Lov 8. juli 1949 nr. 13 om produksjon, transport og omsetning av agn (agnforsyningsloven) er en fullmaktslov som gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om produksjon og omsetning av agn. Agnforsyningsloven trådte i kraft 1. juli 1949 og hører under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Loven erstattet midlertidig lov 5. desember 1947 om produksjon, transport og omsetning av agn.

Forarbeidene til agnforsyningsloven er Ot.prp. nr. 40 (1949) Lov om produksjon, transport og omsetning av agn og Innst. O nr. 88 (1949) Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om produksjon, transport og omsetning av agn.

Det har tidligere vært gitt en rekke midlertidige lover om omsetning av agn i Norge. Den første var midlertidig lov 3. februar 1939 om omsetning av agn. Denne ble erstattet av midlertidig lov 28. januar 1943 om produksjon, transport og omsetning av agn, som så ble erstattet av midlertidig lov 5. desember 1947 om produksjon, transport og omsetning av agn. Ettersom erfaringene med de midlertidige agnforsyningslovene var positive, tilsluttet Stortingsflertallet seg en varig lov om agnforsyning, se Innst. O. nr. 88 s. 113.

Formålet med loven er å sikre en rasjonell og forsvarlig agnforsyning, jf. § 1 første ledd første punktum. For å oppnå dette formålet kan departementet i medhold av loven gi bestemte samvirkeforetak enerett på agnproduksjon og omsetning av agn til fiskere, jf. § 1 første ledd nr. 1 og 2. Regulering av produksjon og omsetning av agn er slik et virkemiddel for å sikre fiskere tilgang til agn til stabile og rimelige priser og for å sikre kontroll med agnforsyningen, se Ot.prp. nr. 40 (1949) s. 1–2 og Ot.prp. nr. 29 (1937) Om lov om omsetning av agn s. 2 til tidligere midlertidig lov 3. februar 1939 om omsetning av agn.

Forskriftskompetansen etter lovens § 1 er benyttet i forskrift 5. februar 1954 nr. 2 om omsetning m.v. av agn. Etter forskriften må all omsetning i Nordland, Troms og Finnmark av fersk og frosset agnsild, agnmakrell, akkar og lodde som skal brukes som agn, skje gjennom Fiskernes Agnforsyning. Det innebærer at Fiskernes Agnforsyning har enerett på omsetningen av disse agntypene. Omsetning av de omfattede agntypene utenfor Fiskernes Agnforsyning er straffbart, jf. § 6. Det er pr. oktober 2026 ikke gitt bestemmelser om omsetning og produksjon av agn utenfor Nordland, Troms og Finnmark.

Fiskernes Agnforsyning har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet ansvar for å administrere de årlige agnkvotene. Agnkvotene avsettes fra totalkvotene i de årlige kvotereguleringene som fastsettes i medhold av lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). I 2026 ble det avsatt 750 tonn norsk vårgytende sild (jf. forskrift 19. desember 2025 nr. 2844 § 2), 350 tonn sei (jf. forskrift 19. desember 2025 nr. 2826 § 2) og 1300 tonn makrell (jf. forskrift 19. desember 2025 nr. 2821 § 2) av totalkvotene til agn. Oppdragene med fangst og innfrysing av disse agntypene fordeles etter en anbudsprosess som administreres av Fiskernes Agnforsyning.

Fiskernes Agnforsyning er et samvirkeforetak, jf. lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova). Samvirkeforetak er sammenslutninger som har som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser, jf. samvirkelova § 1 andre ledd. Vedtektene til Fiskernes Agnforsyning (ikke digitalt tilgjengelig) bestemmer at alle registrerte fiskere som er agnforbrukere, kan bli medlem. Etter vedtektene skal Fiskarlaget Nord, Nordland Fylkes Fiskarlag, Fiskarlaget Midt-Norge og Norges Fiskarlag ivareta medlemmenes interesser. Minst en representant fra disse organisasjonene skal sitte i foretakets styre.

Det er flere ordninger med samvirkeforetak som gis enerett på bestemte deler av omsetningen innenfor fiskerinæringen. Etter lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) skal førstehåndsomsetningen av viltlevende marine ressurser skje gjennom godkjente fiskesalgslag. Fiskesalgslagene skal være samvirkeforetak som består av fiskere og organisasjoner av fiskere, jf. fiskesalslagslova § 4 første ledd. I medhold av forskrift 20. desember 2013 nr. 1665 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar er det opprettet fem fiskesalgslag organisert som samvirkeforetak.

Handelen med fisk og fiskeprodukter er underlagt egne regler i protokoll 9 til EØS-avtalen, jf. artikkel 20. Etter artikkel 4 nr. 2 i protokoll 9 er EØS-landene forpliktet til å endre lovgivning som gjelder markedsordningen i fiskerisektoren, for å ikke vri konkurransen. Forskrifter som fastsettes i medhold av agnforsyningsloven, må derfor utformes innenfor rammene av artikkel 4 nr. 2. I forhandlingene frem mot EØS-avtalen kom partene til enighet om at det i hovedsak var samsvar mellom omsetningsordningene i fiskerisektoren i Norge og prinsippene i EUs regelverk om markedsordningen i fiskerisektoren. På denne bakgrunn konkluderte departementet med at norsk lovgivning om omsetning av fiskerivarer hovedsakelig kunne opprettholdes, se Ot.prp. nr. 96 (1991–92) s. 1.