Lov 29. Juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven eller enl.) la grunnlaget for innføring av konkurranse i det norske kraftmarkedet. Loven gjelder energi generelt, og omfatter for eksempel også fjernvarme, men har i praksis størst betydning for regulering av kraftsektoren. Den bygger på et skille mellom produksjon og omsetning av energi som kan gjøres til gjenstand for konkurranse på den ene siden, og nettvirksomhet som utgjør et naturlig monopol som krever utførlig regulering på den andre siden.

Energiloven hører under Olje- og energidepartementet (OED). De opprinnelige lovforarbeidene Ot.prp. nr. 73 (1988–89) ble trukket fra Stortingsbehandling. Markedsreformen fremgår av Ot.prp. nr. 43 (1989–90) og Innst. O. nr. 67 (1989–90). Etter vedtakelsen er det gjort en rekke lovendringer, men det reguleringspolitiske skillet mellom konkurranse- og monopolvirksomhet er videreført.

Energiloven er en rammelov, hvor mye av markedsreguleringen følger nærmere av forskrifter og konsesjonsvilkår. Mer overordnede forskriftsbestemmelser følger særlig av forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) og forskrift 24. oktober 2019 nr. 1413 om nettregulering og energimarkedet (NEM), men loven har også en rekke andre forskrifter av betydning for markedsreguleringen.

Energiloven oppstiller blant annet konsesjonsplikt for å bygge, eie eller drive energianlegg, jf. § 3-1. For vannkraftanlegg må loven ses i sammenheng med lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven eller vrl.), lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven eller vregl.) og lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven).

Energilovens markedsreform er grundig behandlet av Ulf Hammer, Tilrettelegging av kraftmarkedet, Cappelen Damm Akademisk, 1999. Annen relevant litteratur omfatter Jens Naas-Bibow og Gunnar Martinsen, Energiloven med kommentarer, 2. utg., Gyldendal, 2011; Ulf Hammer i Thor Falkanger og Kjell Haagensen (red.), Vassdrags- og energirett, 2. utg., Universitetsforlaget, 2002) på s. 654-747, og Henrik Bjørnebye, «Energiretten» i Knophs oversikt over Norges rett, 15. utg., Universitetsforlaget, 2019 s. 381–395.

Energiloven med forskrifter blir i stadig større grad påvirket av EU/EØS-reguleringen av kraftmarkedet. EUs tredje energimarkedspakke fra 2009 ble gjennomført i norsk rett med virkning fra 1. november 2019. I tiden etter 2009 er det vedtatt svært omfattende kraftmarkedsregler på EU-nivå som vil få betydning for energiloven når reglene blir innlemmet i EØS-avtalen. Se oversiktsnoten til energiloven kapittel 4 for en nærmere oversikt over EU/EØS-kraftmarkedslovgivningen.