høring. Forslagene omhandler Husbankens innhenting og videre behandling av personopplysninger og innebærer endringer i bustøttelova § 8, samt to nye bestemmelser (§ 8 d og § 8 e). Høringsfristen var 10. januar 2025. Det er pr. 11. april 2025 ikke fremmet en proposisjon for Stortinget med endelig lovforslag.

Det er gitt to forskrifter til loven: forskrift 29. november 2012 nr. 1283 om bustøtte (bustøtteforskriften) og forskrift 31. oktober 2012 nr. 1182 om klagenemnd for Husbanken.

Husbanken har laget en veileder i regelverk for bostøtte. Veilederen er primært ment for kommunale saksbehandlere som hjelpemiddel ved behandling av søknader om bostøtte.

En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe leverte i mai 2022 en utredning om bostøtteordningen: Bostøtten – opprydning og forankring. Rapporten gir i kapitlene 3 til 6, samt i vedlegget, en god innføring i bostøtteordningen og dens utvikling. Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga punkt 4.3.3 gir også en oversikt over bostøtten. Her fremheves blant annet at bostøtten har hatt en viktig funksjon i krisetider, for eksempel ved at det flere ganger er vedtatt midlertidige regler om ekstrautbetalinger til bostøttemottakere i perioder med høye strømpriser.

Det er lite litteratur om selve bostøtteloven, men bostøtteordningen har vært gjenstand for en rekke utredninger og evaluering. Henvisninger til disse er i stor grad å finne i litteraturlisten til ekspertgruppens rapport fra 2022. Fra litteraturen kan nevnes at bostøtten er omtalt i Asgeir Solstad mfl., Boligsosialt arbeid, Universitetsforlaget, 2021 s. 37 og Jardar Sørvoll, Husbanken og boligpolitikken 1996–2021 – En jubileumsbok, Cappelen Damm Akademisk, 2021 s. 166–169 og s. 238–242. I tillegg gir Husbankens årsrapporter utfyllende detaljer og nøkkeldata, blant annet om antall mottakere siste år, hvor mye bostøtte som ble utbetalt, eventuelle endringer i beregningsgrunnlaget mv.