Lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova eller prskol.) hører under Kunnskapsdepartementet (KD).

Privatskolelova regulerer grunnskoleopplæring og videregående opplæring i private skoler med rett til statstilskudd. Privatskolelova regulerer også opplæring ved såkalte «[d]iverse skolar som gir yrkesretta opplæring», jf. lovens kapittel 6A. Godkjenning etter privatskolelova gir rett til statstilskudd, og loven regulerer vilkårene for godkjenning og beregningen av offentlige tilskudd og skolepenger.

Enkelte av reglene i privatskolelova er identiske eller tilnærmet identiske med tilsvarende regler i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Dette enten ved at privatskolelova fastsetter at regler i opplæringslova også gjelder for private skoler, eller ved at regler i privatskolelova innholdsmessig svarer til regler i opplæringslova.

Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte i 2019 forslag til ny opplæringslov, NOU 2019: 23. Våren 2023 la Kunnskapsdepartementet frem en lovproposisjon med forslag til ny opplæringslov. Proposisjonen inneholdt også forslag til korresponderende endringer i privatskolelova, jf. Prop. 57 L (2022–2023) kapittel 66. På bakgrunn av proposisjonen og Innst. 442 L (2022–2023) vedtok Stortinget 9. juni 2023 ny opplæringslov (lov 9. juni 2023 nr. 30) og en rekke endringer i privatskolelova. Endringene trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kunnskapsdepartementet legger opp til at endringene skal tre i kraft 1. august 2024, jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 67.2.

Privatskolelova trådte i kraft 1. oktober 2003, da med tittelen «lov om frittstående skolar (friskolelova)». Den erstattet lov 6. mars 1970 nr. 4 om tilskudd til private skoler (privatskoleloven) og lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova).

De opprinnelige forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 33 (2002–2003) og Innst. O. nr. 80 (2002–2003). Se også Ot.prp. nr. 64 (2003–2004) og Innst. O. nr. 1 (2004–2005).

Tittelen på loven og betegnelsen på de skolene som driver sin virksomhet i medhold av loven har vært gjenstand for stor politisk diskusjon, og er endret flere ganger. Begrepet «frittstående skoler» (friskoler) var nytt da det ble innført høsten 2003, jf. Ot.prp. nr. 33 (2002–2003) punkt 1.1. Fra 1. juli 2007 ble tittelen på loven endret til «lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)», jf. Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) kapittel 6. Med virkning fra 1. august 2015 ble navnet på loven endret tilbake til «lov om frittståande skolar (friskolelova)», jf. Prop. 84 L (2014–2015) kapittel 4. Fra 15. juni 2022 ble tittelen på loven igjen endret til «lov om private skolar med rett til statstilskot» (privatskolelova), jf. Prop. 98 L (2021–2022) kapittel 3.

Det er også gjort en rekke øvrige endringer og tilføyelser i loven siden den ble vedtatt. Sentrale endringer og forarbeidene til disse er kommentert under de aktuelle kapitlene og bestemmelsene.

Det er flere regler i Grunnloven som setter rammer for grunnopplæringen og som har betydning for forståelsen av reglene i privatskolelova. Med «grunnopplæringen» forstås den opplæringen som gis i grunnskole og videregående skole, hva enten dette skjer i offentlige skoler eller i private skoler godkjent etter privatskolelova. Særlig sentrale er reglene i Grunnloven § 109 om retten til utdanning og Grunnloven § 104 om hensynet til barnets beste og barns rett til medvirkning. Det vises også til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) artikkel 12 om barns rett til å bli hørt og artikkel 3 om hensynet til barnets beste. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 3 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som gjelder barn.

Hensynet til barnets beste skal inngå i vurderingene etter en rekke av bestemmelsene i privatskolelova.

Norge er forpliktet gjennom blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) protokoll 1 artikkel 2 til å respektere foreldrenes frihet til å velge utdanning for sine barn i samsvar med deres egen religiøse eller filosofiske overbevisning. En tilsvarende regulering finnes i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 13 nr. 3, FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 og barnekonvensjonen artikkel 28. Disse konvensjonene er gjort til norsk rett gjennom lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) § 2 nr. 2 og 3. d. Norges folkerettslige forpliktelser etter disse konvensjonene blir oppfylt gjennom det offentlige skolesystemet og adgangen til å etablere private grunnskoler etter opplæringslova § 2-12. Se note 1 til § 1-1.

De mest sentrale forskriftene som er fastsatt med hjemmel i privatskolelova, er forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova og økonomiforskrift 1. september 2018 nr. 1295 til privatskolelova. Det er fastsatt en egen forskrift som regulerer virksomheten til de skolene som driver sin virksomhet etter lovens kapittel 6A, jf. forskrift 23. november 2020 nr. 2476 til privatskolelova kapittel 6A.

Utover dette er det med hjemmel i privatskolelova fastsatt forskrift 8. november 2017 nr. 1846 om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring.

Kunnskapsdepartementet har delegert oppgaven med å tolke privatskolelova til Utdanningsdirektoratet, jf. Virksomhets- og økonomiinstruks for Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har utgitt en rekke rundskriv og tolkningsuttalelser. Det finnes også enkelte rundskriv og uttalelser fra Kunnskapsdepartementet. På nettsiden til Utdanningsdirektoratet er det en oversikt over rundskriv og tolkninger knyttet til den enkelte paragraf i privatskolelova. Sentrale rundskriv og tolkninger er også omtalt i kommentarene til de aktuelle kapitlene og bestemmelsene i loven.

Det er flere generelle og sektorovergripende lover som er relevante. Særlig sentrale er lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Det er også andre relevante lover. Disse er omtalt i kommentarene til de aktuelle bestemmelsene i loven.

Det er lite rettspraksis til privatskolelova. I kommentarene til § 6-3 omtales to sentrale dommer knyttet til krav om tilbakebetaling av tilskuddsmidler og skolepenger etter privatskolelova, jf. LB-2016-70621 og LG-2016-166055.

Det foreligger lite relevant litteratur til privatskolelova. Geir Helgeland, Opplæringslova. Lovkommentar, 3. utg., Universitetsforlaget, 2018 er likevel relevant ved tolkingen av bestemmelser som svarer til tilsvarende regler opplæringslova.