Forskrift 16. februar 2018 nr. 236 om standardisert inntektstaperstatning til barn er fastsatt ved kgl.res. 16. februar 2018 med hjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) § 3-2 a, fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet og utarbeidet i departementet ved Lovavdelingen. Forskriften utfyller skadeerstatningslovens regler om erstatning for fremtidig inntektstap ved personskade hos barn. Ordningen gjelder skadelidte som var under 19 år på skadevirkningstidspunktet, jf. skadeserstatningsloven § 3-2 a første ledd. Forskriften betegnes i det følgende som barneerstatningsforskriften. Den standardiserte inntektstaperstatningen til barn omtales heretter som barneerstatningen.

Reglene om barneerstatning ble innført ved lov 18. desember 2015 nr. 124, som ga nye bestemmelser i skadeserstatningsloven § 3-2 a. Lovendringen bygger på en lovteknisk løsning hvor de konkrete erstatningsbeløpene fremgår av tabeller fastsatt i forskrift. Regelverket har sin bakgrunn i forslaget til nye barneerstatningsregler i NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning. Utvalgets forslag til lovendringer og tilhørende forskrifter ble sendt på høring 12. juni 2012 med høringsfrist 15. desember 2012. Forskriften om standardisert inntektstaperstatning til barn fastsetter erstatningstabeller i samsvar med forutsetningene i Prop. 110 L (2014–2015) og Innst. 50 L (2015–2016). Departementet fulgte opp hovedlinjene i Personskadeerstatningsutvalgets forslag i NOU 2011: 16, men ikke på alle punkter. Ved presiseringen av regelverket er det derfor i utgangspunktet proposisjonen som danner det sentrale tolkningsgrunnlaget. Samtidig viser proposisjonen på en rekke punkter tilbake til utvalgets utredning, og på flere områder gir drøftelsene i NOU-en mer konkretisert veiledning om bakgrunnen for og forståelsen av de løsningene som senere ble fulgt opp i lov og forskrift.

Barneerstatningsforskriften gir en nærmere regulering av barneerstatningen gjennom fem bestemmelser, der lovens normalordning bygger på en såkalt «tofasemodell». Første fase gjelder overgangserstatningen for inntektstap frem til og med det året skadelidte fyller 21 år, jf. forskriftens § 1. Den andre fasen gjelder erstatningen for tiden etter dette tidspunktet. Denne reguleres i forskriftens § 2 og § 3, som gjelder henholdsvis aldersjustering ved fremskutt oppgjør og beregning av erstatning i tilfeller hvor skadelidte ikke oppfyller vilkårene for uføretrygd. Forskriftens § 4 gir regler om en alternativ oppgjørsmodell ved lavere grader av varig medisinsk invaliditet, mens forskriftens § 5 inneholder regler om ikraftsetting og overgang.

Pr. mai 2026 foreligger det begrenset rettspraksis om barneerstatningsforskriften. Det finnes imidlertid enkelte avgjørelser fra lagmannsrettene, se til illustrasjon LG-2025-26880, LB-2024-43663 og LG-2023-4488-1, som alle gjaldt seksuelle overgrep. I tillegg foreligger det enkelte avgjørelser fra Sivilrettsforvaltningen. Noen av disse gir et visst tolkningsbidrag. Et eksempel er VEM-2025-11739, som gjelder forståelsen av overgangsreglene i forskriftens § 5 ved suksessive skadepåføringer i en barnevernssak. Avgjørelsen omtales nærmere i note 2 til § 5.

Det foreligger noe juridisk litteratur om den nye barneerstatningen og mindre om barneerstatningsforskriften. Hovedlinjene i regelverket er fremstilt av Morten Kjelland i Erstatningsrett – en lærebok, 3. utg., Universitetsforlaget, 2023 punkt 12.7.3. Barneerstatningsreglene omtales også i Viggo Hagstrøm og Are Stenvik, Erstatningsrett, 2. utg., Universitetsforlaget, 2019 punkt 12.4. I tillegg finnes artikler i tidsskriftlitteraturen, blant annet Cecilie Haukalid, «Valg av utmålingsregel der barn påføres skade før og etter fylte 16 år», Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 2020 nr. 4 s. 276–282, Ivar André Holm, «Nye regler for standardisert barneerstatning og voldsoffererstatningsordningen», Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 2018 nr. 2–3 s. 186–192, Anne Marie Frøseth, Bjarte Askeland, «Proporsjonalt ansvar i norsk rett?», Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 2016 nr. 1 s. 3–6 samt Bjarte Askeland, «Standardisert personskadeerstatning», Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett, 2011 nr. 4 s. 225–227.