Forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret (andre arter-forskriften) gir nærmere regler om tildeling, endring og opphør av akvakulturtillatelse til en rekke akvakulturarter utenom laksefisk.

Det er et krav om individuell akvakulturtillatelse for å drive med akvakultur, og slik tillatelse kan enten oppnås ved tildeling eller ved overføring fra en som allerede er innehaver, jf. akvakulturloven § 4. Akvakulturloven kapittel II, og særlig §§ 6 og 7, gir generelle vilkår for tildeling av akvakulturtillatelse og hjemmel til å fastsette nærmere regler om dette i forskrift. Slike nærmere regler om tildeling, endring og opphør av tillatelse til akvakultur er, for respektive arter, gitt gjennom henholdsvis laksetildelingsforskriften (forskrift 7. november 2022 nr. 1929), andre arter-forskriften (forskrift 22. desember 2004 nr. 1799), havbeiteforskrifta (forskrift 28. august 2003 nr. 1110) og forskrift om fangstbasert akvakultur (forskrift 15. desember 2014 nr. 1831).

Virkeområdet til andre arter-forskriften er negativt avgrenset i § 2. Den gjelder ikke artene laks, ørret og regnbueørret, som i stedet reguleres av laksetildelingsforskriften. Den gjelder heller ikke fangstbasert akvakultur eller levendelagring av villfanget fisk, som er regulert av annet regelverk. Og heller ikke akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap, som reguleres av havbeiteforskrifta. Forskriften vil etter dette omfatte annen akvakultur som blant annet akvakultur av torsk, røye, kveite, krabbe, kråkebolle, blåskjell, tang og tare, jf. eksemplifiseringen i NOU 2023: 23 s. 38. En viktig begrensning er videre at det ikke kan gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer, eller som ikke tidligere har forekommet naturlig i området, jf. § 4 første ledd andre punktum. Fiskeridirektoratet kan imidlertid dispensere fra forbudet mot fremmede organismer, jf. § 21.

På samme måte som etter laksetildelingsforskriften er tillatelsene inndelt etter stadier i produksjonen. For andre arter skilles det primært mellom tidlige og senere livsstadier, men det skilles også mellom settefisk, matfisk og stamfisk, se blant annet §§ 4, 5 og 8. Tillatelsessystemet skiller også mellom stedet for akvakulturtillatelsen, det være seg ferskvann, i sjø og på land, men skillet er ikke like fremtredende som etter laksetildelingsforskriften. Utover dette er det ikke gitt egne tillatelser til særlige formål slik som for laksefisk, se laksetildelingsforskriften kapittel 6. Det tildeles for eksempel ikke egne forskningstillatelser til andre arter, og slik forskning må i så fall skje knyttet til en ordinær tillatelse. Tillatelseskapasiteten for ulike tillatelser avgrenses på ulik måte. For fisk vil avgrensningskriteriet være MTB-systemet (maksimal tillatt biomasse), mens for akvakultur av bløtdyr, krepsdyr og pigghuder vil avgrensning skje på annen måte, som for eksempel dekar eller antall, jf. andre arter-forskriften kapittel 3. Tillatelser til akvakultur av laksefisk består av to elementer som kan omtales som henholdsvis selskapstillatelse, som gir rett til produksjon av en bestemt mengde fisk, og en lokalitetstillatelse, som gir rett til å drive akvakultur på et konkret område. For annen akvakultur enn laksefisk dras det imidlertid ikke tilsvarende skille mellom de to elementene, men dette er foreslått endret, se NOU 2023: 23 s. 135. Nærings- og fiskeridepartementet har pr. august 2024 NOU-en og høringsinnspillene til behandling.

I motsetning til hva som gjelder for akvakulturtillatelser til laksefisk, tildeles akvakulturtillatelser for andre arter av myndighetene løpende etter søknad, uten antallsbegrensning og plikt til å svare vederlag. Det forekommer imidlertid at det innføres stans i muligheten til å søke om nye tillatelser.

Fiskeri- og kystdepartementets har gitt merknader til andre arter-forskriften (11. oktober 2006, sist revidert og godkjent 11. juni 2007), og disse er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets hjemmesider. Flere av bestemmelsene i andre arter-forskriften, og tilknyttede bestemmelser i akvakulturloven, er også omtalt i blant annet Bjørn-Ivar Bendiksen og Halfdan Mellbye, Akvakulturloven, Universitetsforlaget, 2024, Halfdan Mellbye, Rettslig regulering av norsk akvakultur, Universitetsforlaget, 2018 og i Eirik Wold Sund og Oscar Vegheims lovkommentarer til akvakulturloven, Karnov.