Innledning

Forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) hører under Finansdepartementet (FIN).

Finansforetaksforskriften gir utfyllende bestemmelser til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Formålet med finansforetaksloven er å bidra til finansiell stabilitet, se lovens § 1-1.

Finansforetaksforskriften gjelder for foretak og virksomhet som er omfattet av finansforetaksloven, se forskriftens § 1-1. Finansforetakslovens virkeområde og definisjoner følger av finansforetaksloven henholdsvis §§ 1-2 og 1-3, mens det er gitt unntak fra loven i lovens § 1-6. Begrepet «finansforetak» er et sentralt koblingsord for foretak som er omfattet av finansforetaksloven, og dette begrepet omfatter blant annet banker og forsikringsforetak. For mer informasjon om dette og forholdet til annen lovgivning på finansmarkedsområdet vises det til stjernenoten til finansforetaksloven.

Finansforetaksloven § 1-7 første ledd gir hjemmel for Finansdepartementet til å fastsette nærmere regler til gjennomføring, utfylling og avgrensning av finansforetaksloven. Denne forskriftshjemmelen supplerer de mer konkrete forskriftshjemlene som er inntatt i enkeltbestemmelser i loven, og kan blant annet benyttes til å gjennomføre EU/EØS-rettsakter i norsk rett. Finansforetaksloven § 1-7 første ledd gir videre hjemmel til å fastsette nærmere krav til finansforetak ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet, som blant annet gir adgang til å fastsette makrotiltak ut fra hensynet til finansiell stabilitet, slik som reglene gitt i forskrift 9. desember 2020 nr. 2648 om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften). Det vises til spesialmerknadene til § 1-7 i Prop. 125 L (2013–2014) samt punkt 4.4 i proposisjonen om forholdet mellom lov og forskriftsregulering.

Finansforetak var tidligere regulert i en rekke ulike lover og forskrifter, som senere ble samlet i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Om dette vises det til stjernenoten til finansforetaksloven. Finansforetaksforskriften samlet en rekke tidligere enkeltstående forskrifter til en «samleforskrift» for finansforetaksloven. Enkelte større forskrifter ble likevel videreført parallelt med finansforetaksforskriften. For forsikringsselskaper er det for eksempel gitt utfyllende regler til finansforetaksloven gjennom forskrift 25. august 2015 nr. 999 til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet (Solvens II-forskriften), og for banker (mv.) er det gitt utfyllende regler i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og gjennomføring av CRR/CRD-regelverket (CRR/CRD-forskriften).

Overordnet oversikt over finansforetaksforskriften:

Finansforetaksforskriften følger i all hovedsak samme struktur og oppsett som finansforetaksloven og er i likhet med finansforetaksloven delt inn i 23 kapitler med samme overskrifter som finansforetaksloven.

I det videre presenteres en overordnet og ikke-uttømmende liste over hva kapitlene i forskriften omhandler. Det vises til kapittelnotene til bestemmelsene for nærmere kommentarer.

Forskriftens kapittel 1 omhandler formål, virkeområde og definisjoner. Kapittelet tar for seg sentrale unntak fra finansforetaksloven knyttet til blant annet finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet og betalingstjenester.

Kapittel 2 og 3 omhandler virksomhetskrav og konsesjonsbehandling. Kapitlene både utfyller og gjør unntak fra finansforetakslovens bestemmelser, særlig for betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger samt for plattformer for lånebasert folkefinansiering. For forsikringsforetak er det inntatt regler om forsikringsklasser (som tidligere var regulert i forskrift 1. juni 1990 nr. 431) og som gjennomfører Solvens II-regelverket, jf. direktiv 2009/138/EF (Solvens II-direktivet).

Kapittel 4 og 5 gir nærmere regler om norske finansforetaks virksomhet i utlandet og utenlandske finansforetaks virksomhet i Norge.

Kapittel 6 omhandler kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Kapittelet detaljerer blant annet krav til innhold i søknader om erverv av kvalifiserte eierandeler samt andre meldeplikter for målselskaper og ved avhendelse av kvalifiserte eierandeler.

Kapittel 7 til 9 omhandler ulike krav knyttet til finansforetaks selskapsforhold, slik som godkjennelse av vedtekter og krav til selskapsorganer og styrings- og kontrollorganer samt regler som gjelder tillitsvalgte og ansatte.

Kapittel 10 og 11 utfyller finansforetakslovens bestemmelser om egenkapital og fremmedkapital. I kapitlene gis nærmere regler om blant annet eierandelskapital for sparebanker og regler for obligasjoner med fortrinnsrett og for gjennomføring av EUs verdipapiriseringsforordning, forordning (EU) 2017/2402.

Kapittel 12 utfyller finansforetakslovens bestemmelser om foretaksendringer og inneholder blant annet detaljerte regler om overdragelser av forsikringsporteføljer.

Kapittel 13 utfyller lovens bestemmelser om finansforetaks virksomhet, herunder unntak fra krav om risikoutvalg.

Kapittel 14 utfyller finansforetakslovens bestemmelser om kapital- og soliditetskrav, og inneholder regler om kapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern, samt kapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak.

Utfyllende regler om finansforetakslovens godtgjørelsesregler er gitt i kapittel 15.

Kapittel 16 gir nærmere regler om forholdet til kunder og markedsføring, herunder regler om produktpakker, sammensatte produkter og bankers kontanthåndtering, og utfyllende bestemmelser om etterutdanning og kvalifikasjonskrav for ansatte.

Kapittel 17 gir nærmere regler om finanskonsern og samarbeidsavtaler. Kapittel 18 har overskriften «Virksomhet i finanskonsern, konsolidering mv.» Finansforetaksloven § 18-7 gir Finansdepartementet hjemmel til å fastsette nærmere krav til virksomheten i finanskonsern. Finansforetaksforskriften kapittel 18 har pr. september 2026 imidlertid ingen bestemmelser. Nærmere regler om virksomhet i finanskonsern og konsolideringsregler følger imidlertid av CRR/CRD-forskriften (forskrift 22. august 2014 nr. 1097), Solvens II-forskriften (forskrift 25. august 2015 nr. 999) og forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper (forskrift 18. desember 2015 nr. 1764), alle blant annet gitt med hjemmel i finansforetaksloven § 18-2.

Utfyllende regler om innskuddsgaranti, garantiordninger i forsikring og soliditets- og solvenssvikt er gitt i kapittel 19 til 21.

Kapittel 22 om sanksjoner har ingen bestemmelser. Kapittel 23 om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser slår fast at forskriften gjelder fra 1. januar 2017. Det er pr. september 2026 ingen aktive overgangsbestemmelser.

Sentrale endringsforskrifter:

Finansforetaksforskriften har vært endret en rekke ganger. Under listes kun de mest sentrale og omfattende endringsforskriftene.

• Forskrift 19. desember 2018 nr. 2144. Endringene omfattet hovedsakelig kapital- og soliditetskrav, herunder minstekrav til konvertibel gjeld.

• Forskrift 15. februar 2019 nr. 147. Endringene omfattet hovedsakelig særregler og unntak for betalingstjenestevirksomhet.

• Forskrift 19. desember 2019 nr. 2111. Forskriften inkorporerte EUs kapitalkravsforordning (forordning (EU) nr. 575/2013). Det ble samtidig med endringene i CRR/CRD-forskriften gjort større endringer i finansforetaksforskriftens bestemmelser om kapitalkrav.

• Forskrift 17. januar 2020 nr. 61. Forskriften gjennomførte direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet).

• Forskrift 24. juli 2025 nr. 1556. Forskriften gjennomførte blant annet forordning (EU) 2017/2402 (verdipapiriseringsforordningen).

Viktige forarbeider (ikke uttømmende liste):

Forskrifter har, til forskjell fra lover, i liten grad forarbeider i tradisjonell forstand som begrunner og forklarer de enkelte bestemmelsene. Dette gjør forarbeidssituasjonen annerledes enn for en lover.

Finansforetaksforskriften er vedtatt av Finansdepartementet etter et høringsnotat som er utarbeidet av Finanstilsynet. Høringsnotatet er dermed det mest omfattende forarbeidsdokumentet til forskriften. I tillegg er høringsinnspillene viktige rettskildefaktorer ettersom enkelte av de foreslåtte reguleringene i høringsnotatet ikke ble vedtatt av Finansdepartementet i foreslått form. Videre er høringsnotatene til endringsforskriftene viktige for tolkingen av endringsbestemmelsene.

Forarbeidene som er særlig relevante for tolkningen av finansforetaksforskriften, er dermed Finanstilsynets høringsnotat 18. desember 2015 om forslag til forskrifter til finansforetaksloven mv. og de forskjellige høringssvarene til notatet.

Sammen med finansforetaksforskriften publiserte Finansdepartementet også et vedlegg 1 med merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriften. Vedlegget gir tidvis nyttige avklaringer knyttet til bestemmelsenes historikk og formål.

Det nevnes for ordens skyld at lovforarbeidene til finansforetaksloven selvsagt også er relevante rettskilder for å klarlegge reguleringene i finansforetaksforskriften. Det vises til stjernenoten til finansforetaksloven for en oversikt over sentrale lovforarbeider.

Aktuelle EØS-regelverk:

Finansmarkedsområdet og norsk regulering er i stor grad påvirket av EØS-forpliktelser. For mer informasjon om aktuelle EØS-regler for finansforetaksforskriften vises det til stjernenoten til finansforetaksloven.

Juridisk litteratur mv.:

Det er foreløpig ingen juridisk litteratur som alene omhandler finansforetaksforskriften. For relevant juridisk litteratur om finansforetaksloven vises det til stjernenoten til finansforetaksloven.