Till övergripande innehåll för webbplatsen

Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer
Kontakt oss
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven eller utlendll.) trådte i kraft 1. januar 2010 og erstattet tidligere lov 24. juni 1988 nr. 64 (utlendingsloven 1988). Med utlending siktes det til enhver som ikke er norsk statsborger, jf. § 5.

Innvandringspolitikken er et tema som stadig omtales i samfunnsdebatten. Den internasjonale og nasjonale utviklingen knyttet til innvandring har gjort rettsutviklingen komplisert, og feltet består av en rekke utfordrende dilemmaer.

Utlendingsloven skal ivareta mange ulike hensyn og til dels motstridende formål. Det følger av lovens formålsbestemmelse i § 1, og merknader til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007), at loven skal danne grunnlag for utlendingers opphold i riket, og kontroll og regulering av inn- og utreise. Videre presiseres det at dette skal skje i samsvar med norsk innvandringspolitikk og internasjonale forpliktelser, at loven skal tilrettelegge for lovlig bevegelse over landegrensene, og ivareta rettssikkerheten til utlendinger som reiser inn i eller ut av riket, som oppholder seg her, eller som søker om tillatelse etter loven. Loven skal også verne om utlendinger som har krav på beskyttelse etter alminnelig folkerett eller internasjonale avtaler som Norge er bundet av.

Forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 gir utfyllende materielle og prosessuelle regler, eksempelvis saksbehandlingsregler om behandlingen av tillatelser (oppholdstillatelse, familieinnvandring, visum mv.), bortvisning, utvisning og utlendingspass. Forskriften inneholder videre 19 vedlegg, blant annet en liste over visumfrie stater, norske utenriksstasjoner med avgjørelsesmyndighet og Schengenland.

Utlendingsloven ble sist endret ved lov 17. juni 2022 nr. 61. Endringen innebar blant annet en lovfesting av at Statsforvalteren er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Møt forfatterne

Kenneth Adale Baklund

Spesialrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet

Kristian Kaspersen

Politiadvokat, Politiets utlendingsenhet

Olivia Mocanasu

Legal Officer/Judicial Engagement Coordinator, UNHCR

André Møkkelgjerd

Advokat MNA / Fagansvarlig utlendingsrett, Advokatfirmaet Sulland

Kristine Møse

Advokat, Regjeringsadvokaten

Øyvind Røyneberg

Politiadvokat

Håvard Sæthre

Områdefagkoordinator, Utlendingsdirektoratet

Stjernenote

Stjernenote

Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) trådte i kraft 1. januar 2010, se lovvedtak 8. april 2008.

En oppsummering av utviklingen av utlendingslovgivningen frem til utarbeidingen av dagens utlendingslov er gitt i NOU 2004: 20 s. 61–71 og Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 32–34. Det er her knyttet kommentarer både til fremmedloven av 1956 (lov 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v.) og til utlendingsloven 1988 (lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her).

Den tidligere utlendingsloven av 1988 var i all hovedsak en fullmaktslov, som overlot mye av politikkutformingen til forskrift og praksis. De sentrale forarbeidene til denne loven er NOU 1983: 47, Ot.prp. nr. 46 (1986–87) og Innst. O nr. 92 (1987–88).

Utfyllende bestemmelser til utlendingsloven 1988 var fastsatt i utlendingsforskriften 1990 (forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her).

Regjeringen nedsatte i 2001 Utlendingslovutvalget for å utarbeide forslag til dagens utlendingslov, og utvalget fremla 19. oktober 2004 sin innstilling, NOU 2004: 20 Ny utlendingslov.

Utvalgets forslag la opp til regulering av langt flere av de omstridte problemstillingene på feltet enn i 1988-loven. Forslaget ble, med enkelte endringer og justeringer, fulgt opp av departementet i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) og fikk senere tilslutning i Stortinget, se Innst. O nr. 42 (2007–2008). Lovens kapittel 13 om utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er behandlet i en senere lovproposisjon, Ot.prp. nr. 72 (2007–2008), og ble komitébehandlet i Innst. O nr. 33 (2008–2009). Til grunn for denne lovproposisjonen lå høringsnotat 24. oktober 2007 fra det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Etter at forslaget til dagens utlendingslov i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) og Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) ble behandlet i Stortinget, men før ikraftsettingen 1. januar 2010, ble det vedtatt enkelte endringslover. Det vises særlig til endringslov 8. mai 2009 nr. 23 om innføringen av et krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge for at en ektefelle skal få rett til familieetablering, se Ot.prp. nr. 26 (2008–2009) og Innst. O. nr. 54 (2008–2009).

Utlendingsloven har vært gjenstand for et stort antall endringer siden vedtakelsen 15. mai 2008. Det er i snitt tale om ca. ti endringslover i året om større eller mindre spørsmål. Blant sentrale endringslover etter 2010 nevnes særlig

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer
Kontakt oss