Lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) hører under Finansdepartementet (FIN). Loven trådte i kraft 1. januar 2014.

Tjenestepensjonsloven ble utredet og innført for å sikre arbeidstakere en tjenestepensjonsordning som et supplerende produkt til innskuddspensjon og foretakspensjon. Loven etablerte en ny forsikringsbasert tjenestepensjonsordning som var godt tilpasset hovedprinsippene i ny folketrygd, og hvor man samtidig unngikk soliditetsmessige og økonomiske utfordringer som heftet ved ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger etter foretakspensjonsloven. Pensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven omtales som hybride pensjonsordninger, da disse ordningene kombinerer egenskaper fra både innskuddspensjon og foretakspensjon

I opptjeningstiden ligner hybridpensjon mest på innskuddspensjon. Sparingen er en prosent av lønn, men ulikt fra innskuddspensjon er det høyere sparing for kvinner enn for menn for å sikre en like høy alderspensjon for kvinner og menn.

Pensjonsbeholdningen kan forvaltes med investeringsvalg. Den avkastning som oppnås årlig, tilføres da pensjonsbeholdningen din og øker den fremtidige alderspensjonsytelsen. Om lag 40 prosent av hybridordningene har investeringsvalg (Finans Norges tall pr. 31. desember 2024). Øvrige ordninger forvaltes med kollektiv forvaltning. Pensjonsleverandøren avgjør hvordan pengene skal forvaltes, og stiller en årlig nullgaranti som sikrer at pensjonsbeholdningen ikke synker i verdi. Bedriften kan velge om den vil garantere for en årlig regulering i henhold til lønnsvekst.

Ordningene med investeringsvalg har mange felles trekk med innskuddspensjonsordninger, men skiller seg fra innskuddspensjon på flere sentrale områder. Hybrid pensjon gir ofte rett til livsvarig alderspensjonsytelse, alderspensjonsytelsen er kjønnsnøytral, arbeidsgiver betaler fremtidige kostnader for administrasjon dersom du fratrer og får utstedt et pensjonsbevis (men du har ikke rett til å få med deg opptjent hybridpensjon dersom du fratrer før du har vært ansatt gått 12 måneder), pensjonistene får videreført medlemskapet i pensjonsordningen og får dekket sine kostnader, og dersom du dør, arves pensjonskapitalen av resten av forsikringskollektivet (dødelighetsarv).

Pensjonsordninger som oppfyller tjenestepensjonslovens krav, gir arbeidsgiver rett til skattefradrag etter lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt (skatteloven) § 6-46 tredje ledd.

Tjenestepensjonsloven, lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) og lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) utfyller hverandre ved å tilby ulike typer pensjonsordninger som arbeidsgivere kan velge mellom, avhengig av bedriftens og arbeidstakernes behov. Disse tre lovene har en rekke sammenfallende bestemmelser. Foretakspensjonsloven kom først av disse tre, og foretakspensjonslovens forarbeider, NOU 1998: 1 Utkast til lov om foretakspensjon og Ot.prp. nr. 47 (1998–99) Lov om foretakspensjon, vil normalt være naturlige kilder å lete i.

Flere av bestemmelsene i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) kapittel 3 samt forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) er relevante for pensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven.

Sentrale forarbeider

Forarbeidene til tjenestepensjonsloven gir innsikt i lovens formål og hvordan loven skal forstås. Banklovkommisjonen utredet et utkast til lovregler om tjenestepensjon i NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. Finansdepartementet foreslo betydelige endringer i Banklovkommisjonens forslag. Regjeringens forslag om nye lovregler ble fremmet for Stortinget i Prop. 199 L (2012–2013). På grunn av de betydelige endringene er lovproposisjonen som et utgangspunkt enklere å finne frem i enn Banklovkommisjonens utredning. Tjenestepensjonsloven fikk i 2016 et nytt kapittel 8 om uførepensjon, som erstattet reglene om uførepensjon i foretakspensjonsloven kapittel 6. Disse reglene ble utredet av Banklovkommisjonen i NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger. Regjeringen fulgte opp med lovforslag i Prop. 42 L (2014–2015).

Sentrale forskrifter

Loven har én forskrift, forskrift 27. juni 2014 nr. 885 til tjenestepensjonsloven.

Endringslover og ikrafttredelser

Tjenestepensjonsloven har gjennomgått flere endringer siden den ble innført. For eksempel da pensjon fra første krone ble innført, jf. lov 22. desember 2021 nr. 164 om endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter).