Lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Det følger av lovens § 36 at tilsynsmyndighetene er Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB), kommunestyret og andre myndigheter som Kongen eventuelt delegerer myndighet til. Imidlertid er det kun direktoratet som i dag fungerer som sentral tilsynsmyndighet, idet loven kun gjelder for Svalbard. For Fastlands-Norge ble loven erstattet 2. juli 2002 da lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) trådte i kraft, jf. kgl.res. 14. juni 2002 nr. 536. Bakgrunnen for at loven ble erstattet, var at daværende Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i 1994 gjennomførte et forprosjekt som avdekket svakheter og begrensninger i dagjeldende regelverk, noe som førte til at de anbefalte en revidering av flere lover.

Med unntak av lovens § 3 første ledd, som trådte i kraft 1. april 1978, trådte hele loven i kraft for Fastlands-Norge 1. april 1977, jf. kgl.res. 18. mars 1977. For Svalbard trådte loven først i kraft 1. januar 1988, jf. kgl.res. 30. oktober 1987 nr. 841.

Lovens forarbeider er Ot.prp. nr. 29 (1973–74), Innst. O. nr. 33 (1973–74), Besl. O. nr. 36 (1973–74), forhandlinger i Odelstinget for perioden 1973–74 (s. 555–565) og forhandlinger i Lagtinget for perioden 1973–1974 (side 206).

Som «eksplosiv vare» regnes ikke eksplosiv gass, men sprengstoff (nitroglyserin, nitriocellulose, trinitrotoluen, hexogen, dynamitt og nitratsprengstoff), krutt (røksvakt krutt og svartkrutt), tennmidler (unntatt tennmidler som faller inn under ammunisjon), ammunisjon (patroner bestående av prosjektil, hylse, drivladning og tennmiddel, hylser av enhver art forsynt med ladning eller tennmiddel, prosjektiler forsynt med ladning, sporlys eller tennmiddel, håndgranater, bomber, raketter og miner samt lys-, brann- og røkbokser), pyroteknisk vare (fyrverkeri, pyroteknisk leketøy, fyrstikker og lys-, røk og brannsatser eller andre pyrotekniske satser) og andre eksplosiver, jf. § 2. Dersom det er tvil om en vare skal regnes som eksplosiv, eller hvilket hovedslag en vare skal regnes til, avgjøres spørsmålet av departementet, jf. § 2 tredje ledd.

Loven omfatter enhver håndtering av eksplosivene (tilvirkning, oppbevaring, transport, innførsel, utførsel, handel, bruk, tilintetgjøring mm.). Formålet med loven er å sikre at all håndtering skjer under forhold som medfører minst mulig risiko for ulykker og uhell, jf. Ot.prp. nr. 28 (2001–2002) punkt 2.4.

Loven etablerer de materielle kravene og de administrative ordningene som er nødvendige for å sikre at enhver befatning nevnt ovenfor skjer på en lovlig og betryggende måte, jf. Ot.prp. nr. 28 (2001–2002) punkt 2.4. Som eksempel nevnes at loven oppstiller et omfattende system med tillatelser og godkjenninger fra tilsynsmyndighetenes side.

Loven utfylles av en rekke forskrifter. Se blant annet forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften), forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) og forskrift 10. juli 1995 nr. 684 om avgift på enkelte farlige stoffer, anlegg og innretninger som omfattes av lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Lovens bestemmelser må også tolkes i sammenheng med forskrift 20. august 1993 nr. 815 om brannvern på Svalbard.