Lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) hører under Kunnskapsdepartementet (KD). Opplæringslova regulerer grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter, ofte omtalt med fellesbetegnelsen «grunnopplæring». Loven gjelder også for privat grunnskoleopplæring i hjemmet og for private grunnskoler som ikke får statstilskudd. Opplæringslova gjelder derimot ikke direkte for private grunnskoler som får statstilskudd etter lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Det er likevel mange av reglene i opplæringslova som er gjort gjeldende for private skoler med rett til statstilskudd, ved at privatskolelova fastsetter at de gjelder.

Den gjeldende opplæringslova trådte i kraft 1. august 2024. Loven erstattet da lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Fram til opplæringslova fra 1998 var grunnopplæring regulert i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen, lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring, lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet og lov 9. mai 1986 nr. 19 om organisering av velferd for elever og studenter. I tillegg ble regler om grunnskoleopplæring for voksne i 2010 flyttet fra lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring til opplæringslova av 1998.

De mest sentrale forarbeidene til opplæringslova er NOU 2019: 23, Prop. 57 L (2022–2023) og Innst. 442 L (2022–2023). Mange av reglene fra opplæringslova av 1998 er videreført i den nye opplæringslova. Forarbeidene til opplæringslova av 1998 er derfor fortsatt relevante. De opprinnelige forarbeidene til opplæringslova av 1998 består av NOU 1995: 18, Ot.prp. nr. 46 (1997–98) og Innst. O. nr. 70 (1997–98). Det er foretatt flere endringer og tilføyelser siden opplæringslova av 2023 ble vedtatt. Blant annet er det innført regler om bruk av fysisk inngripen og regler om individregister, se Prop. 62 L (2023–2024) og Prop. 51 L (2024–2025) om fysisk inngripen og Prop. 131 L (2024–2025) om individregister. Forarbeider til andre regler og endringer er omtalt under de aktuelle kapitlene og bestemmelsene.

Det er flere regler i Grunnloven som setter rammer for grunnopplæringen, og som har betydning for forståelsen av reglene i opplæringslova. Særlig sentrale er reglene i Grunnloven § 109 om retten til utdanning og Grunnloven § 104 om hensynet til barnets beste og barns rett til medvirkning.

Det er også flere internasjonale forpliktelser som er relevante for grunnopplæringen og forståelsen av reglene i opplæringslova. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948 artikkel 26 slår fast at enhver har rett til gratis utdanning. Retten til utdanning er også forankret i flere av konvensjonene som skal gjelde som norsk lov etter lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Særlige sentrale er den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 2, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 13 og FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) artikkel 28. I tillegg er blant annet barnekonvensjonen artikkel 12 viktig når det gjelder barns rett til å bli hørt og hensynet til barnets beste.

UNESCOs konvensjon mot diskriminering i undervisning av 1960 legger vekt på å sikre lik adgang til og likeverdighet i den opplæringen som gis. I UNESCOs Salamanca-erklæring er det slått fast at alle barn har rett til utdanning, uansett evner og behov, og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRDP) artikkel 7 regulerer blant annet tilgang til inkluderende opplæring for personer med nedsatt funksjonsevne. FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (kvinnediskrimineringskonvensjonen) skal blant annet sikre at kvinner har de samme rettighetene som menn når det gjelder utdanning. Det er også andre internasjonale forpliktelser som er relevante. Disse er omtalt under de aktuelle kapitlene og bestemmelsene.

Den mest sentrale forskriften som er fastsatt med hjemmel i opplæringslova, er forskrift 3. juni 2024 nr. 900 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta). I tillegg har Læreplanverket for Kunnskapsløftet forskriftstatus. Læreplanverket består av overordnet del, læreplaner for fag og fag- og timefordelingen. Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovas formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er fastsatt ved forskrift 1. september 2017 nr. 1332 om utfylling av dei overordna måla og prinsippa for opplæringa i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa. Fag- og timefordelingen framgår av et årlig rundskriv fra Utdanningsdirektoratet, Udir-1. Læreplaner for fag er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Andre forskrifter som er fastsatt med hjemmel i opplæringslova, er forskrift 31. mai 2021 nr. 1825 om rammeplan for skolefritidsordningen, forskrift 31. januar 2003 nr. 90 om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonale til kommuner og fylkeskommuner og forskrift 8. november 2017 nr. 1846 om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring.

I forbindelse med covid-19-pandemien ble det fastsatt en midlertidig lov som blant annet gjorde tilpasninger i opplæringslova av 1998, se midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 52 om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova [av 1998] og privatskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Den midlertidige loven med tilhørende forskrift ble opphevet 31. desember 2022.

Kunnskapsdepartementet har delegert oppgaven med å tolke opplæringslova til Utdanningsdirektoratet, jf. virksomhets- og økonomiinstruks for Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har utgitt en rekke rundskriv og tolkningsuttalelser. Det finnes også enkelte rundskriv fra Kunnskapsdepartementet. På nettsiden til Utdanningsdirektoratet er det en oversikt over rundskriv og tolkninger knyttet til den enkelte paragraf i opplæringslova. Sentrale rundskriv og tolkninger er omtalt i kommentarene til de aktuelle kapitlene og bestemmelsene i loven.

Det er flere generelle og sektorovergripende lover som er relevante for skolevirksomheten og grunnopplæringen. Særlig sentrale er lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Det er også andre relevante lover. Disse er omtalt i tilknytning til de aktuelle bestemmelsene i loven.

Det er generelt lite rettspraksis på opplæringsområdet. Det har vært enkelte viktige saker om skolemiljø. Særlig verdt er det å framheve Rt-2012-146 (Kristiansand kommune), som gjaldt erstatning som følge av manglende tiltak mot mobbing i grunnskolen. Sivilombudet har en del uttalelser i saker på skoleområdet, hvor de fleste gjelder saker om skoleskyss og om karakterer.

Det finnes få generelle framstillinger om opplæringslova. Litteratur som det gjerne vises til i tolkninger av regelverket, er Geir Helgeland, Opplæringslova. Kommentarutgave, 3. utg., Universitetsforlaget, 2018 og Henning Jakhelln og Trond Welstad, red., Utdanningsrettslige emner, Cappelen Damm, 2012, som begge er knyttet til opplæringslova av 1998. Se også Jon Christian Fløysvik Nordrum, Skolemiljø, disiplinære tiltak og fysiske inngrep. Rettslige og rettspolitiske vurderinger, Karnov Group Norway, 2025.