En ny artikkel fra Karnov i Lovdata Pro belyser sentrale begreper i politiets etterforskning. Professor Eivind Kolflaath mener økt vitenskapeliggjøring stiller nye krav til presisjon i metodeforståelsen.
– Utviklingen i retning av en vitenskapeliggjøring av politiets taktiske etterforskning krever et bredere spekter av litteratur i etterforskningsfaget enn det man tradisjonelt har hatt. Tekstene i Etterforskningens logikk skal fylle et hull som har oppstått som følge av denne utviklingen.
Det sier Eivind Kolflaath, forfatteren bak tekstene i Etterforskningens logikk, som er en digital tekstsamling som publiseres av Karnov i Lovdata Pro. Kolflaath er professor i filosofi og rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og professor II ved Politihøgskolen i Oslo.
– Dreiningen bort fra at etterforskning betraktes som et håndverk eller som kunst, og over mot økt vitenskapelighet betyr ikke at etterforskning skal etterlikne forskning, understreker Kolflaath.
– Politietterforskning og vitenskapelig virksomhet har svært ulike siktemål. Men dreiningen innebærer blant annet at utviklingen av etterforskningsmetoder skal være forskningsbasert så langt som det finnes relevant forskning.
– En annen side av denne vitenskapeliggjøringen er at kravene til presisjon i omtalen av metodene blir skjerpet. Dette handler ikke bare om å oppfylle akademiske idealer, men om å komme frem til en felles forståelse av hva metodene helt konkret går ut på. Er det usikkerhet om hva som ligger i begrepene som inngår i metodebeskrivelsene, vil det også være usikkerhet om hva man helt nøyaktig skal gjøre. Et høyt presisjonsnivå vil bidra til å redusere usikkerhet og til en mer enhetlig forståelse av metodene.
– Et eksempel er hypotesedrevet etterforskning, som skal være den overordnede tilnærmingen i dag. Etterforskeren skal oppstille alternative hypoteser om hva som har skjedd, i stedet for bare å søke bekreftelser på en mistanke. Hensikten med dette er å redusere faren for tunnelsyn. Men hva menes egentlig med ordet «hypotese» i denne sammenhengen? Er det ikke klarhet om dette, vil det være usikkerhet om hva som kan være innholdet i hypotesene, hvordan hypoteser kan eller skal formuleres, og hvordan hypoteseformuleringer skal tolkes. Uten en felles forståelse av dette blir det ingen enhetlig praksis på området.
– Tekstene i Etterforskningens logikk utforsker sentrale ord og talemåter i etterforskningsfaget for å bidra til økt forståelse av sentrale begreper i faget. Ordene «hypotese», «kryssjekking» og «beviskrav», og den talemåten at hypoteser kan «styrkes» eller «svekkes» av informasjonen som samles inn, er eksempler på dette. Tekstene fyller et hull i den norske etterforskningslitteraturen. Mens litteraturen ellers har konsentrert seg om metodebeskrivelser og empiriske undersøkelser, er det selve begrepene som står i sentrum i Etterforskningens logikk. Forståelse av begrepene kan bidra til å gjennomtenke både innholdet i metodene og måten dette innholdet formidles på, for eksempel i undervisning.
– Slike bidrag kan for eksempel være påvisning av hva som er konsekvensene av visse talemåter, og eventuelt påvisning av at visse talemåter står i et motsetningsforhold til hverandre, slik at det er behov for å velge. Begrepsmessig sortering og eventuelt opprydning står sentralt i dette skriveprosjektet, sier Kolflaath, som også fremhever at tekstene er lite teoritunge.
Kolflaath har tidligere gjennomført en feltstudie hvor han fulgte hovedforhandlingen og domskonferansen i 105 straffesaker i fem av de seks norske lagmannsrettene. Der ble han mer oppmerksom på hvor prisgitt retten er kvaliteten i arbeidet som er gjort i etterforskningsfasen. Svakheter i etterforskningen kan være vanskelige å avdekke under hovedforhandlingen, og selv om de avdekkes, lar de seg ofte ikke reparere.
Etter at Kolflaath ble involvert i utdanninger ved Politihøgskolen, ble han også mer oppmerksom på at litteraturen om bevisbedømmelse stort sett alltid har et dommerperspektiv og er innrettet mot hovedforhandlingen. På utdanningene måtte man bruke tekster som ikke var skrevet med tanke på etterforskningsfeltet. Tekstene i Etterforskningens logikk bøter på dette problemet. Disse tekstene tar etterforskningsperspektivet og er skrevet i et språk som er mer gjenkjennelig for etterforskere.
Etterforskningens logikk er en tekstsamling under utvikling, og det kommer én til to tekster nye tekster hvert år. Tekstene er beregnet på etterforskere og påtalejurister, og de fleste tekstene brukes på utdanninger ved Politihøgskolen. De publiseres i Lovdata Pro Karnov og er derfor tilgjengelige for alle som arbeider i politiet, i påtalemyndigheten for øvrig eller ved Politihøgskolen, i tillegg til ansatte i alle andre institusjoner som abonnerer på denne løsningen.
