Lov 12. januar 2024 nr. 1 om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) hører under Finansdepartementet (FIN). Loven har en sentral forskrift, forskrift 26. mars 2024 nr. 541 til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1 (suppleringsskatteforskriften). Forskriften fastsettes av Finansdepartementet (FIN).

Loven er bygd opp slik at de sentrale bestemmelsene fremgår av suppleringsskatteloven, mens begrep og en rekke presiseringer av reglene hovedsakelig fremgår av forskriften.

Sentrale forarbeider til suppleringsskatteloven og -forskriften er særlig Prop. 29 LS (2023–2024) Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) ved innføring av suppleringsskatteloven og Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025 ved innføring av skattefordelingsreglene. I tillegg er det inntatt en del endringer som følge av etterfølgende arbeid med administrative veiledninger i Inclusive Framework (se nedenfor) i Prop. 1 LS (2025–2026). Det er forsøkt henvist til relevante forarbeider fortløpende i notene der det er relevant.

I tillegg til de materielle reglene i suppleringsskatteloven er både lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) og lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) sentrale lover for fastsetting og betaling av suppleringsskatt.

Suppleringsskatt er en statsskatt, og Stortinget må derfor i sitt årlige skattevedtak (stortingsvedtak 13. desember 2024 nr. 3203 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2025 (Stortingets skattevedtak)) treffe vedtak om suppleringsskatt for det kommende året, jf. Grunnloven § 75 bokstav a.

Suppleringsskatteloven er basert på OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS (Inclusive Framework) sitt modellregelverk om global minimumsbeskatning – Pilar 2 – med tilhørende kommentarer og administrativ veiledning. Regelverket knyttet til global minimumsbeskatning er nedfelt i modellregler og kommentarer til modellreglene. Disse er ytterligere presisert og videreutviklet gjennom administrative veiledninger utarbeidet av Inclusive Framework. Suppleringsskatteloven er bygget opp slik at modellreglene i all hovedsak er inntatt i suppleringsskatteloven. De tekniske bestemmelsene som følger av kommentarene eller administrativ veiledning, er hovedsakelig inntatt i suppleringsskatteforskriften. En rekke detaljerte og tekniske regler som følger av kommentarene eller administrativ veiledning, er hovedsakelig inntatt i forskriften, se forskrift 26. mars 2024 nr. 541 til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1 (suppleringsskatteforskriften).

En forutsetning for å oppnå formålet med pilar 2-reglene og suppleringsskatteloven er at reglene gjennomføres og praktiseres likt i samtlige land som velger å innføre modellregelverket. Suppleringsskatteloven med tilhørende forskrift bygger dermed på en viktig intensjon om å være i overensstemmelse med modellregelverket. For å sikre en likeartet praksis er det i forarbeidene til loven også lagt til grunn at modellreglene med tilhørende kommentarer og administrativ veiledning vil være sentrale kilder ved tolkningen av de norske reglene, se Prop. 29 LS (2023–2024) punkt 3.3.

EU vedtok et direktiv om minimumsbeskatning av store konsern i desember 2022, direktiv (EU) 2022/2523. Direktivet bygger også på Inclusive Frameworks modellregelverk. På enkelte punkter er det imidlertid gjort enkelte avvik for å hensynta EU-retten. En del av disse avvikende er også reflektert i suppleringsskatteloven, se Prop. 29 LS (2023–2024) punkt 5.2 og 6.3. Etter dette direktivet er medlemslandene forpliktet til å implementere skatteinkluderingsregelen i sin interne lovgivning i løpet av 2023, og skattefordelingsregelen i løpet av 2024. Direktivet anses ikke EØS-relevant. Administrative regler knyttet til direktivet om minimumbeskatning er inntatt i direktiv (EU) 2025/872. Heller ikke dette direktivet er EØS-relevant.