Hallvard Gilje Aarseth
Advokat, Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokat, Advokatfirmaet Schjødt AS
Lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova eller havenl.) hører under Energidepartementet (ED). Loven trådte i kraft 1. juli 2010 jf. kgl.res. 4. juni 2010 nr. 760.
Havenergiloven etablerer et rettslig rammeverk for regulering av fornybar energiproduksjon til havs. Loven etablerer et konsesjonsregime for produksjon av energi basert på vindkraft, bølgekraft og andre fornybare energiressurser til havs og slår fast at fornybar energiproduksjon til havs ikke kan settes i gang eller drives uten tillatelse (konsesjon). Lovens formål er å sikre en samfunnsmessig god utnyttelse av energiressursene til havs som sørger for at hensyn til miljø, sikkerhet og andre interesser ivaretas. Loven slår også fast at retten til å utnytte fornybare energiressurser til havs som utgangspunkt tilligger staten, se § 1-3.
Loven regulerer kun fornybar energiproduksjon til havs. Fornybar energiproduksjon på land reguleres primært av lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Ikke-fornybar energiproduksjon til havs (petroleumsvirksomhet) reguleres på sin side primært av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven). For energiproduksjonsanlegg til havs, som skal bringe den produserte energien til lands, kan det være behov for også konsesjon etter energiloven. På samme måte vil det være grenseflater mellom petroleumslovgivningen og havenergiloven for fornybare energiproduksjonsanlegg som skal forsyne petroleumsinstallasjoner til havs (elektrifisering).
Havenergilovens sentrale forarbeider:
Ot.prp. nr. 107 (2008–2009) Om lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova)
Prop. 8 L (2009–2010) Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova)
Innst. 176 L (2009–2010) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova)
Havenergiloven har i liten grad vært endret siden vedtakelsen i 2010.
Sentrale endringslover:
Lov 20. juni 2014 nr. 56 om endringer i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, elsertifikatloven og havenergilova
Lov 18. desember 2020 nr. 157 om endringer i vannressursloven og energiloven mv. (administrative reaksjoner og sanksjoner)
Det er videre foreslått endringer i havenergiloven i Olje- og energidepartementets høringsnotat av 11. juni 2021. Departementet har her foreslått en ny § 2-3 om utlysning og tildeling av areal for fornybar energiproduksjon. Pr. april 2024 er forslaget under behandling. Mulige endringer i havenergiloven er også omtalt i Stortingsmelding 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser (meldingen diskuterer blant annet behov for lovhjemmel for pantsettelse og eventuell opprettelse av register for rettighetsstiftelser i anlegg for fornybar energiproduksjon til havs samt lovendring som gir hjemmel til ytterligere regulering av nettvirksomhet til havs), se Meld. St. 36 (2020–2021).
Havenergiloven har én sentral forskrift:
Forskrift 12. juni 2020 nr. 1192 til havenergilova (havenergilovforskrifta)
Havenergilovforskrifta trådte i kraft 1. januar 2021, jf. forskriften s§ 22. Forskriften inneholder detaljerte regler om krav til konsekvensutredning og nærmere regler om konsesjonssøknadsprosessen for aktører som ønsker å etablere anlegg for produksjon av vindkraft til havs.
Stadsrådsforedraget PRE-2020-06-12-1192 Fastsetjing av forskrift til havenergilova inneholder utfyllende informasjon om havenergilovforskrifta og konsesjonsprosessen.