Professor dr.juris Tore Bråthen har skrevet en ny fagartikkel om de juridiske og økonomiske sidene ved kundeutbytte i norske sparebanker. Artikkelen er en vesentlig utvidelse av det som står i Sparebankutvalgets utredning og den behandler blant annet forholdet til EØS-retten.
Fagartikkelen «Kundeutbytte i norske sparebanker: En juridisk labyrint mellom samfunnsutbytte og markedsføring» er nå tilgjengelig i Lovdata Pro Karnov.
Bråthen, som er professor dr.juris ved Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø og Handelshøyskolen BI (em.), ledet Sparebankutvalget som la frem NOU 2024: 22 «Norske sparebanker – tradisjon og tilpasning».
– I NOU-en hadde vi ikke anledning til å gå like grundig inn i alle sider ved ordningen. Denne fagartikkelen går vesentlig dypere inn i materien. Målet har vært å belyse ordningen grundig, like mye som å ta stilling for eller imot den, sier Bråthen.
Han mener artikkelen vil være relevant for flere enn dem som arbeider direkte med bank- og finansrett.
– Artikkelen er relevant for alle som ønsker å forstå ordningen med kundeutbytte. Det gjelder ikke minst jurister og andre innen banknæringen, men også organisasjoner og andre som er opptatt av frivilligheten og av hvordan sparebankenes samfunnskapital blir brukt.
En omdiskutert ordning
Kundeutbytte innebærer at sparebanker deler ut en del av overskuddet til innskudds- og lånekunder. Bankene som benytter ordningen, har i sin kommunikasjon med skattemyndighetene selv sagt at kundeutbytte er et virkemiddel for å tiltrekke seg og beholde kunder i konkurranse med andre banker. Ordningen med kundeutbytte ble lovlig i 2009, men det mindre enn ti år siden den begynte å få særlig utbredelse. I dag er det åtte sparebanker som bruker kundeutbytte. Mer enn 60 sparebanker bruker ikke ordningen, og flere har gitt klart uttrykk for at de er prinsipielt imot kundeutbytte.
Sparebankutvalget foreslo i 2024 å endre grunnleggende forutsetninger for ordningen. I dag belastes kundeutbytte utelukkende den delen av sparebankens egenkapital som ellers måtte beholdes i banken eller brukes til gaver til allmennyttige formål. Eiere av egenkapitalbevis får sitt utbytte uten å bli belastet for kundeutbytte. Dersom Sparebankutvalgets forslag gjennomføres, kan sparebankene ikke lenger dele ut kundeutbytte som bare belastes den delen av egenkapitalen som ellers kan brukes til gaver til allmennyttige formål.
Sparebankutvalgets forslag har skapt betydelig debatt. Mens enkelte sparebanker mener at kundeutbytte er et viktig og nødvendig konkurransefortrinn overfor større forretningsbanker, mener andre at ordningen svekker sparebankenes tradisjonelle samfunnsrolle ved å redusere midlene som går til allmennyttige formål.
– Frontene er harde fordi kundeutbytte har stor betydning for bankene som bruker det som et markedsføringsmiddel. For sparebanker som er opptatt av sparebanktradisjonen og sparebankenes historiske samfunnsrolle, oppleves ordningen som et radikalt brudd med det som har vært et kjennetegn ved sparebankene i nesten 200 år. Bråthen viser til at kundeutbytte finansieres av den delen av sparebankenes overskudd som tradisjonelt har gått til allmennyttige formål, ofte omtalt som samfunnsutbytte.
– Helt siden sparebankenes begynnelse har overskudd som ikke skulle føres tilbake til banken, gått til allmennyttige formål i lokalmiljøet banken springer ut av. Kundeutbytte og samfunnsutbytte hentes fra den samme overskuddspotten. Én krone i kundeutbytte betyr derfor én krone mindre til gaver til allmennyttige formål, sier Bråthen.
Nye perspektiver på EØS-retten
Et sentralt bidrag i fagartikkelen er analysen av kundeutbytte i lys av EØS-retten, et tema som ikke ble behandlet i Sparebankutvalgets utredning.
– Forholdet til EØS-retten er et nytt og viktig aspekt ved denne analysen, sier Bråthen.
I artikkelen vurderer han blant annet om kundeutbytteordningen kan være i strid med EØS-avtalens regler om etableringsrett, fordi den kan gi norske sparebanker konkurransefordeler som utenlandske banker i praksis aldri kan oppnå. Han drøfter også om skattefradraget for kundeutbytte kan være problematisk etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte og om ordningen støter an mot klarhetskravet i forbrukeravtaledirektivet.
Fagartikkelen «Kundeutbytte i norske sparebanker: En juridisk labyrint mellom samfunnsutbytte og markedsføring» er tilgjengelig i Lovdata Pro Karnov.