Redaksjonell note

Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Loven trådte i kraft 1. juli 2002, jf. kgl.res. 14. juni 2002 nr. 536, og opphevet lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer og lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. De to førstnevnte lovene gjelder likevel fortsatt for Svalbard. Se brann- og eksplosjonsvernloven §§ 45 og 46.

Det følger av forarbeidene at de tre tidligere lovene ble ansett for å være umoderne og uhensiktsmessige med henblikk på en effektiv forvaltning. Lovene var i stor grad preget av sikkerhetstenkningen fra den gang de ble vedtatt – på midten av 60-tallet – og var ikke tilpasset den internasjonale utviklingen. Se NOU 1999: 4 kapittel 1.

I Ot.prp. nr. 28 (2001–2002) fremmet Arbeids- og administrasjonsdepartementet forslag til en ny og samlet lov. Forslaget bygget på anbefalingene som ble gitt i NOU 1999: 4. I Innst. O. nr. 45 (2001–2002) sluttet komiteen seg til de foreslåtte endringene. Deretter ble loven vedtatt i mai 2002, jf. Besl. O. nr. 50 (2001–2002), Odelstingsvedtak 7. mai 2002 og Lagtingsvedtak 28. mai 2002 (sak nr. 3).

Loven er endret en flere ganger. Se som eksempel lov 20. desember 2019 nr. 95, 30. april 2003 nr. 27, 19. juni 2009 nr. 84 og 20. juni 2003 nr. 45. Loven ble senest endret ved lov 7. mai 2021 nr. 34 (i kraft 1. juni 2021).

I Prop. 52 L (2014–2015) foreslo Justis- og beredskapsdepartementet lovendringer i brann- og eksplosjonsvernloven §§ 9, 10, 13, 20 a og 42 for å tilrettelegge for implementeringen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 98/2013 om markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver. Forordningen pålegger alle EU/EØS-stater å etablere restriksjoner i tilgangen til stoffer og stoffblandinger som kan benyttes til å produsere eksplosiver. Videre pålegges medlemsstatene å etablere et nasjonalt kontaktpunkt som kan motta meldinger om mistenkelige transaksjoner av slike stoffer. Se Prop. 52 L (2014–2015) kapittel 1. I Innst. 198 L (2014–2015) ble endringsforslagene støttet, og i Lovvedtak 64 (2014–2015) ble endringene vedtatt.

Det følger av § 1 at lovens hovedformål er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser.

Det er gitt en rekke sentrale forskrifter med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. Se blant annet forskrift 15. juni 2017 nr. 844 om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften), forskrift 17. desember 2015 nr. 1710 om brannforebygging, forskrift 2. juni 2015 nr. 588 om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver og forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. På bakgrunn av at Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge opp EUs Seveso III-direktiv (2012/18/EU), er det også gitt en sentral forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. Se forskrift 3. juni 2016 nr. 569 (storulykkeforskriften). Du kan lese mer om Seveso III-direktivet på europalov.no.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er sentral tilsynsmyndighet. Direktoratet skal sikre etterlevelse av regelverket, med den hensikt å styrke samfunnssikkerheten og forebygge ulykker. Myndigheten ble for første gang delegert fra departementet ved forskrift 1. september 2003 nr. 1161. Det er senere gitt flere delegeringsvedtak. Se forskrift 12. september 2003 nr. 1135, 19. september 2003 nr. 1847, 19. desember 2003 nr. 1593, 3. januar 2007 nr. 238, 2. mars 2010 nr. 353 og senest 1. juni 2015 nr. 580. Videre følger det av brann- og eksplosjonsvernloven kapittel 7 at kommunene også på enkelte områder skal føre tilsyn. I tillegg ble det 1. januar 2004 opprettet et Petroleumstilsyn som skal føre tilsyn med sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø samt ivareta oppgaven som koordinerende myndighet for HMS-myndighetene for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og enkelte petroleumsanlegg på land (Kårstø, Kollsnes, Sture, Tjeldbergodden, Mongstad, Melkøya og Slagentangen). Se forskrift 19. desember 2003 nr. 1592.

Det er avsagt flere rettsavgjørelser med henvisning til brann- og eksplosjonsvernloven. Se som eksempel Høyesteretts dom 9. desember 2019 (HR-2019-2297-A), der domfelte i lengre tid hadde oppbevart eksplosive stoffer i sin bolig, og forholdet var tilstrekkelig alvorlig til at det falt under både straffeloven § 190 annet ledd og straffebestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven. Se videre Rt. 2012 s. 65, der et anlegg for rensing av avfall mottok store mengder bensin uten å ha tillatelse til det, og en prosess for rensing, som ikke hadde vært forsøkt tidligere, ble anvendt uten testing på forhånd. Tanken eksploderte, og forurensning spredte seg over et stort område. Konsekvensene var fare for personer som befant seg nærmest, helseplager og betydelige materielle skader. Høyesterett kom til at det blant annet foreslå forsettlig overtredelse av brann- og eksplosjonsvernloven.

P.t. foreligger det ingen juridisk litteratur av vesentlig betydning for tolkning av lovteksten. På DSBs nettsider finnes nyttige veiledninger, kommentarer, rapporter og skjemaer. Videre finnes på europalov.no nyttig informasjon om relevante EØS- og Schengensaker. Se blant annet her om CLP-forordningen, (EF) nr. 1272/2008, om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger.