Karnov-forfatterne Eirik Holmøyvik og Ola Johan Settem har skrevet lovkommentarene til valgloven, som nå er publisert i Lovdata Pro. Referanseverket gir brukerne en presis gjennomgang av regelverket og setter det i sammenheng med både nasjonale og internasjonale standarder for valg. 

Valgloven spiller en sentral rolle for å sikre frie, hemmelige og tillitsskapende valg. Det forteller Eirik Holmøyvik, professor ved Universitetet i Bergen, og Ola Johan Settem, professor ved Universitetet i Stavanger. Nå har Karnov-forfatterne skrevet kommentarer til loven, i god tid før stortingsvalget 15. september.  

– Demokratiet er mer enn selve valgdagen, men valget er en kritisk fase, der konsekvensene av feil kan være alvorlige for tilliten til systemet, sier Holmøyvik. 

De nye lovkommentarene gir en grundig gjennomgang av valglovens bestemmelser og deres sammenheng med øvrig regelverk, både nasjonalt og internasjonalt. 

Bredt nedslagsfelt – fra departementet til gymsalene 

Valgloven brukes av et bredt spekter av aktører, fra eksperter i departementet og Valgdirektoratet til frivillige valgmedarbeidere i landets gymsaler på valgdagen. Holmøyvik forklarer at de nye lovkommentarene derfor er utformet med tanke på både spesialister og praktikere.  

– Kommentarene skal gjøre det lettere for brukerne å forstå hvordan reglene skal tolkes og anvendes, hvordan de passer inn i lovens systematikk, og hvordan de forholder seg til andre lover og internasjonale menneskerettskonvensjoner, forklarer Holmøyvik. 

Eirik Holmøyvik (til venstre) er professor ved Universitetet i Bergen, og Ola Johan Settem (til høyre) er professor ved Universitetet i Stavanger. 

Unikt klagesystem utenfor domstolene 

Et særtrekk ved valgloven er at tvister om valggjennomføringen som hovedregel ikke kan prøves av domstolene. I stedet behandles klager av riksvalgstyret, et uavhengig domstollignende organ som fatter endelige avgjørelser i slike saker. 

– Praksisen til riksvalgstyret vil bli avgjørende for tolkningen av valgloven, sier Settem. 

Denne ordningen ble innført for å sikre at Stortinget ikke avgjør gyldigheten av egne valg – en endring som kom som følge av internasjonale anbefalinger. 

Europeiske standarder påvirker norsk valglov 

Norsk valglov er ikke utviklet i et vakuum. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har over tid utviklet minimumskrav til nasjonal valglovgivning, og  Veneziakommisjonen har utarbeidet rådgivende standarder for frie og rettferdige valg. 

Lovkommentarene forklarer hvordan valglovens bestemmelser forholder seg til disse europeiske standardene, noe som gir praktisk veiledning for både jurister og valgmyndigheter. 

 – Valgloven av 2023 ble utformet med aktiv bruk av disse standardene, sier Settem.  

Han peker på at opprettelsen av riksvalgstyret nettopp var et resultat av slike anbefalinger.