Forskrift 22. oktober 2024 nr. 2546 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatforskriften) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Advokatforskriften regulerer kompetansekrav for å få advokatbevilling, krav til organisering av advokatvirksomhet, grunnleggende krav til advokater, krav til advokaters sikkerhetsstillelse, krav til behandlingen av klientmidler, regnskaps- og revisjonskrav, tilsyns- og disiplinærordningen, forvalterordningen, rettigheter og plikter for jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, godkjenning av utenlandsk juridisk utdanning, advokatvirksomhet i Norge på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling og utmåling og renter for overtredelsesgebyr.

Det følger av § 72 om ikraftsetting at alle bestemmelsene med unntak av § 16 andre ledd og § 23 trådte i kraft 1. januar 2025. Se nærmere om ikraftsetting i § 72 og kommentarene til denne bestemmelsen.

I § 73 er det gitt overgangsregler for

• advokatkurs

• kravet om etterutdanning for advokater

• advokaters plikt til å stille sikkerhet

• krav om å sende egenerklæring med revisoruttalelse til Advokattilsynet for internadvokater som oppbevarer klientmidler

• plikten til å stille sikkerhet og betale bidrag for personer som yter fritt rettsråd etter rettshjelploven

• personer som var under utdanning i Storbritannia 31. desember 2019

Se nærmere om overgangsreglene i § 73 og kommentarene til denne bestemmelsen.

Bestemmelsene i advokatforskriften er hjemlet i lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven), lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) og lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). Ved kgl.res. 11. oktober 2024 ble Kongens myndighet etter advokatloven §§ 43 og 53, tvisteloven § 3-3 og straffeprosessloven § 95 delegert til Justis- og beredskapsdepartementet.

Enkelte av forskriftsbestemmelsene er vedtatt med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (rettshjelploven) § 2 og lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 220. Disse lovbestemmelsene er hjemmel for opphevelse av forskrift 9. oktober 1997 nr. 1087 om adgang til å yte fritt rettsråd for juridiske kandidater som utøver rettshjelpvirksomhet og forskrift 4. juni 1997 nr. 589 om praksis som rettsfullmektig i Trygderetten som vilkår for å få advokatbevilling, se advokatforskriften § 72 andre ledd og kommentarene til denne bestemmelsen.

Advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025, med unntak av § 24, § 41 tredje ledd og § 42 andre ledd andre punktum, jf. forskrift 11. oktober 2024 nr. 2461. Det er gitt overgangsregler i advokatloven § 73. Forskrift 11. oktober 2024 nr. 2451 om advokatlovens anvendelse for Svalbard trådte også i kraft 1. januar 2025, jf. forskriftens § 2.

Pr 1. mars 2025 har Advokattilsynet gitt retningslinjer om etterutdanningskravet og praksiskravet ved søknad om advokatbevilling.

Før advokatloven og advokatforskriften trådte i kraft 1. januar 2025, var regler om advokater og rettshjelpere inntatt i kapittel 11 i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) og forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 (advokatforskriften 1996).

Sentrale forarbeider

Sentrale forarbeider til advokatloven er

• NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

• Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 12. august 2020 – forslag om innføring av krav om at eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten advokatbevilling må ha hederlig vandel og ikke må anses uskikket

• Prop. 214 L (2020–2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)

• Prop. 61 L (2023–2024) Endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.)

• Innst. 234 L (2021–2022) Innstilling fra justiskomiteen om Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)

• Innst. 392 L (2023–2024) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.).

Det sentrale forarbeidet til advokatforskriften er Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 29. september 2023 – forslag til endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.) og ny advokatforskrift. Fordi forskriften er vedtatt av Justis- og beredskapsdepartementet, finnes det ikke noen kongelig resolusjon med merknader til forskriftsbestemmelsene.

Relevante konvensjoner og internasjonale forpliktelser

Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser av betydning for reguleringen i advokatforskriften. Dette gjelder hovedsakelig EØS-rettslige forpliktelser.

Advokatforskriften gjennomfører blant annet bestemmelser i følgende direktiver:

• Rådsdirektiv 77/249/EØF av 22. mars 1977 med henblikk på å lette den faktiske gjennomføring av advokaters adgang til å yte tjenester (advokattjenestedirektivet) er inntatt i EØS-avtalen vedlegg VII nr. 2. Advokattjenestedirektivet får anvendelse på EØS-advokaters virksomhet som utøves i form av midlertidige tjenesteytelser. Formålet med direktivet er ifølge fortalen å gjøre det enklere for EØS-advokater å utøve advokatvirksomhet i en annen medlemsstat. Se Prop. 214 L (2020–2021) punkt 9.1.2. Se også advokattjenestedirektivet med kommentarer i EU-Karnov.

• Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/5/EF av 16. februar 1998 om lettelse av adgangen til å utøve advokatyrket på permanent grunnlag i en annen medlemsstat enn staten der den faglige kvalifikasjonen er ervervet (advokatdirektivet) er inntatt i EØS-avtalen vedlegg VII nr. 2a. Advokatdirektivet omfatter både selvstendig næringsdrivende EØS-advokater og EØS-advokater som utøver virksomhet som lønnsmottakere, jf. artikkel 1 nr. 3. Midlertidig tjenesteyting omfattes altså ikke. Dette fremgår også uttrykkelig av artikkel 1 nr. 4, som avgrenser mot aktiviteter som faller inn under advokattjenestedirektivet. Det følger av artikkel 1 nr. 1 i direktivet at direktivets formål er å lette adgangen til å utøve advokatyrket på permanent grunnlag i egenskap av selvstendig næringsdrivende eller som lønnsmottaker i en annen medlemsstat enn staten der den faglige kvalifikasjonen er ervervet. Av fortalen fremgår det at direktivet også har til formål å gjøre det lettere for advokater å oppnå vertsstatens advokattittel. I tillegg til å sikre retten til permanent praksis under hjemstatens advokattittel skal direktivet være et alternativ til yrkeskvalifikasjonsdirektivet når det gjelder muligheten for å integreres i vertsstatens profesjon. Se Prop. 214 L (2020–2021) punkt 9.1.2.

• Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) er inntatt i EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet kommer til anvendelse for EØS-advokater som ønsker å søke om norsk advokatbevilling, og personer med utenlandsk juridisk utdanning som ønsker å søke om å benytte tittelen «jurist» i Norge. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjelder i utgangspunktet for alle yrker hvor det er spesifikke kvalifikasjonskrav for å utøve yrket. Direktivet inneholder prosessregler for hvordan en yrkesutøver skal få sine yrkeskvalifikasjoner godkjent i en annen stat. Det følger av fortalen at direktivet ikke gjelder anvendelsesområdene til advokattjenestedirektivet og advokatdirektivet. Dette innebærer at advokattjenestedirektivet og advokatdirektivet gjelder for personer som ønsker å utøve advokatvirksomhet under hjemstatens tittel, som gjesteadvokat eller på permanent basis. Se Prop. 214 L (2020–2021) punkt 9.1.2. Se også yrkeskvalifikasjonsdirektivet med kommentarer i EU-Karnov.

Advokattjenestedirektivet, advokatdirektivet og yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjelder også for Sveits, jf. vedlegg K tillegg III til avtale om endring av konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001.

Overenskomst av 24. oktober 1990 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk samarbeidsmarked for personer med yrkeskompetansegivende, høyere utdannelse av minst tre års varighet er en avtale om anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner. Overenskomsten tilsvarer i stor grad reglene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Avtalen har særlig betydning for Grønland og Færøyene, som ikke er EØS-stater.

Norge har også inngått flere frihandelsavtaler som omfatter advokattjenester. Den mest omfattende avtalen er frihandelsavtalen av 8. juli 2021 mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia, som også omfatter godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.