Fremtidens Jurist 2024:
Hvordan skal eier av et åndsverk kompenseres når verket brukes til trening av KI-verktøy? Det er ett av de uløste spørsmålene Torger Kielland trekker frem i diskursen om kunstig intelligens og opphavsrett.

Torger Kielland er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Der leder han blant annet en forskergruppe for informasjons- og innovasjonsrett. Forskningen hans er primært rettet mot immaterialrett, med et spesielt fokus på immaterielle rettigheter og informasjonsteknologi. For Karnov er han fagredaktør på feltet markeds- og immaterialrett.

Kompensasjon til rettighetshaver

Kielland forteller at en av utfordringene rundt kunstig intelligens og åndsverk er hvordan opphavspersonen til et åndsverk skal kompenseres. Alle som forfatter en tekst eller skaper et bilde eller en film har opphavsrett til sitt verk. Publisering og eksemplarfremstilling av slikt eksisterende innhold, uten godkjennelse av rettighetshaver, er derfor ofte en krenkelse av denne rettigheten. 

– Vi vet at mange av de kjente KI-verktøyene bruker eksisterende innhold for å trene seg opp. Når eksisterende innhold har blitt brukt som input, altså til trening, er dette en type fremstilling. Da er spørsmålet hvordan opphavspersonene bak innholdet skal kompenseres. Det finnes det ingen løsninger for per i dag, forteller Kielland.

Eksemplarfremstilling innebærer å lage kopier eller fremstillinger av et åndsverk, noe som normalt krever opphaverens tillatelse.

KI-produsert innhold som krenker opphavsretten

Med et stort, men begrenset innhold som KI blir trent på, er det fare for at det nye innholdet ligger tett opp til allerede publisert innhold. Da kan dette nye innholdet krenke det allerede eksisterende åndsverket.

– Når det er sagt, er det mange ideer som ikke er håndhevet av åndsverkloven. Å få hjelp til å produsere KI-innhold som bryter med eksisterende åndsverk er heller ikke noe problem for privatpersoner, så lenge innholdet ikke publiseres, sier professoren. 

Privat bruk av KI-generert innhold utgjør ikke nødvendigvis en krenkelse, men publisering av slikt innhold kan utløse rettslige konsekvenser.

Kielland mener det er flere grunner til at privatpersoner ikke bør være redde for rettslig forfølgelse, selv hvis de produserer og publiserer innhold som ligger tett opp til et eksisterende åndsverk.

– Rettsinstansene fokuserer primært på KI-selskapene som muliggjør denne typen verktøy og eksemplarfremstilling, snarere enn privatpersonene som benytter verktøyene.

– Har innhold fra ChatGPT opphavsvern?

– Spørsmålet blir hvem som eier outputen, altså det nye innholdet. Det er kun mennesker som kan ha en opphavsrett, så ChatGPT eller andre KI-verktøy har ingen eierskap til outputen. For at innhold skal kunne betegnes som et åndsverk og ha opphavsrettslig vern, må det ligge en original skapende innsats bak. Da er det ikke nok med en enkel prompt, forklarer Kielland.

Professoren poengterer at det å jobbe mer aktivt med KI-verktøyet kan gjøre at outputen får opphavsrettslig vern. Men da må man dokumentere at man har skrevet en prompt, bearbeidet outputen, sendt det bearbeidede innholdet tilbake til KI-verktøyet, og gått flere slike runder før man til slutt har skapt et ferdig produkt. Da har personen som har laget innholdet lagt ned såpass mye egen skaperkraft i innholdet, og det kan kvalifisere til et nytt åndsverk og således falle inn under det opphavsrettslige vern.

Ny lovgivning på området

Allerede i dag er det mange utfordringer rundt opphavsrett og kunstig intelligens som blir regulert av eksisterende lovverk, som for eksempel åndsverksloven. I tillegg jobber EU med lover som skal regulere bruken av KI-verktøyene. 

– I nærmeste fremtid vil forordninger og direktiver som NIS2-direktivet, Cyber Resilience Act og AI Act trå i kraft i EU. Disse vil mest sannsynlig implementeres i det norske lovverket som direktiv. Kulturdepartementet jobber med et EU-direktiv nå. Den kan allerede komme til våren, forteller Kielland.

NIS 2-direktivet fokuserer på sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer, Cyber Resilience Act retter seg mot sikkerheten i produkter med digitale elementer, mens AI Act vil sette retningslinjer for ansvarlig bruk av KI.

– EU-direktivet skal regulere kommersiell bruk av kunstig intelligens og opphavseiers mulighet til å opte ut fra KI-verktøyene, altså trekke innholdet sitt slik at det ikke kan brukes til trening. 

– Spørsmålet blir hvordan det skal gjøres. Direktivet tar utgangspunkt at det skal skje automatisk/digitalt, sier han.

Råd om bruk av KI – Torger Kiellands tre tips:

1. Utforsk KI-verktøy
   KI har blitt en integrert del av mange prosesser, og som jurist bør du teste ut verktøyene for å forstå potensialet og utfordringene. Selv om det finnes få kurs, gir eksperimentering en praktisk tilnærming.
   
   
2. Velg riktig KI-modell
   Bruk spesifikke KI-modeller for ulike oppgaver. For eksempel: ChatGPT for tekstgenerering og Google Cloud for statistikk. Prøv også visuelle verktøy som Midjourney for å fremstille illustrasjoner.
   
   
3. Fokuser på dataene du bruker
   KI-verktøy er avanserte statistikkmotorer, trent på enorme datamengder. Fokuser på datakvalitet og struktur for å få best mulig resultater fremover.

I artikkelserien Fremtidens Jurist 2024 har vi også publisert: 

• Kunstig intelligens i advokatbransjen: Ikke lenger et konkurransefortrinn med Wikborg Rein
• Jusstudiet i endring: Teknologi, tverrfaglighet og nye krav til kompetanse for advokatfullmektiger med Eivind Furuseth og Monica ved Handelshøyskolen BI
• Moderert syn på kunstig intelligens og personvernsutfordringer med Bjørn Aslak Juliussen, stipendiat, Universitetet i Tromsø