Lov 20. juni 2025 nr. 57 om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven) erstatter lov 20. desember 2016 nr. 106 om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven). Det materielle innholdet i stortingsgodtgjørelsesloven er i stor grad videreført, men loven har fått en ny systematikk og oppbygning, og språket er modernisert. Loven har også fått enkelte nye bestemmelser, herunder en formålsbestemmelse (§ 1) og en uttrykkelig hjemmel for behandling av personopplysninger (§ 30).

Loven har endret tittel fra «lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter» til «lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter». Lovens tittel reflekterer at den regulerer langt flere ytelser enn representantenes faste godtgjøring. Ordet «ytelse» dekker, i tillegg til rene utbetalinger, også refusjoner og naturalytelser med økonomisk verdi.

Loven bygger på forslag fra Representantordningsutvalget, som ble oppnevnt etter at media høsten 2021 satte søkelys på pendlerboligordningen, og uheldige enkeltsaker kom frem i offentligheten. Utvalget leverte 2. mai 2022 «Delrapport til Stortingets presidentskap fra Utvalget for ekstern gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter», Dokument 18 (2021–2022). I delrapporten la utvalget frem forslag til seks overordnede og styrende hovedprinsipper utvalget mente burde gjelde for stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Utvalget presiserte at de seks prinsippene skulle ligge til grunn for gjennomgangen av ordningene i den endelige rapporten. I tillegg ble ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for avtroppende representanter foreslått avviklet. Stortinget vedtok 23. november 2023 å avvikle de to ordningene. Forarbeidene til endringen er Innst. 39 L (2023–2024) fra Stortingets presidentskap.

Utvalget leverte sin endelige rapport – Dokument 18 (2022–2023) – 31. januar 2023. Som et utgangspunkt var utvalget av den oppfatning at de økonomiske ordningene ikke er for omfattende eller sjenerøse. På en rekke områder foreslo derfor et enstemmig utvalg å videreføre gjeldende regelverk. Blant endringsforslagene utvalget fremmet, var strengere krav til tilknytning til boligen på hjemstedet for å få pendlerbolig og innstramminger i etterlønnsordningen.

Forarbeidene til loven er Innst. 529 L (2024–2025) Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven).

De viktigste endringene i loven er at den tidligere ordningen med etterlønn er avviklet. Representanter kan i stedet søke om omstillingsytelse i maksimalt seks måneder – etter at de først har mottatt fratredelsesytelse i tre måneder (som tidligere). Man må ha vært representant i to perioder for å kvalifisere til å motta omstillingsytelse. Loven har også fått tydeligere regler for avkorting av kapitalinntekter ved fratredelsesytelse og omstillingsytelse.

Regler om pendlerbolig, som tidligere var regulert i retningslinjer, er tatt inn i loven. For å ha rett på pendlerbolig er kravene til boligen på hjemstedet skjerpet. Skattemessig bosted må være minst 40 kilometer i kjøreavstand fra Stortinget. Det følger av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling av skatteloven § 3-5-1 at boligen på hjemstedet må være en fullverdig bolig (minimum 35 kvadratmeter, låsbar, innlagt vann og avløp) som disponeres eksklusivt gjennom et reelt eie- eller leieforhold.

Loven trådte i kraft 1. oktober 2025.

Presidentskapet vedtok 12. juni 2025 med hjemmel i § 3 retningslinjer til utfylling av lovens bestemmelser. Disse fikk virkning fra 1. oktober 2025.