Hva er egentlig «mishandling i nære relasjoner» i strafferettslig forstand? I en ny bok analyserer Jørn Jacobsen straffeloven § 282 på tvers av historie, forarbeider og Høyesterettspraksis – og peker på behovet for en mer samlet forståelse.
Boken omhandler straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner – et stort, aktuelt og komplekst problem i det norske samfunnet i dag. Men hva som strafferettslig sett regnes som «mishandling i nære relasjoner», er ikke uten videre klart. I kraft av å skulle fange inn det komplekse fenomenet slik mishandling er, har straffebudet selv endt opp som komplekst og utfordrende å få grep om. Studien analyserer straffebudet i flere ulike perspektiver, med tanke på å utvikle en nærmere forståelse av innholdet i det. I tillegg til de historiske og menneskerettslige perspektivene, går studien gjennom forarbeidene og rettspraksis fra Høyesterett. Som studien viser, er det behov for en mer samlet gjennomtenkning av lovbruddet mishandling i nære relasjoner.
Forfatter Jørn Jacobsen forteller forteller blant annet at kjerneproblemet er å avklare hva som faktisk rammes av § 282 – fra psykisk vold til mønstre av krenkelser.
1. Hva gjør temaet i publikasjonen din spesielt aktuelt nå?
– Mishandling i nære relasjoner er dessverre et stort samfunnsproblem, med alvorlige konsekvenser for de som utsettes for det. Strafferettsapparatet behandler mange slike saker. Å bli straffet for mishandling i nære relasjoner er en alvorlig sak, vet vi egentlig hva som strafferettslig sett "mishandling i nære relasjoner"? Min undersøkelse kan tyde på at vi ikke har hatt godt nok grep om det.
2. Hvilke praktiske eller juridiske problemstillinger ønsker du at publikasjonen skal bidra til å belyse eller avklare, og på hvilken måte kan den etter ditt syn styrke eller nyansere den faglige debatten på feltet?
– Det sentrale spørsmålet i boken er altså hva som strafferettslig sett er å regne som mishandling i nære relasjoner og dermed et brudd på straffeloven § 282. Å besvare det spørsmålet fordrer, som boken min viser, en rekke undersøkelser, alt fra mer teoretiske spørsmål for eksempel om hva "psykisk vold" er, til mer konkrete spørsmål slik som hvordan Høyesterett har forstått straffebudet.
3. Hvilke yrkesgrupper eller fagfelt vil ha særlig nytte av publikasjonen, og hvorfor?
– I tillegg til å være et bidrag til rettsvitenskapen, er boken særlig relevant for praktiserende jurister, enten det er forsvarsadvokater, påtalemyndigheten eller dommere. Boken peker samtidig på noen spørsmål som lovgiver selv gjerne bør ta nærmere stilling til. Og så er straffebudet mot mishandling i nære relasjoner et referansepunkt også for andre som arbeider med og forsker på relaterte spørsmål.
4. Hva var de mest utfordrende eller mest lærerike delene av skriveprosessen? Kom du over noe uventet eller kuriøst underveis?
– Det mest utfordrende delene å skrive var å forstå og få grep om de større og underliggende spørsmålene knyttet til den historiske utviklingen av det strafferettslige regelverket og, ikke minst, å få grep om hva lovgiver og domstoler her har forsøkt å fange inn, men kanskje ikke helt lykkes i å klarlegge. Mishandling i nære relasjoner blir ofte omtalt som en kompleks forbrytelse. Men hvordan kan denne kompleksiteten forklares og avklares? Det var alt annet enn enkelt å gi svar på.
5. Hva ønsker du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest publikasjonen?
– Ut over en bedre forståelse av de ulike sidene av straffebudet og dets innhold, selvsagt, må det være det boken ender med: At det å ha frihetsrettigheter impliserer en rettighet til å utfolde seg sin egen personlighet og at der gode nære relasjoner kan være et viktig bidrag til det, kan vonde nære relasjoner fullstendig undergrave vår mulighet til det.
6. Hvis du skulle gi ett råd til jurister som jobber med dette rettsområdet, hva ville det vært?
– Kort sagt, les boken: Dette er en viktig, men vanskelig tematikk – også rent strafferettslig.