Forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) gir nærmere regler og krav til spesiell tillatelse for å drive ervervsmessig fiske og fangst med trål, reketrål, ringnot eller seinot, eller drive ervervsmessig fangst av hval, sel eller snøkrabbe, jf. lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) kapittel III og konsesjonsforskriften § 1-1 første ledd. Forskriften hører under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Spesiell tillatelse er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for deltakelse i nevnte fiskerier. I tillegg er det krav til ervervstillatelse, jf. deltakerloven kapittel II og forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften). Kravet til spesiell tillatelse gjelder typisk for havfiskeflåten. For kystflåten gjelder et krav til deltakeradgang, se deltakerloven § 21 og de årlige deltakerforskriftene. For en oversikt over tillatelsessystemet se blant annet Svein Kristian Arntzen, Kvotesystemet 2022, Universitetsforlaget, 2023, Eirik Wold Sund og Tore Fjørtoft, «Tillatelser til kommersielt fiske», Tidsskrift for forretningsjus, 2018 s. 23–106 og Vidar Landmark, «Fiskerikonsesjoner og rettigheter», Arctic Review on Law and Politics, 2011 s. 184–198.

Konsesjonsforskriftens krav til spesiell tillatelse for ulike fiskerier skiller dels på fartøyutforming (havfiskefartøy, jf. § 1-1), dels på redskap (trål, reketrål, ringnot og seinot) og dels på art (snøkrabbe, hval, sel). Formålet med konsesjonskravet er å kontrollere og sette rammer for deltakelsen i de ulike fiskeriene.

En spesiell tillatelse gis fartøyets eier for ett bestemt fartøy, jf. deltakerloven § 15. Ved blant annet salg eller utskiftning av fartøy må det søkes og tildeles ny konsesjon, se konsesjonsforskriften § 1-4. Leiefartøyordningen inntatt i konsesjonsforskriften § 1-7 gir viktige tidsbegrensede unntak fra hovedregelen i deltakerloven § 15 i tilfeller av forlis, havari eller kontrahering av nybygg. Se Nærings- og Fiskeridepartementets instruks datert 8. januar 2018 med retningslinjer for leiefartøyordningen.

For flere av de ulike typer spesiell tillatelse er det gitt regler om eierkonsentrasjon. Formålet med slike regler er å hindre at kvoter innenfor den enkelte gruppe samles på for få hender. For eksempel kan ikke én eier inneha seitråltillatelser som til sammen utgjør mer enn 30 prosent av gruppekvoten. De fleste rederier eies gjennom foretak, og i konsesjonsforskriften § 1-6 er det gitt nærmere regler om tilordning av kvote ved vurderingen av forskriftens eierkonsentrasjonsterskler.