Seksuelle overgrep mot barn har gått fra å være nærmest uregulert til å bli blant de mest alvorlige forbrytelsene i norsk strafferett. I sin nye bok viser Siri Elisabeth Bernssen hvordan rett, moral og samfunn har formet hverandre gjennom to hundre år.

Fra taushet til totalforbud – en rettshistorisk reise

Seksuelle overgrep mot barn regnes i dag som en av de mest alvorlige forbrytelsene i Norge. Men slik har det ikke alltid vært. I sin nye bok Framveksten av eit strafferettsleg vern av barn mot seksuelle krenkingar i norsk rettshistorie undersøker Siri Elisabeth Bernssen hvordan og hvorfor synet på seksuelle handlinger med barn har endret seg radikalt fra 1800-tallet og til i dag.

– Det er neppe noe område av strafferetten der oppfatningen av hva som er straffbart og straffverdig har endret seg så mye som innen seksualforbrytelsene, sier Bernssen.

Siri Elisabeth Bernssen tok doktorgrad i rettshistorie ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2024, med avhandlinga Framveksten av eit strafferettsleg vern av barn mot seksuelle krenkingar i norsk rettshistorie. Hun har jobbet med ulike strafferettslige og rettshistoriske tema, med særlig fokus på kvinner og barn. Fra 2023 har hun jobbet i sekretariatet til Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner.

– Seksuelle krenkelser av barn regnes i dag som noen av de mest alvorlige lovbruddene her i landet. Men går man to hundre år tilbake i tid, fantes det verken straffebud mot seksuell omgang med mindreårige eller en klar forståelse av at barn trengte særskilt vern, sier hun.

Bernssen viser hvordan både rettslige og samfunnsmessige prosesser bidro til at barn gradvis fikk sterkere beskyttelse. Kriminalloven av 1842 markerte et vendepunkt: For første gang ble seksuell omgang med barn under 15 år kriminalisert. Mot slutten av århundret ble barns seksualitet og vern et tema i offentlig debatt, og i den nye straffeloven av 1902 ble beskyttelsen ytterligere utvidet.

– Jeg drøfter hvordan og hvorfor straffebudene knyttet til seksuelle krenkelser av barn har utviklet seg fra 1800-tallet til i dag, og hvordan dette henger sammen med endringer i normative forestillinger på den ene siden og ulike rettslige aktører på den andre, forklarer Bernssen.

Fremstillingen bygger på et bredt tilfang av rettslige og utenomrettslige kilder, og ser utviklingen i et samfunnsperspektiv.

Les boken i Lovdata Pro Karnov her (krever abonnement)

Kriminalloven av 1842: Barn får sitt første vern

Bernssen viser at rettshistorien på feltet er nært knyttet til skiftende oppfatninger av moral, seksualitet og makt. Frem til 1800-tallet var synet på seksualitet fundamentalt annerledes enn i dag, og barns rettsvern nærmest fraværende. Først da seksualitetens plass i samfunnet ble gjenstand for debatt, oppsto et rettslig behov for å regulere handlinger som tidligere hadde vært oversett.

Utviklingen skjøt fart i takt med fremveksten av demokratiske idealer og kvinnerettighetsbevegelsen tidlig på 1900-tallet. Strengere straffer ble innført gjennom lovrevisjonen i 1927 – men ikke uten komplikasjoner.

– Det viste seg at de høye minstestraffene i noen saker førte til frifinnelser fordi domstolene oppfattet straffenivået som urimelig, forteller Bernssen.

– Dette førte til at minstestraffene igjen ble fjernet i 1963. Slik sett ser vi et historisk mønster av innstramming og liberalisering som gjentar seg også i vår tid.

Frigjøring, tilbakeslag og «oppdagelsen» av incest

Et av de mest slående funnene i Bernssens studie er at utviklingen ikke har vært lineær. Mens hovedtrenden viser en gradvis styrking av barns vern gjennom 1900-tallet, fikk dette vernet en tydelig svekkelse i tiårene rundt 1970.

Da de kristenmoralske begrunnelsene for å begrense seksuell utfoldelse utenfor ekteskapet måtte vike for ideer om individuell autonomi og seksuell frihet, påvirket det også synet på barn, sier Bernssen.

– Innenfor enkelte fagmiljøer og grupperinger ser man en liberalisering av barneseksualiteten som i ettertid fremstår som urovekkende.

Denne utviklingen fikk imidlertid en brå slutt med det som gjerne omtales som «oppdagelsen» av incest på midten av 1980-tallet. Forskning og offentlig oppmerksomhet rettet mot skadevirkningene av overgrep førte til et markant verdiskifte og la grunnlaget for den forståelsen av seksualforbrytelser mot barn som i dag preger lovgivningen.

– Seksualretten speiler samfunnet mer enn noe annet

Bernssen mener historien om seksualstrafferetten illustrerer hvordan rettsutvikling og samfunnsendring er uløselig knyttet sammen.

– Seksualstrafferetten er et felt som engasjerer mange, også utenfor jussen. Debattene om samtykkelov og seksuell lavalder er bare de siste eksemplene på hvordan endringer i verdier og normer fortsetter å påvirke lovgivningen, forteller Bernssen.

Boken tilbyr dermed ikke bare en historisk redegjørelse, men også et analytisk rammeverk som kan belyse dagens strafferettslige diskusjoner. Selv om den ikke drøfter gjeldende rett direkte, gir den viktige perspektiver på hvordan lovverket formes og reformeres over tid.

Bernssen tok doktorgraden i rettshistorie ved Universitetet i Bergen i 2024. – Det er en lang og tidvis krevende prosess å skrive en doktoravhandling, men jeg var heldig som hadde to gode veiledere og et sterkt fagmiljø rundt meg, sier hun.