Oversikt

Lovens fulle tittel er lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Den ble satt i kraft i sin helhet 1. januar 2009, jf. kgl.res. 12. desember 2008 nr. 1355. Loven hører under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Havressurslova avløste i hovedsak lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (saltvannsfiskeloven) og representerte en utvidelse, modernisering og harmonisering av fiskerilovgivningen i samsvar med folkerettslige forpliktelser under De forente nasjoners havrettskonvensjon av 10. desember 1982 (havrettskonvensjonen), De forente nasjoners havrettskonvensjon om bevaring og forvaltning av vandrende fiskebestander og langtmigrerende fiskebestander av 4. august 1995 (FN-avtalen om fiske på det åpne hav), konvensjonen om biologisk mangfold av 5. juni 1992 (biomangfoldkonvensjonen), folkerettslige forpliktelser relatert til urbefolkning og lokale rettigheter og andre retningslinjer for ansvarlig ressursforvaltning utviklet i regi av noen av disse traktatene.

Loven er en vid fullmaktslov som etablerer et rammeverk for å fastsette nærmere regler om bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser (inkludert vern av marine økosystemer) og det tilhørende genetiske materialet i forskrifter. Dette kan være regler om hva og hvor mye som kan fiskes, fangstes eller tas ut av ressursene, hvor og hvordan aktiviteten kan foregå, samt hvordan kontrollen med ressursuttaket og øvrig regler fastsatt i og etter loven skal organiseres og håndheves. Loven har også bestemmelser om retten til ressursene samt hvilke prinsipper og grunnleggende hensyn som skal vektlegges ved forvaltningen av ressursene.

Loven må ses i sammenheng med lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), som regulerer hvem som kan delta i kommersielt fiske og fangst, og på hvilke vilkår. Loven må også ses i sammenheng med reguleringen av omsetningen av viltlevende marine ressurser, i første hånd etter lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova).

To andre sentrale lover er lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone (territorialfarvannsloven) og lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomiske soneloven) som, med folkerettslig grunnlag i havretten, fastsetter sentrale grenser for norsk jurisdiksjon i havområder. Økonomiske soneloven hjemler også reguleringen av utlendingers fiske, fangst og annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i den økonomiske sonen.

Havressurslova må også ses i sammenheng med formålsparagrafen (§ 1) og de alminnelige bestemmelsene om bærekraftig bruk i kapittel II i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Dette er bestemmelser som supplerer havressurslova ved vurderinger og beslutninger om høsting og uttak av ressurser.

Sentrale forarbeider er Innst. O. nr. 45 (2007–2008) Innstilling fra næringskomiteen om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova), Ot.prp. nr. 20 (2007–2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og Havressurslovutvalgets utredning i NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. Havressursloven (utvalget ble ledet av Harald L. Grønlien).

Endringslover

Siden ikrafttredelsen har havressurslova vært endret ved 15 endringslover. Flere gjelder mindre tilpasninger i forbindelse med endring av, samt tilpasning til, andre lover. Av mer prinsipielle og omfattende endringer kan nevnes endringslov 21. september 2012 nr. 66, der hensynet til samisk bruk ved tildeling av ressursene ble tydeliggjort (nytt sjette ledd i § 11), og det ble gitt hjemmel til å opprette en rådgivende fjordfiskenemnd (ny § 8 b). Endringsloven trådte i kraft 1. januar 2013, jf. kgl.res. 21. september 2012 nr. 913. Dette var tiltak i oppfølgingen av Kystfiskeutvalget for Finnmarks utredning i NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark (utvalget ble ledet av Carsten Smith).

En utvidelse av strafferamme, endring av sanksjonsbestemmelser og flytting av enkelte bestemmelser fra lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven) til havressurslova ble gjort gjennom endringslov 31. mai 2013 nr. 24. Endringsloven trådte i kraft 1. januar 2014, jf. kgl.res. 31. mai 2013 nr. 540. Videre innebar endringslov 16. juni 2017 nr. 73 noen endringer i reguleringen av turistfiske, da det ble inntatt lovhjemmel til å pålegge virksomheter plikt til å gi opplysninger om fiske fra sjø fra deres virksomhet samt registering av virksomheten (endring i § 22 femte ledd). I samme endringslov ble flere bestemmelser flyttet fra fiskeriforbudsloven til havressurslova, og fiskeriforbudsloven ble opphevet. Endringsloven trådte i kraft 1. juli 2017, jf. kgl.res. 16. juni 2017 nr. 747.

Flere endringer med betydning for det som gjerne omtales som kvotesystemet i kommersielle fiskerier, ble gjort gjennom lov 5. mars 2021 nr. 7 om endringar i deltakerloven og havressurslova (endringar i kvotesystemet). Bakgrunnen for disse endringene henger tett sammen med politiske diskusjoner om hvordan fremtidens kvotesystem skal innrettes, som har pågått i rundt ti år. Det ligger mange elementer i disse diskusjonene, men kort oppsummert gjelder det særlig fremtidens rammer for kvotefordeling mellom ulike fartøygrupper (ressursfordeling), hvordan fartøy skal inndeles i grupper og få sin tilmålte kvote i ulike fiskerier, hva som skal skje når såkalte strukturkvoter utløper etter 20 og 25 år, hvordan de mindre fartøyene (under 11 meter) kan få bedre økonomiske rammevilkår, og om det skal innføres noen form for ressursrentebeskatning.

Mange av diskusjonene startet med flere forslag til endringer fra et offentlig utvalg i NOU 2016: 26 Et fremtidsrettet kvotesystem, som ble avgitt 14. desember 2016 (gjerne omtalt som Eidesen-utvalget). Oppfølgingen av forslagene fra Eidesen-utvalget ble lagt frem i Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring. Denne meldingen omtales gjerne som Kvotemelding 1.0. Stortingets flertall ga imidlertid ikke sin støtte til flere av forslagene, men noen endringer i kvotesystemets innretning ble fulgt opp i lovendringene i lov 5. mars 2021 nr. 7. I dette ligger for det første endringer i havressurslova, herunder at avsetning og tildeling av visse typer kvoter skal skje gjennom såkalte kvotefaktorgrupper (gjennom endring av §§ 11 og 12), samt innføring av en ny hjemmel for å etablere kvoteutvekslingsordninger (gjennom en vesentlig endring av § 14). For det andre ble det gjort flere endringer i deltakerloven, herunder en omlegging til en felles fiskeritillatelse, som skal erstatte dagens system med deltakeradganger for kystfartøy og konvensjonelle havfiskefartøy og konsesjoner for øvrige havfiskefartøy, samt innføring av en felles regel om kvotefaktorer som danner grunnlaget for den årlige kvotefordelingen til fartøyene. Se mer om endringene i Prop. 137 L (2019–2020).

Noen av de mindre endringene i endringslov 5. mars 2021 nr. 7 ble satt i kraft fra 1. januar 2022, jf. kgl.res. 17. desember 2021 nr. 3629. De mer prinsipielle endringene i havressurslova og deltakerloven omtalt over er pr. mars 2026 ikke satt i kraft. En av årsakene til dette er trolig at det i etterkant av Kvotemelding 1.0 har vært en videre prosess for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak i Innst. 243 S (2019–2020), som gjelder de øvrige rammevilkårene for fiskeflåten.

Etter en runde med flere høringer ble Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling lagt frem for Stortinget i januar 2024. Denne meldingen omtales gjerne som Kvotemelding 2.0. En omfattende liste med anmodningsvedtak støttet av ulike fraksjoner følger av Innst. 264 S (2023–2024). Vedtakenes betydning for havressurslova omtales i notene til de bestemmelsene som er relevante, men grovt sett støttet stortingsflertallet visse omfordelinger i torskefiskeriene til fordel for kystfiskegrupper, etablering av en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meters hjemmelslengde, gjeninnføring av trålstigen og sildestigen (godt etablerte fordelingsnøkler mellom fartøygrupper innen torske- og sildefiskerier) og hjemmelslengde som gruppeinndeling av kvotegrunnlaget for kystfiskeflåten, at strukturkvotegevinstene skal fordeles med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (den såkalte modell X, som Norges Fiskarlag foreslo og støttet som et kompromissforslag) og innføring av eierskapsbegrensninger i ulike fiskerier. I tillegg ble det bedt om videre utredning av en god del andre problemstillinger.

Andre lovendringer er lov 21. april 2023 nr. 6 om endringar i havressurslova m.m. (administrativ inndraging og tilgang til opplysningar i Folkeregisteret). Prinsipielt viktig her var en endring av hjemmelsgrunnlaget i loven for å inndra fangst administrativt, slik at det kan klargjøres i forskrift hvilke lovbrudd bestemmelsen skal gjelde for. Endringsloven ble satt i kraft 21. april 2023, jf. kgl.res. 21. april 2023 nr. 527.

Senest er det blitt gjort endringer gjennom lov 6. juni 2025 nr. 29 om endringer i havressurslova (hjemmel for Fiskeridirektoratet til å beslaglegge og destruere eller avhende umerket fiskeredskap). Det ble i lovendringen vedtatt et endret femte ledd i § 46, som gir Fiskeridirektoratet hjemmel til å beslaglegge og destruere eller avhende umerket fiskeredskap. Formålet med endringen er å forenkle arbeidet med å håndtere ulovlig fiskeredskap for både Fiskeridirektoratet og politiet, se mer i Prop. 45 L (2024–2025). Endringslov 6. juni 2025 nr. 29 trådte i kraft 1. januar 2026, jf. kgl.res. 6. juni 2025 nr. 963.

Forskrifter

Det er pr. mars 2026 fastsatt 125 sentrale forskrifter i medhold av havressurslova. En god del av disse er midlertidige forskrifter som regulerer høstingen av spesifikke fiskerier i et reguleringsår (derfor primært midlertidige årlige forskrifter). Dette er også forskrifter som i stor grad endres flere ganger i løpet av kalenderåret i tråd med utviklingen i fiskeriene. Antallet forskrifter og endringsforskrifter som fastsettes årlig i medhold av havressurslova, kan normalt komme opp i 200–300. Andre forskrifter som utfyller bestemmelser om forvaltning og kontroll av høsting og uttak av viltlevende marine ressurser, er fastsatt i permanente forskrifter. Noen sentrale og mer permanente forskrifter er:

• forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare

• forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten

• forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten

• forskrift 20. mai 2009 nr. 534 om omregningsfaktorer fra produktvekt og antall til rund vekt

• forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften)

• forskrift 12. mars 2010 nr. 390 om inndraging av fangst og bruk av inndregne midlar

• forskrift 1. juli 2011 nr. 755 om regulering av fiske for å beskytte sårbare marine økosystemer

• forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven

• forskrift 6. mai 2014 nr. 607 om landings- og sluttseddel (landingsforskriften)

• forskrift 8. januar 2016 nr. 8 om beskyttelse av korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet

• forskrift 23. desember 2021 nr. 3910 om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften)

Flere av disse forskriftene omtales i notene til de relevante bestemmelsene i havressurslova.

Juridisk litteratur

Det har de senere årene kommet til juridisk litteratur som tar for seg regler i havressurslova spesielt. Fremveksten av, og hovedelementene i, det rettslige rammeverket for kommersielle fiskerier i Norge er beskrevet og analysert teoretisk og normativt i doktorgradsavhandlingen til Guri Hjallen Eriksen fra 2022, Fisheries legislator approach (FLA). A framework for developing sound and coherent fisheries legislation – a Norwegian case with a Canadian outlook (avgitt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo). Svein Kristian Arntzen beskriver og vurderer dagens kvotesystem og fremveksten av dens hovedelementer, blant annet opp mot et rettferdighetskonsept, i boken Kvotesystemet 2022, Universitetsforlaget, 2023. Videre er også Karnov Lovkommentarer til deltakerloven av Jørgen Anton Stubberud, sist oppdatert i august 2024, sentrale for å forstå flere av havressurslovas bestemmelser og hvordan kvotesystemet samlet sett fungerer.

Noen doktorgradsavhandlinger med havrettslige og miljørettslige perspektiver som i noen grad behandler rammeverket for forvaltningen av viltlevende marine ressurser under norsk jurisdiksjon, er:

- Lena Schøning, A critical assessment of the contribution of integrated ocean management to protection of the marine environment. A combined study of the premises and compatibility of integrated approaches to ocean management with the demands of the management objective of protecting the marine environment, UiT Norges arktiske universitet, 2021.

- Froukje Maria Platjouw, Environmental law and the ecosystem approach. Maintaining ecological integrity through consistency in law, Routledge, 2016.

- Irene Vanja Dahl, Norsk fiskerijurisdiksjon overfor utenlandske fiskefartøyer, Universitetet i Tromsø, 2009.

En introduksjon til de miljørettslige prinsippene i havressurslova er gitt i «The greening of Norwegian fisheries legislation» av Tore Henriksen i Arctic Review on Law and Politics, nr. 1 2010 s. 131–157. En lignende oversikt er gitt i «Prinsippene om føre var og økosystemtilnærming – hvilken betydning har lovfestingen for marin ressursforvaltning?» av Tore Henriksen og Ingvild Ulrikke Jacobsen i boken Pro Natura. Festskrift til Hans Christian Bugge på 70-årsdagen 2. mars 2012, redigert av Inge Lorange Backer, Ole Kristian Fauchald og Christina Voigt, Universitetsforlaget, 2012 s. 227–248.

En oversiktspreget vurdering av havressurslova som en del av norsk havforvaltning er gitt i «Har vi de rettslige redskapene som trengs for en god forvaltning av våre havområder?» av Hans Chr. Bugge i boken Forsker og formidler. Festskrift til Erik Magnus Boe på 70-årsdagen 17. april 2013, redigert av Hans Petter Graver, Ida Hjort Kraby og Marius Stub, Universitetsforlaget, 2013 s. 65–87. Forholdet mellom naturmangfoldloven og havressurslova er omtalt i Hans Chr. Bugge, Lærebok i miljøforvaltningsrett, 5. utgave, Universitetsforlaget, 2019. En introduksjon til redskapsregulering i norske yrkesfiskerier er gitt i «Redskapsregulering i norske yrkesfiskerier i et framtidsrettet klimaperspektiv» av Guri Hjallen Eriksen i Kritisk juss, nr. 2–4 2024 s. 199–212.

En generell oversikt over tillatelses- og kvotesystemet i fiskerilovgivningen er gitt i «Tillatelser til kommersielt fiske» av Eirik Wold Sund og Tore Fjørtoft i Tidsskrift for forretningsjus, nr. 1 2018 s. 23–106, i «Tildeling og overdragelse av fisketillatelser og fiskekvoter» av Senad Saric i MarIus, nr. 498 2018 og i «Fiskekonsesjoner og rettigheter» av Vidar Landmark i Arctic Review on Law and Politics, nr. 2 2011 s. 184–198. Se også en vurdering av sentrale elementer i kvotesystemet i «Konsesjonsordningar og kvotesystem som regulering av tilgang til opne ressursar – privatisering eller regulering?» av Ernst Nordtveit i boken Pro Natura. Festskrift til Hans Christian Bugge, Universitetsforlaget, 2012 s. 346–368.

Svein Kristian Arntzen tar for seg noen utvalgte fiskerirettslige problemstillinger med relevans for havressurslova i

• «Volstad-saken – et fyr langs leden?» i Kritisk juss, nr. 2 2016 s. 98–117

• «Å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna» i boken Rettsvitenskap under nordlys og midnattssol, redigert av Trude Haugli, Gunnar Eriksen og Ingvild Ulrikke Jacobsen, Fagbokforlaget, 2018 s. 11–25

• «Tidsuavgrensede fisketillatelser i kystfiskeflåten?» i Kritisk juss, nr. 2 2017 s. 61–83

• «‘Just let sleeping dogs lie?’ – Om forskjellsbehandlingen i kystfartøygruppen og Grunnloven § 98» i Lov og Rett, nr. 3 2015 s. 133–153

Se mer om fiskerimyndighetens ressurskontroll og bruken av straff i «Fiskerikriminalitet – del 1» av Lars Fause i Tidsskrift for strafferett, nr. 1 2008 s. 3–26 og «Fiskerikriminalitet – del 2» av Lars Fause i Tidsskrift for strafferett, nr. 2 2008 s. 139–160.