Forfattere av kommentarene er Maj Hines, tidligere underdirektør i Skattedirektoratet og Nils F. Bull, partner og advokat i Advokatfirmaet Haavind.
Kompensasjonsordningen for kommuner, fylkeskommuner mv. trådte i kraft fra 1. januar 2004 og innebærer at kommuner, fylkeskommuner og enkelte private virksomheter får tilbakebetalt pådratt merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. I budsjettet for 2022 ble det anslått utbetaling av 28,9 milliarder i merverdiavgiftskompensasjon til kommunene og fylkeskommunene og 2,28 milliarder til private og ideelle virksomheter.
Riksrevisjonen konkluderte i en rapport fra 2021 at Finansdepartementet og Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad har avklart og fortolket regelverket for merverdiavgiftskompensasjon. 72 prosent av kommunene og 78 prosent av fylkeskommunene svarte at de hadde begrenset tilgang til relevante rettsavklaringer. Nå er Hines og Bull glade for å kunne bidra som forfattere av kommentar til merverdiavgiftskompensasjonsloven, slik at flere forhåpentligvis kan forstå og benytte regelverket korrekt.
I et mylder av ulike kompensasjonsordninger er den generelle kompensasjonsordningen for kommuner, fylkeskommuner mv. et lite omtalt regelverk med svært stor betydning for kommuneøkonomien. Ordningen gjelder også for visse private rettssubjekter og bidrar til at private virksomheter i større grad kan supplere det offentlige tjenestetilbudet.
Hines forklarer om bakgrunnen for ordningen:
– Formålet med kompensasjonsordningen er å sikre at forvaltningens valg mellom å utføre tjenester ved bruk av egne ansatte eller ved eksterne leverandører ikke påvirkes av merverdiavgift. Det vil si at merverdiavgiftsbelastningen ved anskaffelsen skal være den samme – nøytral – uavhengig av om den utføres av kommunens ansatte eller ved kjøp av varer og tjenester fra eksterne virksomheter. Dette kan i større grad åpne for at private aktører supplerer det offentlige tjenestetilbudet og åpne for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.
Kompensasjonsordningen er ikke en støtteordning for kommunene. Ordningen er finansiert ved at de statlige overføringene til kommunesektoren ble redusert tilsvarende omfanget av merverdiavgiftspliktige kjøp da ordningen ble innført.
Bull utdyper:
– Siden kommunal forvaltning i all hovedsak faller utenfor merverdiavgiftsloven, har kommunene som hovedregel ikke fradrag for inngående merverdiavgift på sine innkjøp. Dermed blir det som utgangspunkt billigere for kommunene å produsere selv fremfor å kjøpe fra eksterne leverandører med tillegg av merverdiavgift. Kompensasjonsordningen skal motvirke dette ved at merverdiavgiften ikke lenger utgjør en konkurranseulempe for private leverandører eller interkommunalt samarbeid.
Som følge av at kommunen som utgangspunkt får kompensasjon for all pådratt merverdiavgift, kan ordningen innebære en konkurranseulempe for private virksomheter som leverer tjenester som er unntatt merverdiavgift. Kompensasjonsordningen avskjærer for det første kompensasjon der kommunen driver økonomisk virksomhet i konkurranse med slike private. For det annet er visse private virksomheter som leverer tjenester på oppdrag fra eller i samvirke med kommunene, inkludert i ordningen. Dette gjelder blant annet private og ideelle virksomheter som arbeider med helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunene eller fylkeskommunene er pålagt å utføre.
På tross av at den kommunale kompensasjonsordningen har svært stor betydning for landets kommuner og mange private tjenesteleverandører, finnes det begrenset litteratur med særskilt omtale av ordningen. En særskilt lovkommentar på dette området i Karnov vil derfor være nyttig for alle som praktiserer dette regelverket.
