Forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) gir nærmere regler knyttet til driften av akvakulturvirksomhet. Akvakulturdriftsforskriften er hjemlet i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven), lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Forskriften hører under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Både Fiskeridirektorat, Mattilsyn og Statsforvalter er gitt tilsyns- og vedtaksmyndighet.

Bestemmelsene i akvakulturdriftsforskriften gjelder enhver akvakulturvirksomhet i hele verdikjeden, uavhengig av driftsform, og uavhengig av geografisk plassering, enten det er på land, i ferskvann eller i sjø, men likevel innenfor én nautisk mil utenfor grunnlinjene, jf. akvakulturdriftsforskriften § 2. Havbruk til havs utenfor denne grense vil falle utenfor. Forskriften omfatter ikke havbeite, fangstbasert akvakultur eller levendelagring av villfanget fisk, jf. akvakulturdriftsforskriften § 3.

Akvakulturdriftsforskriften er relativt detaljert og gjenstand for jevnlige endringer. Blant annet skjedde vesentlige endringer gjennom forskrift 2. februar 2024 nr. 166 om endring i akvakulturdriftsforskriften i forbindelse med nytt forurensningsregelverk for havbruk.

Driftskravene i akvakulturdriftsforskriften er i første rekke begrunnet i fiskehelse og velferd samt miljøhensyn, jf. akvakulturdriftsforskriften § 1. I akvakulturdriftsforskriften § 5 er det gitt et generelt krav om at driften til enhver tid skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. Øvrige driftskrav i forskriften må ses som spesialregler som presiserer det nærmere innhold i dette overordnede forsvarlighetskravet. Akvakulturdriftsforskriften § 5 er samtidig en materiell bestemmelse, og forvaltningen kan gripe inn med virkemidler ved brudd på forsvarlighetskravet i seg selv. Akvakulturdriftsforskriften § 5 er med i opplistingen i forskrift 20. desember 2013 nr. 1675 om reaksjoner, sanksjoner med mer ved overtredelse av akvakulturloven § 7 bokstav d.

Akvakulturdriftsforskriften oppstiller flere tekniske krav. Disse må ses i sammenheng, og suppleres med, andre reguleringer inntatt i særlig forskrift 22. august 2022 nr. 1484 om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEK23) og forskrift 19. juni 2017 nr. 941 om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk. Et sentralt formål med de tekniske krav er å forebygge rømming, som igjen skal ivareta miljøhensyn, men de tekniske krav skal også ivareta hensynet til akvakulturdyrene selv, sjøtrafikken og hensynet til de som utfører arbeider tilknyttet akvakulturanlegget. Flere av reglene i akvakulturdriftsforskriften skal også ivareta hensynet til dyrehelse og miljøhensyn. Det er blant annet gitt driftsmessige regler om tillatt fisketetthet i produksjonsenhetene, håndtering og stell av fisk, fôring, flytting og avlivning. I akvakulturdriftsforskriften kapittel 4 gis sentrale regler om driftsplan. Reglene om driftsplan er viktig for den aktive oppfølgingen av akvakulturdrift og innebærer at planlagt drift med jevne mellomrom skal søkes godkjent hos myndighetene. I samme kapittel er det gitt omfattende regler om løpende miljøundersøkelser knyttet til påvirkningen fra driften. Disse ble vesentlig endret i 2024.

Videre er aktørene gjennom akvakulturdriftsforskriften underlagt omfattende plikter knyttet til planlegging, journalføring, rapportering og egenkontroll. Pliktene må blant annet suppleres med forskrift 19. mars 2004 nr. 537 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur). Disse reglene er fra et myndighetsperspektiv viktig for å få informasjon om virksomhetens etterlevelse av lovgivningen. Krav og vilkår for drift er kombinert med regler om overvåkning, kontroll og sanksjoner fra myndighetenes side. Myndigheten er i den forbindelse delt mellom Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Statsforvalter, jf. akvakulturdriftsforskriften § 67. Det foreligger noe rettspraksis knyttet til brudd på bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften, se blant annet HR-2019-1111-U, HR-2015-103-A og LG-2014-63692.

Det kan gis dispensasjon fra nærmere angitte bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften forutsatt at det foreligger et særlig tilfelle og slik dispensasjon ikke vil stride med EØS-avtalen eller Norges internasjonale forpliktelser for øvrig, jf. akvakulturdriftsforskriften § 68.

Fiskeridirektoratet har på sine hjemmesider publisert merknader til enkelte bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften, som i hovedsak svarer til merknadene som fulgte av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratets høringsnotat datert 11. september 2020 knyttet til revidering av forurensingsregelverket for akvakultur i sjø. Merknader er opplysende og oppfattes å gi uttrykk for myndighetenes forståelse av forskriften. Flere av bestemmelsene i akvakulturdriftsforskriften er også omtalt i blant annet Bjørn-Ivar Bendiksen og Halfdan Mellbye, Akvakulturloven. Lovkommentar, Universitetsforlaget, 2024, Halfdan Mellbye, Rettslig regulering av norsk akvakultur, Universitetsforlaget, 2018 og Eirik Wold Sund og Oscar Vegheims lovkommentarer til akvakulturloven, Karnov.