Et flerårig arbeid er nå fullført: Straffeloven er for første gang kommentert i sin helhet på Lovdata Pro. Prosjektet, som har involvert 18 bidragsytere, gir brukerne et unikt verktøy for å forstå og anvende straffelovens bestemmelser.

Hovedforfatter og prosjektleder Erling Johannes Husabø, professor ved Universitetet i Bergen, trekker frem at kommentaren representerer noe nytt i norsk rettsvitenskap.

– Det var et nybrottsarbeid, og jeg fikk lyst til å være med. Tidligere har jeg hatt som innvending mot lovkommentarer at de ofte er for knappe, preget av rene referater fra andre kilder. Men med dette opplegget fikk vi en mulighet til å tenke nytt og formidle rettsvitenskap på en annen måte, sier han.

• Johan Boucht
• Ingvild Bruce
• Ingun Fornes
• Linda Gröning
• Herman Holmboe Hald Haugen
• Torunn Salomonsen Holmberg
• Katrine Holter
• Erling Johannes Husabø
• Jørn Jacobsen
• Ann Johnsen
• Håvard Kampen
• Marte Habberstad Mo
• Ingvild Sandhaug
• Kai Spurkland
• Asbjørn Strandbakken
• Rune Sæbø
• Torleif Eilert Aarre
• Gjermund Aasbrenn

Systematikk og ny struktur

Et sentralt mål var å utvikle en kommentar som kombinerer oppslagsverkets tilgjengelighet med den systematiske fremstillingen man finner i rettsvitenskapelige arbeider.

– I begynnelsen samarbeidet jeg med Katrine Holter (førsteamanuensis ved Politihøgskolen). Vi diskuterte mye med Karnov om hvordan opplegget burde utformes. Vi skrev til og med et formål for lovkommentaren, hvor vi understreket metodisk bevissthet, kritisk refleksjon og enkel struktur. Målet var å skape noe som både fungerer som oppslagsverk og som systematisk rettsvitenskap, forklarer Husabø.

Den digitale løsningen gir også nye muligheter. Med kapittelnote, paragrafnote og noter til enkeltledd kan forfatterne arbeide på ulike abstraksjonsnivåer, samtidig som fotnoter avlaster teksten.

Et krevende lagarbeid

Arbeidet med å rekruttere og koordinere forfatterne har vært omfattende.

– Vi diskuterte nøye hvem vi ville ha med, og hva vi måtte ta ansvar for selv. Noen deler har vært vanskelige å holde på, og enkelte bidrag har falt fra underveis. Det har vært krevende å få helheten til å gå opp, forteller Husabø.

Katrine Holter understreker betydningen av kvalitet i kommentarene:

– Verdien av lovkommentarer som rettskilde avhenger av kvaliteten. Lette og summariske kommentarer har liten verdi. Men kommentarer med intensjonsdybde kan ha selvstendig verdi som juridisk teori. Jeg håper kommentarene til straffeloven vil kunne havne i den kategorien, sier hun.

Mellom presisjon og tilgjengelighet

En utfordring for alle forfatterne har vært å balansere juridisk presisjon med behovet for tilgjengelighet.

Ingvild Bruce, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, som har skrevet kommentarene til kapittel 17 om nasjonal sikkerhet, beskriver motivasjonen slik:

– Det er skrevet lite om dette kapittelet, og jeg ønsket å vite mer om det strafferettslige vernet av nasjonal sikkerhet. Jeg har forsøkt å være så presis som mulig, samtidig som lovkommentaren gir en pedagogisk ramme. Stjernenoten i hvert kapittel har en viktig funksjon ved å skape oversikt og sette teksten inn i kontekst, sier hun.

Hun fremhever at kommentarene ofte er første stoppested for jurister som søker oversikt.

– På enkelte felter, som mitt, er det også en mer sentral rettskilde, fordi det finnes lite annen juridisk litteratur.

Et verktøy for praksis

Flere av forfatterne peker på at kommentaren har en særlig verdi for praktikere. En av forfatterne, Kai Spurkland, er direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Han sier det slik:

– Straffeloven er en omfattende lov hvor mange praktiserende jurister har behov for raskt å få oversikt over rettstilstanden og de mest relevante rettskildene. Dette gjør Karnovs lovkommentarer på en helt annen måte enn tradisjonelle fagbøker og kommentarutgaver.

Partner og advokat i Elden, Anders Brosveet, benytter lovkommentaren hyppig. Han trekker frem bredden i bidragene. 

– Karnovs forfatterteam som skriver lovkommentarene til straffeloven, tilfører viktige perspektiver for strafferettspraktikere ut over den tradisjonelle straffelovkommentaren. En juridisk drøftelse eller prosedyre berikes av ulike innganger og perspektiver. Strafferettsmiljøet ved Universitetet i Bergen (UiB) har bidratt med nye tilnærminger og analyser – også for oss som vokste opp med Johs. Andenæs’ fremstillinger som det eneste saliggjørende – og UiBs fagmiljø er tungt representert i Karnovs forfatterteam.

Forfatter på straffelovkommentaren Jørn Jacobsen, professor ved UiB, legger til:

– Jeg vet godt hvor krevende det er å skrive slike kommentarer. Men nivået på både bidragene og bidragsyterne, gjør meg trygg på kommentaren når jeg selv har behov for oversikt og innsikt.

Mer enn summen av delene

For Husabø har det viktigste vært å sikre at de enkelte bidragene fremstår helhetlige.

– Målet var at leseren skulle møte en viss gjenkjennelighet. Mitt lovredaktørarbeid handler om å trekke trådene sammen og sikre at hver enkelt kommentar ser bestemmelsen i en bredere strafferettslig sammenheng, sier han.

Han peker særlig på nytten av interne henvisninger. 

– Ta for eksempel vilkåret om vinnings hensikt: Det dukker opp i mange bestemmelser, og helheten blir mye klarere når du kan se hvordan det tolkes i ulike sammenhenger. På den måten blir kommentaren mer enn summen av enkeltbidragene.

Et framtidsrettet prosjekt

For Husabø var det avgjørende å delta fordi han så hvilken rolle lovkommentarene ville få i fremtiden.

– Alt skjer digitalt nå, og da kommentaren ble integrert i Lovdata Pro, tenkte jeg at dette blir fremtidens verktøy. Mange straffebestemmelser er det nesten ikke skrevet om tidligere. På slike områder har lovkommentaren en helt unik rolle, sier han.

Straffelovkommentaren på Lovdata Pro er dermed ikke bare et oppslagsverk, men også et uttrykk for hvordan juridisk teori kan formidles digitalt, systematisk og praksisnært – med ambisjon om å stå seg både innen akademia og i rettssalen. Redaksjonssjef Ida Kyhring legger til:

– Karnov er svært fornøyde med både innholdet, forfatterteamet og hvordan kundene tar verket i bruk. Det er gledelig – og samtidig en god temperaturmåler på kvaliteten – at våre lovkommentarer, særlig til straffeloven, ofte brukes i domstolene. Vi ser at rettsapparatet henviser til dem hyppig.

Forfatterteamet til straffeloven i Karnov Group Norway,