Skattereglene debatteres livlig ved fremleggelsen av hvert statsbudsjett. Men hvor mange kjenner til reglene i skatteforvaltningsloven?

Karnov har fått eksperthjelp fra Hanne Skaarberg Holen og et team i Ernst & Young Advokatfirma for å hjelpe deg å finne frem i skatteforvaltningslovens regler som omfatter opplysningsplikt, egenfastsettelse, frister, veiledningsplikt, taushetsplikt, habilitet og klage på skattefastsettelsen. Dette er regler som omfatter hele skattefastsettelsesprosessen – fra egenfastsetting via bokettersyn, endringsvedtak, klagesaker og domstolsprøvelse - og skal ivareta skattyters rettssikkerhet i møte med skatteetaten.

Skatteforvaltningsloven var ny i 2017, og ga felles regler for de fleste skatter og avgifter.

- Det var en velkommen opprydding. Samtidig er det mye som gjenstår for å sikre et oversiktlig regelverk. Historisk har det vært ulik forvaltningspraksis og ulik rettspraksis i skattesaker og avgiftssaker om forståelsen av sentrale begreper. Når det er innført et felles regelverk kan vi forvente harmonisering, ved at rettskilder fra skattesaker trekkes inn i avgiftssaker og omvendt.

Norsk skatteforvaltning er basert på et samarbeids- og lojalitetsforhold mellom skatteetaten og skattyter. I skattesaker har det ofte vært fokus på skattyters oppfyllelse av opplysningsplikten, og sanksjoner ved brudd på opplysningsplikten.

- Nå ser vi enkelte saker der også skatteetatens plikter kommer i søkelyset, og der domstolene stiller krav om likebehandling og saklig begrunnelse. Eksempelvis ble skatteetaten i 2017 pålagt erstatningsansvar for advokatkostnader til tilsvar i en varslet endringssak, fordi skatteetaten ikke hadde ivaretatt veiledningsplikten. Bruken av forvaltningsrettslige straffesanksjoner, slik som tilleggsskatt, øker stadig, og er et satsningsområde for samarbeidet mellom skatteetaten, NAV og politiet. Reglene om opplysningsplikt stiller store krav til skattyter, og tilleggsskatt kan etter lovteksten ilegges på objektivt grunnlag. Skatteetaten vil derfor normalt bare vurdere unnskyldelige forhold om de er påberopt og dokumentert.

- Etter den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) kan det ikke ilegges straff uten påvist skyld, og tilleggsskatt er å anse som straff i EMKs forstand. Lovens unnskyldningsgrunner skal etter lovforarbeidene ivareta skyldkravet etter EMK, men skyldkravet fremgår ikke av lovteksten. Det gjør heller ikke EMKs krav til avgjørelse innen rimelig tid, fremdrift, upartiskhet og rett til fortrolig advokatbistand. Dermed kan det være krevende å kartlegge det reelle innholdet i reglene om tilleggsskatt.

Vi tror Karnovs lovkommentarer vil bli et nyttig arbeidsverktøy i hverdagen til advokater og skatterådgivere, særlig når det er integrert direkte i Lovdata! Vi håper at lovkommentarene kan bidra til bedre forståelse av og økt fokus på skatteforvaltningsloven.

Lovkommentarene er skrevet av Hanne Skaarberg Holen (advokat/partner i EY), Benjamin Jacobsen Hamnes (advokatfullmektig i EY), Marthe Andrea Larsen (advokat i EY), og Elinor A. Kaland (advokatfullmektig i Seland Orwall). Forfatterne jobber blant annet med bedriftsbeskatning, selskapsbeskatning, og merverdiavgift.

Eivind Furuseth (BI) er ansvarlig fagredaktør.