En ny bok om innsidehandel retter søkelyset mot Norges strenge håndheving av markedsmisbruksreglene. Under lanseringen på BI ble det reist spørsmål om rettssikkerhet, forholdsmessighet og regelverkets tilgjengelighet.
Boken Innsidehandel etter markedsmisbruksforordningen skrevet av Morten Kinander og utgitt av Karnov, setter kritisk søkelys på hvordan norsk rett håndhever EU-regelverket om innsidehandel. Med utgangspunkt i én bestemmelse har Norge etablert en strafferettslig praksis som skiller seg ut sammenlignet med andre europeiske land. Under boklanseringen 27. mars samlet fagpersoner fra akademia, advokatbransjen, forvaltningen og finanssektoren seg til paneldebatt om hvorvidt dagens regime er rettferdig, forutsigbart og riktig kalibrert.
Et spørsmål om rettssikkerhet
Innsidehandel kan i dag straffes med ubetinget fengsel, også ved uaktsomhet. Kinander reiser spørsmål ved om regelverket er tilstrekkelig forutsigbart til å rettferdiggjøre så strenge reaksjoner.
– Norge er det eneste landet i Europa, kanskje i verden, hvor brudd på reglene om innsidehandel kan sanksjoneres med fengsel, sa Kinander under lanseringen.
Boken gir en grundig gjennomgang av begrepene «innsideinformasjon» og «innsidehandel» slik de er definert i EUs markedsmisbruksforordning (MAR) og implementert i norsk rett, og belyser hvordan rettsreglene håndheves i praksis. Gjennom en rekke praktiske eksempler illustreres de juridiske, etiske og økonomiske problemstillingene som oppstår når grensen for innsidehandel utfordres.
Morten Kinander er instituttleder ved Handelshøyskolen BI. Han jobbet tidligere som advokat hos Wiersholm og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet i Bergen.
Unntaket i Europa – kun straff, ingen administrative sanksjoner
Der de fleste europeiske land har innført et system med både administrative og strafferettslige sanksjoner, har Norge valgt en rendyrket strafferettslig linje. Det gjør regelverket både strengt og potensielt lite fleksibelt i møte med ulike grader av overtredelser.
– Vi har valgt en lovgivningsteknikk som gjør det svært krevende for borgere å finne ut av hva som faktisk er straffbart. Straffenivået krever klarhet, men regelverket er fragmentert og vanskelig tilgjengelig, uttalte en av paneldeltakerne forsvarsadvokat Fredrik Berg.
Kritikken deles av finansinspektør Thomas Borchgrevink, som bekreftet at Finanstilsynet har bedt om hjemmel til å bruke administrative sanksjoner også ved innsidehandel. Tilsynet har utredet forslaget, og saken ligger nå hos Finansdepartementet.
Et fragmentert og krevende regelverk
En rød tråd i både boken og debatten var hvordan innsidehandelsregimet har utviklet seg fra å være et kortfattet direktiv i 1989 til et omfattende og teknisk regelverk i dag. MAR og tilhørende rettsakter utgjør flere hundre sider med krav til rapportering, varsling, listeføring og sanksjoner.
– Det er ikke sikkert at et mer detaljert regelverk gir større rettssikkerhet. Tvert imot kan kompleksiteten skape nye gråsoner og mer behov for kostbar rådgivning, sa Kinander.
Caroline Bang Stordrange fra DNB pekte på hvordan det stadig skjer innstramminger i tilsynets forventninger, og at dette gir compliance-miljøene utfordringer.
– Vi ønsker jo å etterleve regelverket, men når forventningene endres uten klare holdepunkter i kildene, skaper det en enorm usikkerhet og høy risiko for uforutsette sanksjoner, sa hun.
Tverrfaglig panel: Trenger vi en ny kalibrering?
I tillegg til Kinander, Berg, Stordrange og Borchgrevink, deltok professor Knut Bergo i paneldebatten. Spørsmålet som ble stilt var om dagens regime er riktig kalibrert, eller om det er å «skyte spurv med kanon». Diskusjonen avdekket en bred enighet om at dagens regulering er krevende – både rettslig og praktisk.
Paneldeltakerne pekte også på at reglene ikke bare rammer profesjonelle aktører. Familiemedlemmer, forskere og andre uten juridisk bakgrunn kan havne i gråsoner de ikke er i stand til å vurdere, og som kan føre til alvorlige konsekvenser.
Kinanders bok er dermed ikke bare en fremstilling av gjeldende rett, men også et bidrag til en prinsipiell og nødvendig debatt om balansen mellom effektiv markedskontroll og grunnleggende rettssikkerhet.
