Kenneth Adale Baklund
Spesialrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet
Spesialrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet
Politiadvokat, Politiets utlendingsenhet
Legal Officer/Judicial Engagement Coordinator, UNHCR
Advokat MNA / Fagansvarlig utlendingsrett, Advokatfirmaet Sulland
Advokat, Regjeringsadvokaten
Politiadvokat, Vest politidistrikt
fagansvarlig, Utlendingsdirektoratet
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) trådte i kraft 1. januar 2010, se lovvedtak 8. april 2008.
En oppsummering av utviklingen av utlendingslovgivningen frem til utarbeidingen av dagens utlendingslov er gitt i NOU 2004: 20 s. 61–71 og Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 32–34. Det er her knyttet kommentarer både til fremmedloven av 1956 (lov 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v.) og til utlendingsloven 1988 (lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her).
Den tidligere utlendingsloven av 1988 var i all hovedsak en fullmaktslov, som overlot mye av politikkutformingen til forskrift og praksis. De sentrale forarbeidene til denne loven er NOU 1983: 47, Ot.prp. nr. 46 (1986–87) og Innst. O nr. 92 (1987–88).
Utfyllende bestemmelser til utlendingsloven 1988 var fastsatt i utlendingsforskriften 1990 (forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her).
Regjeringen nedsatte i 2001 Utlendingslovutvalget for å utarbeide forslag til dagens utlendingslov, og utvalget fremla 19. oktober 2004 sin innstilling, NOU 2004: 20 Ny utlendingslov.
Utvalgets forslag la opp til regulering av langt flere av de omstridte problemstillingene på feltet enn i 1988-loven. Forslaget ble, med enkelte endringer og justeringer, fulgt opp av departementet i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) og fikk senere tilslutning i Stortinget, se Innst. O nr. 42 (2007–2008). Lovens kapittel 13 om utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er behandlet i en senere lovproposisjon, Ot.prp. nr. 72 (2007–2008), og ble komitébehandlet i Innst. O nr. 33 (2008–2009). Til grunn for denne lovproposisjonen lå høringsnotat 24. oktober 2007 fra det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Etter at forslaget til dagens utlendingslov i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) og Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) ble behandlet i Stortinget, men før ikraftsettingen 1. januar 2010, ble det vedtatt enkelte endringslover. Det vises særlig til endringslov 8. mai 2009 nr. 23 om innføringen av et krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge for at en ektefelle skal få rett til familieetablering, se Ot.prp. nr. 26 (2008–2009) og Innst. O. nr. 54 (2008–2009).
Utlendingsloven har vært gjenstand for et stort antall endringer siden vedtakelsen 15. mai 2008. Det er i snitt tale om ca. ti endringslover i året om større eller mindre spørsmål. Blant sentrale endringslover etter 2010 nevnes særlig
gjennomføringen i norsk rett av returdirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/115/EF om felles standarder og prosedyrer i medlemsstatene for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold) i endringslov 17. desember 2010 nr. 88 (i kraft 24. desember 2010), se Prop. 3 L (2010–2011) og Innst. 137 L (2010–2011)
etableringen av et kapittel 14 i utlendingsloven om behandling av saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn gjennom endringslov 21. juni 2013 nr. 92 (i kraft 1. januar 2014), se Prop. 141 L (2012–2013) og Innst. 461 L (2012–2013)
endringer i enkelte bestemmelser som følge av flyktningkrisen ved Storskog i 2015, gjennom endringslov . november 2015 nr. 94 se Prop. 16 L (2015–2016)
ytterligere endringer som følge av flyktningkrisen i 2015–2016 i endringslov 17. juni 2016 nr. 58, se Prop. 90 L (2015–2016) og Innst. 391 L (2015–2016)
revisjon av utlendingslovens tvangsmiddelbestemmelser gjennom endringslov 20. april 2018 nr. 9 (i kraft 15. mai 2018), se Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018)